Første ordentlige krangelen

[Gjest Gjest_vimsa_*]

Snufs, da har jeg hatt min første ordentlig krangelen med kjæresten min. Har vært sammen i snart 8 år, så er kanskje på tide?? Er ikke det at vi ikke har vært uenige før, men begge er litt sånn at om det ikke er virkelig viktig for meg, så lager jeg ikke noe bråk ut av det.

I en lengere periode har det vært ett hælvete på jobben til min kjære, han har jobbet sykt mye og når han kommer hjem er han stresset, sur og sliten. Som følge av alt arbeidet har han fått søvnproblemer og stresshode pine, noe som ikke akkurat hjelper på stemmningen og humøret. Han pleier ikke å jobbe så mye, men de har ett prosjekt som skal være ferdig til påske, og plutselig så sluttet han andre som han gjorde prosjektet sammen med, og det var ingen tilgjengelige med rett kompetanse så da ble det dobbelt på han. Men det er over til etter påske og i påsken har sjefen hans spandert en uke i solen på oss, som takk for insatsen. Da får vi nok ladet batteriene og hatt tid til hverandre igjen. Er derfor jeg også bare i denne perioden har tatt ekstra ansvar i forhold til husarbeid, klesvask, matlaging, lufting av hunden osv. Fordi jeg vet det er midlertidig.

Men samtidig så er det vontd å helst ikke skulle prate til kjæresten din, å bli avvist hver gang man prøver å ta initativ til sex, å ikke gjøre noe sammen en å dele seng og se på samme tv. Men har ikke mast på han og latt han være for seg selv. Han har også en fritidsaktivitet han liker å drive med, og jeg har oppmuntret han til å få til det noen ganger i denne perioden, selv om jeg vet han er utslitt etter på. Men da vet jeg at han klarer å koble ut jobben for noen timer. Jeg husker ikke sist vi var på kino, ute å spiste, med venner eller noe, og jeg savner det jo.

Så i dag skulle han plutselig på byen med gutta og jeg ble drit sur. Ikke fordi han skal ut med gutta. Både han og jeg går ut med vennene våres med jevne mellomrom uten problemer. Vanligvis setter jeg pris på en lørdagskveld alene hjemme. Men i dag ble jeg så såret. Såret over at han plutselig er i litt bedre form og velger å bruke den tiden og energien på å dra på fylla med vennene sine enn å finne på noe med meg. Er sikkert teit av meg, men føler meg så jævla nedprioritert og vil bare ha litt tid med kjæresten min. ER det så mye å forlange?? Vet at når han drar ut med disse gutta så blir det ordentlig fyllkule og da er hele søndagen også ødelagt for hans del. Jeg reiser bort med jobben på mandag og blir borte over en uke, så det var liksom i dag vi kunne finne på noe. Sa i fra at jeg synes at det kanskje var litt feil prioritering, at han om for engangs skyld orket å finne på noe, så skulle han gjøre noe som ikke inkluderte meg. Også ble det en krangel av det, han er ekstremt irritable om dagen og jeg er nertagen så det ble ganske utrivelig. Tilslutt slang han en kiip melding og da stakk jeg bare ut av døra...

Så her sitter jeg nå da, aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Snufs. Vet jo at det bare er teit, men jeg føler meg nedprioritert. Vet liksom ikke helt hvor jeg skal dra henn heller nå. Vil ikke hjem, vil at han skal be om unnskyldning tror jeg...

[leirbål]

Nå har han nok kommet hjem, og forhåpentligvis har dere funnet ut av det med hverandre.

Men jeg ville bare si at jeg forstår at du føler deg nedprioritert for tiden.

Det høres ille ut å ha det som du har det. Men heldigvis er det bare for en periode.

Snakk med ham, om du ikke har gjort det allerede, og avtal en dag etter at du kommer hjem hvor dere kan finne på noe.

[Gjest Gjest_vimsa_*]

Takk for en god klem.

Jada, alt er i orden igjen i dag, og ting føles bedre. Hjelper å få ut litt gørr, selv om det å skrike til hverandre ikke er så bra da. Og var jo ikke sånn at det var noen fare for at det skulle bli slutt eller noe, er bare en tøff periode for han nå, som også går utover meg. Men heldigvis er den snart over og ting går tilbake til normalen. Gleder meg også til å ha en uke i solen og bare nyte hverandre.

Dro til en venninne i går og så på film. Tikket vel inn melding i ett tiden om at det ikke var noe morro på byen og at han ville hjem og holde rundt meg... Og at han var lei seg for at han var teit... Så da sovnet vi som venner og (hold deg fast) i dag morges hadde vi tilogmed sex:-)

Reiser jo i morgen og når jeg kommer hjem er det bare få dager til hele prosjektet skal være ferdig, så tror ikke jeg skal prøve å få han til å sette av noen tid til meg før vi drar... Men det går bra, er jo bare hjemme 3 dager før vi reiser så da får jeg brukt tiden til å vaske klær og rydde bort vinterting:-)

Men huff, var ikke noe gøy å krangle. Vi har ikke pratet så mye om det i dag, for ingen føler vel egentlig at det er så mye å prate om. Sånn skjer, også får vi håpe det er 8 år til neste gang....

[Gjest]

Jeg skjønner han på en måte jeg..

Når jeg er sliten lei o.s.v så blir fortere opplage og i bedre humør med venner jeg kanskje ikke har sett på en stund enn med sambo som jeg alikevel ser hver dag og kanskje er litt lei akkurat da.