Når og hvordan introdusere ny kjæreste for barna?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Saken er som følger:

Jeg har møtt en fantastisk fyr, men det hele er såpass nytt at vi ikke på noen måte har snakket om "oss". Han har ingen barn fra før, jeg har to gutter på åtte og ti.

Nå har det seg sånn at vi i morgen skal møte våre venner (min bestevenninne og hans bestevenn som er et par) i morgen, og mine barn kommer til å være der. Det jeg må advare min "flamme" (i mangel av noe bedre å kalle ham) om, er at barn er utrolig observante, og at de raskt vil oppfatte at det er noe mellom meg og ham med mindre vi sitter i hvert vårt rom. Spesielt min eldste har en skummel evne til å få med seg den typen ikke-verbal kommunikasjon.

(Vi er fremdeles på det stadiet hvor det bokstavelig talt slår gnister mellom oss...)

Jeg vil ikke skremme ham til å komme ut av skapet som "kjæreste" eller whatever, og i motsatt fall - hvis han er komfortabel med det - kan jeg godt fortelle barna at jeg er glad ham.

Ingenting endres uansett mellom ham og meg, uansett om vi velger å vise vår kjærlighet overfor barna eller ikke.

Hjelp! Hvordan går jeg frem?!

Fortell hvordan dere fortalte barna om den nye kjæresten, var det noen av dere som ble fersket?

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en mann med to barn fra før. De var 9 og 11 da vi ble kjærester. Vi ble sammen i november, og jeg møtte barna hans i slutten av desember, altså etter nesten to mnd. Da hadde han fortalt dem at han hadde fått seg kjæreste, og de gleda seg veldig til å møte meg. Jeg kom hjem til dem en ettermiddag, vi gjorde ikke så stort nummer ut av det, egentlig. Lagde pizza, spilte ludo og yatzy og koste oss. Også dro jeg hjem til meg selv for å sove. Syns det var mest riktig å ikke sove over hos sem første kvelden jeg møtte ungene. Syns det var en fin måte å gjøre det på. Vi har et veldig fint forhold i dag, mine stebarn er flotte ungdommer.

[Gjest -ette]

Jeg tenker at det kommer veldig an på hvordan barna er innstilt til ny kjæreste, og hvor lenge det er siden bruddet mellom foreldrene, og hele den pakka.

Noen barn går jo bare og maser om at mamma/pappa skal få seg ny kjæreste og vil synes det er morsomt, mens andre er mye mer reserverte.

Så jeg tenker at det kommer mer an på barnas innstilling enn på deres ;-)

Men personlig ville jeg aldri introdusert en mann som "kjæreste" for mine egne barn, hvis forholdet var så ferskt at vi ikke oss imellom var etablert som kjærester en gang. Antagelig ville jeg ventet helt til jeg var rimelig sikker på at det ville vare, og at denne mannen ville vært en del av livet mitt/vårt i lang tid. Men det er nå meg.

[m74]

Kan du ikke bare si til barna dine at det er en god venn som du har truffet og som du liker godt. Så kan det jo godt tenkes at de vil spørre om dere er kjærester, og da kan du svare at det vet du ikke, for det gjør du jo ikke.

Jeg tror vi voksne ofte kan lage større problemer av kjæresteri enn det barn synes det er.

[Gjest TS]

Vi fant til slutt ut at han kom innom en tur etter at barna hadde lagt seg.

Da får vi litt bedre tid på oss til å finne ut hvor vi står.

Men jeg har vært innom samme tankene som deg, m74. Vi voksne er noen ganger litt i overkant opptatte av å presentere en slags perfekt verden for barna. Jeg mener ikke at barn skal måtte forholde seg til ting som er vanskelige for dem å håndtere, men at de kan få se at voksne også er mennesker, og at verden ikke er perfekt.

(If you catch my drift...)

Det er ikke lett å være singel mamma når kjærlighet kan være så skjørt og usikkert. Skal man vente til "den eneste ene" dukker opp, og ikke la barna få snusen i at man faktisk har et følelsesliv før det, kan man ende opp med å vente resten av livet.