Frekhet og suttring

[Gjest Anonymous]

Jeg har naturligvis verdens mest fantastiske 5 åring , men sliter litt ( eller faktisk ganske mye) med frekheten til dattern vår. :cry:, og er hun ikke frekk så suttrer hun noe voldsomt.

Jeg er klar over at 5åringer svarer og er suttrete, men det jeg lurer på er hvordan takle det. Jeg synes ikke jeg gjør annent en å kjefte og smelle og be henne passe munnen sin, oppføre seg ordentlig etc.

Dette funker dårlig og da lurer jeg på om det er noen her inne som har noen gode råd.

Vil gjene presisere at hun verken banner eller kaller oss dumme etc, men det er bare sånne små frekke kommentarer og protester og utbrudd over de minste små ting.

Hun sier faktisk til meg " du er altid sinna du mamma" :cry: , og selv om jeg vet at ikke det stemmer synes jeg det er ille at hun føler det slik og at Ja jeg kjefter og smeller mye. .

Kan dere gi meg noen råd så jeg kan takle situasjonene hjemme bedre?

[Gjest Zirine]

Kan dere gi meg noen råd så jeg kan takle situasjonene hjemme bedre?

Mitt forslag er at du tenker over hvordan hjemmesituasjonen er - i sin helhet. Du fortsetter å slå ned på det du mener går langt over streken, men husk også at det er greit å "ikke høre" enkelte ting. Skal du slå ned på alt kan det bli ganske så utrivelig for alle parter.

Det er lett å vikle seg inn i en evig runddans hvor mor kjefter, unger er ekle og mor kjefter enda mer. Forsøk å gjør noen hyggelige ting sammen og tenk over hva som er grunn til å reagere på. Snakk så med henne i ro og mak - ikke BARE gi henne masse kjeft når andre er tilstede - det er nemlig endel barn som finner dette nedverdigende og reagerer med å bli enda verre.

Til sist: 5 åringer er phyton - men vips så er dem 6

[Gjest Tultes]

Skjønte at det måtte være en jente..........hvorfor er ikke gutter sånn?

Jeg sa til jenta mi at jeg ble såret og lei meg når hun svarer meg sånn, og det funka faktisk. Også bruker jeg mye tid til å fortelle hvor glad jeg er i henne og hvor mye hun betyr for meg.

Men jeg sier og ; hvis du skal være så sur så får du gå på rommet ditt til du blir blidere.

[Lindis]

Enig med Zirine

Jeg har selv en sønn på 5 år, men har mange venninner med jenter på samme alder. Det blir myyyyyyyyyye kjefting i løpet av en dag, og det er utrolig slitsomt. Men du må rett og slett velge deg ut noen "kampsaker". Med det mener jeg hva som er viktig å slå ned på og hva som er mindre viktig.

Er det små filleting, kan jeg ofte nøye meg med et blikk som sier det meste, mens jeg kanskje sier -Du? på en megetsigende måte. Da stopper sønnen min opp, og skjønner. Og så går vi videre med livet uten at det ble surmuling

Blir det kjefting, snakker jeg alltid med ham om det senere, om han forstod hvorfor mamma var så sint, og om han forstår at mamma blir lei seg når hun må kjefte. "Det er ikke noe mamma vil, men noe mamma gjør fordi hun er glad i deg, og fordi hun vil at du skal ha det fint."

Andre ting velger jeg rett og slett å overse, med den baktanken at det ikke er alvorlig, og skulle det utvikle seg får jeg slå ned på det når den tid kommer. En kan ikke klare alt heller

Lykke til

[makeløs]

Hva er det med oss jenter som gjør at vi sutrer?

Har også en jente som kan sutre noe aldeles forferdelig, mye mer enn sine brødre. Husker faktisk at jeg var sånn selv (og husker at det ikke var en god følelse..).

Sutringen hos jenta mi er værst når hun kjeder seg. Hun er veldig sosial og ulempen med dette er at hun leker dårlig alene. Og det bli (naturlig nok?) mer sutring når jeg har det travelt.

En tur pleier å hjelpe. Til standen, på butikken (gå/sykle), ut i skogen er mine forslag. Ta med en pose og samle ting som hun kan lage ting av etterpå. Da får hun kanskje andre ting å tenke på en stund i hvert fall.

[Gjest Anonymous]

Ja , jeg kan nok bli flinkere til og overse noen ting , og det med og og finne på andre ting er forsåvidt en god ide, men jeg gjør vel også det,. Vi er masse på turer, kino, stranden etc. Men dette er mest i " hverdagen" henting i bhagen, mens jeg lager middag etc.

.

Tar gjerne i mot flere råd og erfaringer. TAkk til de som har svart

[Pearl]

Jeg har sagt klart ifra til min sønn og min datter når de har sine sutre peioder at jeg ikke vil høre på dem før de snakker skikkelig til meg. Det har faktisk hjulpet veldig, spesielt på guttungen som er eldst. Jenta tar seg i det hun og ser jeg, selv om hun kun er 2,5 år. Jeg er ikke sint (som regel ikke) i stemmen, men jeg sier det veldig bestemt og så svarer jeg dem ikke når de alikevel snakker sutrete.

Når det gjelder det å være oppstanasig, er ikke det like lett. Men jeg slår ned på det kraftig hvis det er vedvarende og spesielt hvis de prøver seg med andre unger rundt. Jeg synes at det må kunne gå ann å ta ungen inn hvis den ikke lyer, eller be dem gå på rommet å tenke over oppførselen (ikke deres eget med leker og alt, men kanskje foreldre rommet)

Andre ganger setter jeg meg ned og forteller dem at ikke oppnår noe med slik oppførsel, hvis de skal være vrange og vanskelige så blir det ukoselig for alle og så blir kanskje de voksne vrange og vanskelig også etterhvert.

Men som regel er det perioder i livet til barna som heldigvis ikke er så lange, hvor de prøver ut grenser og ser hvor langt de kan gå i både det ene og det andre. Prøv å være tålmodig, tell til 20, pust ut og ro deg før du skriker ut.

Lykke til.

[Gjest celine]

Joa, gutter er sånn, de også..... :-?

Har en på nesten fem og han er rene tordenværet innimellom, frekk som flatlusa kan han også være også DEN sutringa hvis han må gjøre noe han ikke vil helt selv... :veldigsur:

Ellers er han en heeeerlig unge! Vi blir stort sett enige, for han er egentlig en fornuftig og tenksom unge. Han har også en stor ulempe; nemlig det at uansett hvor sta han er, så er jeg staere! Også går det jo an å prate om ting... Gir meg veldig sjelden før det kommer en saklig uttalelse. Han kan jo hvis han vil!

Merk: Jeg slår ikke ned på alt! Men en viss porsjon folkeskikk forventer jeg faktisk at man skal ha når men er snart fem...