Avstandsforhold

[Gjest LonelyAngel]

Endret 23. mars 2009 av LonelyAngel

[Gjest Gjest]

Alt kan fungere.

Dere må være innstilt på det, være ekstra oppmerksomme på hverandre og gjøre det beste ut av det.

Det er ikke lett, og noen ganger er det ikke engang verdt det, men hvis du tror dette er det så får du rett og slett gjøre ditt beste.

Sørg for at kontakt med deg er noe positivt noe. Hvis du klager og syter over hvor fælt det er å være i et avstandsforhold så går det lett over til at han tror du klandrer han. Fokusere på det positive. I stedet for å tenke "vi har så lite tid sammen" tenkt "åh, jeg er så glad for den tiden vi har sammen".

Hvis du har problemer med sjalusi, hold den i sjakk så godt du kan. Mange jenter (og gutter) kjenner litt ekstra på sjalusien når de er i avstandsforhold siden de ikke kan være i nærheten å "holde øye" med kjæresten. Noen jenter har også en tendens til å bli sjalu på høyrehånda, og i et avstandsforhold så blir det jo naturlig nok litt mer fokus på onani enn ellers. Lær deg å takle det.

Ikke noe sexpress. Når man ser hverandre sjeldent så ser man frem til sex når man endelig treffes. Noen ganger blir det for mye. I det fleste tilfeller faller det naturlig, men det kan lett danne seg prestasjonsangst.

Hvorvidt det blir vanskelig og hvorvidt dere kommer til å krangle mer, det er umulig å si. Noen ganger så blir alt bedre fordi man savner hverandre. Andre ganger blir det verre.

Noen ganger finner man ut at forholdet kanskje ikke var alt det man trodde det var når man får det på avstand, og noen ganger så finner man ut at det er mye mer.

[Gjest LonelyAngel]

Alt kan fungere.

Dere må være innstilt på det, være ekstra oppmerksomme på hverandre og gjøre det beste ut av det.

Det er ikke lett, og noen ganger er det ikke engang verdt det, men hvis du tror dette er det så får du rett og slett gjøre ditt beste.

Sørg for at kontakt med deg er noe positivt noe. Hvis du klager og syter over hvor fælt det er å være i et avstandsforhold så går det lett over til at han tror du klandrer han. Fokusere på det positive. I stedet for å tenke "vi har så lite tid sammen" tenkt "åh, jeg er så glad for den tiden vi har sammen".

Hvis du har problemer med sjalusi, hold den i sjakk så godt du kan. Mange jenter (og gutter) kjenner litt ekstra på sjalusien når de er i avstandsforhold siden de ikke kan være i nærheten å "holde øye" med kjæresten. Noen jenter har også en tendens til å bli sjalu på høyrehånda, og i et avstandsforhold så blir det jo naturlig nok litt mer fokus på onani enn ellers. Lær deg å takle det.

Ikke noe sexpress. Når man ser hverandre sjeldent så ser man frem til sex når man endelig treffes. Noen ganger blir det for mye. I det fleste tilfeller faller det naturlig, men det kan lett danne seg prestasjonsangst.

Hvorvidt det blir vanskelig og hvorvidt dere kommer til å krangle mer, det er umulig å si. Noen ganger så blir alt bedre fordi man savner hverandre. Andre ganger blir det verre.

Noen ganger finner man ut at forholdet kanskje ikke var alt det man trodde det var når man får det på avstand, og noen ganger så finner man ut at det er mye mer.

Veldig bra skrevet Takk for tipsene

Endret 23. mars 2009 av LonelyAngel

[Morgause]

Jeg har to avstandsforhold bak meg og har kommet frem til at det ikke er aktuelt igjen. Dette funket ikke for meg fordi man prøver å presse inn flere ukers normalt samvær i noen få dager. Dette fører til sexpress, blant annet. Man skal jo selvsagt ha masse sex når man ser hverandre, siden det er lenge til neste gang. Om man da ikke har så veldig lyst de få dagene, så blir det lett dårlig stemning.

I tillegg ble det problemer med hvordan man skal dele opp tiden sin når man drar hjem. Man vil jo gjerne se familie, venner og i tillegg kjæresten. Det er ikke alltid like moro å komme hjem til et surt tryne som ikke likte at du dro på fest..

Det hjelper nok at dere har vært sammen en stund, riktignok. Men dette kan gå vegge veier. Kanskje litt avstand får dere til å se nye muligheter?

[Gjest Gjest]

Jeg har god erfaring med avstandsforhold, og om det blir slutt med min nåværende kjæreste (som jeg hadde dette forholde med) skal jeg aldri la oss gå igjennom det samme igjen.

Sjalusi, depresjon, rar sex, savn, innestengelse, etc etc.

Mange vil kanskje si til deg "men avstandsforhold er så fint når man ser hverandre igjen", beklager, det er bullshit. Dette er sikkert det siste du vil lese, men spør du på et forum får du desverre ærlige svar.

Det kan heller ikke sammenlignes med de som har kjærester som reiser ut i nordsjøen, for de har sine kjære hjemme i måneder om gangen.

Gjør det du kan for å unngå et avstandsforhold, og viss ikke.. ja, lykke til.. :/

[Gjest LonelyAngel]

Jeg har god erfaring med avstandsforhold, og om det blir slutt med min nåværende kjæreste (som jeg hadde dette forholde med) skal jeg aldri la oss gå igjennom det samme igjen.

Sjalusi, depresjon, rar sex, savn, innestengelse, etc etc.

Mange vil kanskje si til deg "men avstandsforhold er så fint når man ser hverandre igjen", beklager, det er bullshit. Dette er sikkert det siste du vil lese, men spør du på et forum får du desverre ærlige svar.

Det kan heller ikke sammenlignes med de som har kjærester som reiser ut i nordsjøen, for de har sine kjære hjemme i måneder om gangen.

Gjør det du kan for å unngå et avstandsforhold, og viss ikke.. ja, lykke til.. :/

Endret 23. mars 2009 av LonelyAngel

[Gjest Purple Haze]

Jeg er i et avstandsforhold, og det går helt flott, bortsett fra at vi savner og lengter veldig da.

Ser vi er omtrent i samme situasjon - jeg bor i Oppland, og kjæresten i Rogaland.

Vi ser hverandre så ofte det er praktisk mulig å få det til. Og det er like deilig hver gang.

Vi har hvert fall ikke rar sex, tvert i mot så er det fantastisk etter å ikke ha sett hverandre på en stund.

Og vi er helt klare på at avstanden ikke skal være noen hindring for oss, for dette er så rett for oss begge to.

Hvis begge virkelig vil, så klarer man alt

Lykke til

[Gjest Bastian]

Det ene avstandsforholdet jeg var i var... ikke så bra. Sexen var super den, det var ikke når vi var sammen det var problemer. Det var ellers. Hun var sjalu på alt og alle (inkludert høyrehånda som det nevnes tidligere) og det var det som ødela for oss. Hvis jeg ikke tok telefonen eller var ute og gjorde noe så ville hun ha full liste over hvem og hva jeg traff. Hvis det var damer involvert ble hun dritsur.

Hun ville vite om jeg ronka, når jeg ronka, hvem jeg tenkte på, etc.

Mesterparten av tiden tenkte jeg faktisk på henne men det trodde hun ikke på. Plutselig så ville hun at jeg skulle si ifra til henne når jeg ronka og kunne jeg ikke det så skulle jeg la være; jeg skulle vente til jeg kunne få sagt i fra. Jeg var ganske forkrøpla på den tiden seksuelt. Hun kunne lett ha ødelagt alt sammen for meg.

Det ble for mye for meg og jeg orka ikke mer. Vi hadde det bra når vi var sammen. Hadde vi ikke endt opp i et avstandsforhold hadde vi sikkert vært sammen mye lengre.

Vi var 19 og 20. Det var kanskje kjærlighet men vi var unge. Og dumme.

Det går hånd i hånd det der.

[Gjest Wind]

Jeg har god erfaring med avstandsforhold, og om det blir slutt med min nåværende kjæreste (som jeg hadde dette forholde med) skal jeg aldri la oss gå igjennom det samme igjen.

Sjalusi, depresjon, rar sex, savn, innestengelse, etc etc.

Mange vil kanskje si til deg "men avstandsforhold er så fint når man ser hverandre igjen", beklager, det er bullshit. Dette er sikkert det siste du vil lese, men spør du på et forum får du desverre ærlige svar.

Det kan heller ikke sammenlignes med de som har kjærester som reiser ut i nordsjøen, for de har sine kjære hjemme i måneder om gangen.

Gjør det du kan for å unngå et avstandsforhold, og viss ikke.. ja, lykke til.. :/

Alle trenger jo ikke å ha det som deg, da.

Vi hadde det ganske fint. Masse savn, da, men god og mye sex, masse kontakt, osv. Ble dog mye enklere med en gang vi hadde noe å se fram til, altså å flytte sammen. Så det er bare å starte nedtellinga. Og ha kontakt og ta dere tid til hverandre, gjerne over skype eller msn med webcam osv. Besøk er også veldig viktig, så start planlegging tidlig, og få tak i billigbilletter, så blir det ikke så ille.

Men selvsagt, det varierer veldig fra person til person og par til par. Lykke til uansett.

[mbi002]

Har hatt opptil flere, og aldri igjen... Men jeg har tro på at dersom det virkelig er ekte kjærlighet, og dere har rett innstilling begge to, så trenger det ikke være et problem. Se hvordan det funker for dere.

Og lykke til!

[Gjest Libuse]

Jeg og kjæresten hadde avstandsforhold et år mens jeg var på folkehøgskole. Det var tøft, men det gikk jo heldgvis bra. Veldig viktig å besøke hverandre og planlegge når det skal skje sånn at man kan gå og glede seg. Vi hadde bare kjent hverandre en måned før jeg dro, så vi var litt usikre på om vi kom til å klare det. Det hjelper nok at dere har vært sammen så lenge. Da er dere forhåpentligvis trygge på hverandre og kjenner hverandre veldig godt. Dere kan jo planlegge hvordan det skal bli etterpå. Det er veldig fint å ha noe å se fram til.

[Rosalie]

Mitt nåværende forhold begynte som avstandsforhold hvor vi treftes maks en gang i måneden. Og beklager å måtte si det, men hadde jeg visst hvor tøft det skulle bli hadde jeg aldri gått inn i forholdet. Det som gjorde at jeg og han holdt ut, var at vi visste det kun var for ett år. I hverdagen gikk det stort sett fint, men det var når det skjedde noe at det var grusomt å ikke være nær den man var glad i. Telefonsamtaler/MSN kan ikke veie opp for fysisk kontakt.

Det var også tøft at man ubevisst hadde så mange forhåpninger til de gangene man kunne treffes, og gikk ikke alt helt smooth da var det en måned til man så hverandre igjen og kunne snakke om ting ansikt til ansikt. Diskusjoner over telefon er ikke å anbefale.

[Neje:-)]

Forholdet mellom meg om min samboer startet som avstandsforhold. Og som du ser vi er sammen fremdeles:-)

Det som var vanskelig var å savne hverandre, og det å ikke kunne dele opplevelser. Og når det skjedde noe vanskelig i hverdagen (i vårt tilfelle et dødsfall) er det tungt å ikke ha kjæresten å støtte seg til. (Da trenger man å bli holdt rundt osv).

Det som var positivt var at vi har blitt eksepsjonelt gode på kommunikasjon. Siden vi bodde langt unna hverandre måtte vi prate sammen, både om morsomme ting og ting som var problematiske. Dette har gjort at vi i dag så og si ikke krangler fordi vi er flinke til å prate med hverandre og tar eventuelle problemer før de oppstår.

Så kan jeg nevne at vi bare hadde vært sammen en uke (!) før jeg flyttet 70 mil unna der han studerte. Jeg gikk på folkehøgskole, og vi så hverandre ca hver tredje/fjerde helg. I en periode gikk det til og med to måneder fordi jeg var ute og reiste.

Det som er viktig er å ha noe å se fram til, som enkelte har nevnt. Vi planla alle besøk veldig tidlig (Var jo ganske greit, jeg visste når det var hjemreisehelg på fhs). Dessuten var begge klar over at det var tidsbegrensa. Vi visste at det kun var for ett år, for da skulle jeg begynne å studere i samme by som han. Dessuten er det viktig å ikke sette livet sitt på vent. Både han og jeg opplevde masse på hver vår kant, vi festet masse hver for oss og hadde det gøy uten den andre. Uten dårlig samvittighet. Da har man jo også masse å snakke om:-) Nå er ingen av oss noe særlig sjalu, det hjelper jo.

Hvis man vil, og kjærligheten er der, så tror jeg man klarer det. Men det forutsetter selvsagt at man er innstilt på at det kan bli tøft, og ikke minst at BEGGE er innstilt på å klare det.

[mariaa]

Jeg har ganske god erfaring med det Jeg og kjæresten min (som nå er samboeren min) ble sammen sommeren 2005. Vi bodde ganske langt unna hverandre, ca. 80 mil, men så hverandre minst en langhelg i måneden. Det første året vi hadde det slik gikk vi begge på videregående (han på siste året, og jeg på andre året). Derfor hadde vi jo alle skoleferiene sammen, i tillegg til minst en langhelg i måneden. Med noen unntak selvfølgelig. Det andre året hadde han et friår fra skolen, med relativt fleksibel jobb, så han kunne reise oftere og lengre i gangen. Etter det året flyttet vi sammen, og det har vi gjort i nesten to år nå

Med oss gikk det veldig bra, og jeg tror det har mye å gjøre med at vi hadde veldig god kommunikasjon, og hadde stor tillit til hverandre. I tillegg har alle par sunt av å være litt unna hverandre og å savne hverandre, for da setter man mye mer pris på den tiden man har sammen Vi var flinke til å planlegge alle besøkene i god tid, så når et besøk var over, hadde vi allerede et nytt å se fram til. Vi visste også at dette var en periode vi måtte gjennom om vi ville være sammen, og snakket mye om hvordan ting ville bli når vi endelig kunne flytte sammen. Og sexen... Den var FANTASTISK!

Om viljen og kjærligheten er der, er alt mulig Lykke til

[Gjest Gjest_Varsia_*]

Jeg og kjæresten har vært sammen snart to år, og det har vært et avstandsforhold hele tida. Det første året så vi hverandre 2-3 ganger pr mnd, nå er det max en gang i måneden, går gjerne to mnd (fordi avstanden er større nå). Og sånn kommer det nok til å fortsette noen år til...

Tungt er det jo, men ikke uutholdelig. Det verste er å savne hverandre, men vi sliter ikke med sjalusi, kommunikasjonsproblemer, rar sex eller noe sånt, og jeg tror fint at vi overlever avstanden. Blir det noen gang slutt er det hvertfall ikke avstanden sin feil...

[Nieve]

Sjalu på høyrehånda? Høyrehånda kan ikke måle seg med sex mellom to mennesker, så det ser jeg ikke på som noe problem. Hvis junior ikke får regelmessig trening, så kan han dø. Så jeg unner kjæresten min å bruke høyrehånda når jeg selv ikke kan stille opp.

[Lissi]

Veldig bra skrevet Takk for tipsene

Tror kanskje jeg kommer til å få litt problemer med "høyrehånden" hans. I alle fall i begynnelsen, da jeg ikke er så vandt med at han gjør det.

Kommer nokk til å undre på hva han ser på å slikt.

Andre erfaringer?

Høyrehånden hans blir jo den minste trusselen!

Du altså!!

[Gjest LonelyAngel]

Høyrehånden hans blir jo den minste trusselen!

Du altså!!

Endret 23. mars 2009 av LonelyAngel

[Rosalie]

Er ikke sjalu på høyrehånden, men hva han kommer til å tenker på når han gjør det. Hører heletiden at det er meg han alltid tenker på. Men når vi flytter fra hverandre og ikke får se hverandre på lenge er jeg redd det dukker opp nye damer i hodet hans.

Men ellers tror jeg kanskje sjalusi kommer til å tre inn. Du skjønner kjæresten min har en singel kompiss i Rogaland som elsker å gå ut å drikke.

Jeg og kjæresten min har ikke pleid å gå ut så mye å drikke før, og når vi kommer til å "splittes" har jeg en følelse på at han kommer til å begynne å gå ut en del.....

Det som er det verste er jo at jeg og kjæresten min hadde nettopp en veldig dårlig periode, hvor vi var litt lei av hverandre, hvor vi krangla 24/7. Da sa han at han ikke hadde de samme følelsene som før. Og at vi kanskje ikke skulle være med hverandre så mye lengre...

Da passer det IKKE med avstandsforhold.

En annen dum ting at våre krangler oppstår som oftest på MSN eller telefon.

Are we doomed?

For å være litt slem med deg, men det kan godt hende han tenker på helt andre enn deg når dere puler, også.

for at det i det hele tatt skal være noen som helst mulighet for at dette forholdet skal overleve, må du gjøre noe med sjalusien din.

Det er hverken noe galt med å gå på byen mye, drikke ofte eller tenke på/fantasere om andre selv om man er i et forhold.

[Gjest Wind]

For å være litt slem med deg, men det kan godt hende han tenker på helt andre enn deg når dere puler, også.

for at det i det hele tatt skal være noen som helst mulighet for at dette forholdet skal overleve, må du gjøre noe med sjalusien din.

Det er hverken noe galt med å gå på byen mye, drikke ofte eller tenke på/fantasere om andre selv om man er i et forhold.

Veldig enig.

Sjalusi er ille nok i et forhold der man har nogen lunde "kontroll" på hva den andre parten gjør ...

Endret 22. mars 2009 av Wind