den derre X`n

[Gjest ungkaren]

Hadde et sommerforhold(2008), som litt motvillig fra min side (visste vel at det ikke kom til å funke + hadde ikke utviklet de store følelsene på det tidspunktet...), resulterte i et avstandsforhold.

Hun hadde vært litt avstandsforelsket i meg, ettersom vi har noen felles bekjente, og ble vel veldig forelsket i løpet av sommeren før hun måtte flytte pga. studier.

i desember gjør hun det slutt, og sier det rett og slett er pga. avstand. Og at hun ikke kunne utelukke at ting kunne blusse opp igjen når hun flyttet tilbake til østlandet.. Jeg var jo og veldig enig, men håpet hun skulle flytte nærmere, ettersom det eneste som holdt hun i byen, var at hun hadde lovt venninna si å bo i byen et år(!) og at de hadde så fin leilighet sammen..(??!?) studiene gikk tidlig i vasken for hennes del, og hun var i gang med å søke jobb.. noe hun hadde fått på dagen hvis hun flyttet nærmere.. Vi møttes på det minste (mot slutten) en helg i måneden, og det er jo ikke mye å bygge et forhold på..

problemet mitt er at hun ble så gretten mot slutten, men sa aldri hva hun var sur for. hun sa til og med unnskyld for at hun hadde vært så sur, men ikke hvorfor hun var det. Og ettersom vi tilsynelatende(??) skiltes som venner, syntes jeg det var naturlig i det minste å ha litt kontakt etter det ble slutt. hun var jo min beste venn i et halvt års tid.. Og jeg savner henne mye og vil jo bare vite hvordan det går med henne, ettersom jeg og er litt bekymret for henne.. men hver gang jeg har ringt henne, har det på en måte virket som hun ikke vil ha noe med meg og gjøre, men hun svarer høflig på alle spørsmål jeg stiller, som da bare er et forsøk på å få i gang en samtale. i begynnelsen sendte hun da gjerne en mld. eller msn for å si unnskyld for at hun var så sur.. men igjen ikke noen forklaring. og hun er jo heller ikke virkelig sur, men bare avvisende/passiv. jeg har prøvd å få en forklaring på det, men hun sier bare at hun ikke vil at jeg skal tenke på det..

Og nå sitter jeg fortsatt med kjærlighetssorg og masse ubesvarte spørsmål og tør ikke ringe henne, ettersom det bare gjør ting værre, og får meg til å føle meg som en innpåsliten eks hun ikke vil ha noe med å gjøre.. og det er vel og det jeg er, men hva har jeg gjort???!!

jeg har jo tenkt nok om dette og tror mye av grunnen til at hun er sur, er fordi hun ikke følte at jeg elsket henne tilbake. på en måte, ettersom jeg er veldig dårlig til å snakke om følelser og å gi komplimenter. OG hun sa jo også at hun var veldig usikker på hvor hun hadde meg og at vi hadde et "tulleforhold"(altså ikke seriøst, selv om JEG så på det som veldig seriøst).

I tillegg er vel både jeg og henne veldig konfliktskye av natur noe som gjør det med å snakke ut veldig vanskelig..

Men det er så frustrerende hvis det er det som er greia, fordi jeg savner henne sååå mye og er så glad i henne, og har ikke den minste anelse om hvor jeg har henne. altså om hun savner meg eller hater meg..

har jo prøvd å bare kutte kontakten helt ettersom jeg ikke får noe respons. Og jeg ringer seriøst sjelden. hun ringer aldri. Men jeg blir jo ikke kvitt tankene. og lurer jo på hvordan det går med henne.. og nå er jeg igjen der at jeg føler jeg bare måå snakke med henne og kaskje bli litt glupere, men vet hun kommer til å være passiv og avvisende, og jeg da ikke kommer til å tørre å konfrontere henne. jeg blir sprø her. hjelp

[Gjest TS]

veldig fint om jeg hadde fått en jentes synspunkt på dette. eller hvem som helst som forstår litt mer enn meg.. har ikke noen veninner jeg føler jeg kan spørre..

unnskyld altså. er litt forvirret, deprimert og desperat her.. og jenter er ikke alltid så lette å forstå seg på.. OG ja, vet det er tullete å dvele etter så lang tid. burde konfrontert henne for lenge siden og bla bla bla. Men jeg har jo prøvd, flere ganger. sliter mye med sosial angst og ja, konfrontasjoner, og det går bare ikke.. Og nå blir det jo bare for teit å ringe og konfrontere henne allikevel. Hun vil jo tydeligvis ikke snakke med meg.

Men tankene blir jo bare kjipere med tida.

[Gjest Pet]

Hun vil jo tydeligvis ikke snakke med meg.

Nei, hun vil tydeligvis ikke det, og det blir du nok pent nødt til å innse og akseptere. Jeg har aldri holdt kontakten med noen ekser etter at det har blitt slutt, det har jeg ikke hatt noe ønske om eller behov for, og slik er nok eksen din også. Skjønner at dette er tøft for deg nå, men jeg synes du skal slutte å kontakte henne. Og kjærlighetssorg går faktisk over!

Endret 20. mars 2009 av Pet

[Gjest ts]

takk! Skulle ønske min X var såpass ærlig at hun sa det oxo! men hun sa heller at vi kanskje kunne hooke opp igjen til sommern hun..:/

[leirbål]

Det høres ut som om hun enten er over deg, og ikke vil ha kontakt med deg.

Eller at hun er så såret over at du ikke elsket henne så mye som hun elsket deg. Og da gjør det vondt å ha kontakt.

I begge tilfellene ville jeg respektert ønsket hennes om å få være i fred.

Når det gjelder deg, utrykker du deg litt dobbelt. Du sier i begynnelsen at du ikke er så veldig glad i henne, og egentlig ikke ville ha et avstandsforhold.

Lenger nede sier du at du har kjærlighetsorg.

Jeg tror ikke du har kjærlighetsorg, men at du savner å ha noen. En spesiell bestevenn, som elsker deg.

Det er nydelig å bli elsket, men jeg leser ikke at du har forandret følelsene dine overfor henne.

Så hvorfor ikke gå videre, og finne en jente som du elsker like mye tilbake, istedenfor å håpe på et forhold med en du ikke synes er verdt et avstandsforhold? for når du virkelig elsker, går det greit. Jeg vet det, jeg er i et nå.

[Gjest Gjest jente]

Exen min er også sånn, svarer sjelden hvis jeg ringer eller sender melding. Og det er kun snakk om helt normale meldinger som man sender til venner.

Har konkludert med at han ikke er typen som er interessert i hå jentevenner, eller at han synes det er sårt at det ble slutt og jeg fikk ny type relativt raskt. Som jo forsåvidt er forståelig.

Men men, jeg ønsker han kun det beste, og gdder ikke plage han når han ikke er særlig interessert i chit chat

[Gjest ts]

Det høres ut som om hun enten er over deg, og ikke vil ha kontakt med deg.

Eller at hun er så såret over at du ikke elsket henne så mye som hun elsket deg. Og da gjør det vondt å ha kontakt.

I begge tilfellene ville jeg respektert ønsket hennes om å få være i fred.

Når det gjelder deg, utrykker du deg litt dobbelt. Du sier i begynnelsen at du ikke er så veldig glad i henne, og egentlig ikke ville ha et avstandsforhold.

Lenger nede sier du at du har kjærlighetsorg.

Jeg tror ikke du har kjærlighetsorg, men at du savner å ha noen. En spesiell bestevenn, som elsker deg.

Det er nydelig å bli elsket, men jeg leser ikke at du har forandret følelsene dine overfor henne.

Så hvorfor ikke gå videre, og finne en jente som du elsker like mye tilbake, istedenfor å håpe på et forhold med en du ikke synes er verdt et avstandsforhold? for når du virkelig elsker, går det greit. Jeg vet det, jeg er i et nå.

Du har så rett, så rett. jeg tror mye av problemet mitt er at jeg har dårlig samvittighet og føler at hun er sur på meg. Og jeg er i tillegg veldig glad i henne fordi hun gjorde så mye bra for meg og gav meg selvtillit og støtte, samtidig som jeg kanskje ikke bygde henne så mye opp, heller kanskje ufrivillig såret henne ganske mye, ved å ikke være ordentlig forelsket. føler jeg tok henne litt for gitt. Fikk henne til å gråte et par ganger, noe som så absolutt ikke var meningen.

Det store problemet mitt er vel mye at jeg begynte å få skikkelige følelser for henne rett før det ble slutt, og i tilegg vet at jeg har såret henne ved å ikke gi like mye tilbake som hun gav meg. Det var jo og henne som gjorde det slutt, og det er jo alltid kjipt å bli avvist. selv om jeg og hadde tenkt mye på å gjøre det slutt(riktignok tidligere i forholdet..)

Det er veldig viktig for meg å være en god person, men for henne var jeg ikke noen god kjæreste, og det plager meg vel litt for mye. Egentlig har jeg behov for å si akkurat det jeg skrev nå til henne. men får det ikke til. Fikk aldri sagt hvor glad jeg er i henne og hvor mye jeg satt pris på å ha henne som kjæreste. Er vel på tide å komme seg videre, ja..

MEn nå ble iallefall ting litt klarere. Takk for svar!

[Gjest Gjest]

Det er ingen vits i å ha kontakt med ekser. Det fører bare til at noen blir såra/skuffa. Bare gi opp og finn deg noen andre venner å henge med.

[Gjest Fra den andre siden :-)]

Du har så rett, så rett. jeg tror mye av problemet mitt er at jeg har dårlig samvittighet og føler at hun er sur på meg. Og jeg er i tillegg veldig glad i henne fordi hun gjorde så mye bra for meg og gav meg selvtillit og støtte, samtidig som jeg kanskje ikke bygde henne så mye opp, heller kanskje ufrivillig såret henne ganske mye, ved å ikke være ordentlig forelsket. føler jeg tok henne litt for gitt. Fikk henne til å gråte et par ganger, noe som så absolutt ikke var meningen.

Det store problemet mitt er vel mye at jeg begynte å få skikkelige følelser for henne rett før det ble slutt, og i tilegg vet at jeg har såret henne ved å ikke gi like mye tilbake som hun gav meg. Det var jo og henne som gjorde det slutt, og det er jo alltid kjipt å bli avvist. selv om jeg og hadde tenkt mye på å gjøre det slutt(riktignok tidligere i forholdet..)

Det er veldig viktig for meg å være en god person, men for henne var jeg ikke noen god kjæreste, og det plager meg vel litt for mye. Egentlig har jeg behov for å si akkurat det jeg skrev nå til henne. men får det ikke til. Fikk aldri sagt hvor glad jeg er i henne og hvor mye jeg satt pris på å ha henne som kjæreste. Er vel på tide å komme seg videre, ja..

MEn nå ble iallefall ting litt klarere. Takk for svar!

Hm...sitter og tenker her at dette likner veldig mye på problemet til meg og min tidligere kjæreste. Jeg forstod meg aldri på ham, og vil kanskje aldri gjøre det, og var ALLTID usikker på hvor jeg hadde ham. Han gjorde en del ting som tydet på at han var veldig seriøs med meg, i tillegg til at vi hadde fantastisk kjemi og "aldri ble lei av hverandre", han prioriterte meg på all sin fritid og planla ferier og familiebegivenheter og vennetreffer med meg. Men samtidig gjorde han /eller ikke gjorde andre ting som tydet på det stikk motsatte: han sa aldri at han var glad i meg, han gav meg sjelden komplimenter, han gav meg aldri gaver eller blomster, han ville at forholdet skulle baseres på HANS premisser (hvor/når/hvor ofte vi skulle treffes, når/hvor vi skulle bo.....etc etc), han glante mye på andre kvinner, han hadde aktive profiler på dating steder...

Det eneste beviset jeg har på at han faktisk kanskje elsket meg er at han ikke klarte å gi slipp på meg da det ble slutt. Han var ikke masete eller slitsom, men fortsatte bare å kontakte meg på en hyggelig måte. Vi ble sammen igjen etter en stund, men så dukket nye liknende problemer opp, og det ble slutt igjen (ja jeg gikk denne gangen også).

Denne siste gangen har jeg ikke hørt noe fra ham i ettertid, og jeg må innrømme at det gjør meg ekstra trist...lar han meg gå så lett??? Alt jeg vil er at han skal kjempe litt for meg, men han er visst ikke sånn. Lurer på om jeg har noe å vinne på å kontakte ham igjen denne gangen? Jeg er jo egentlig bare så utrolig glad i ham og klarer ikke å tenke på andre menn uansett

Vet ikke om du ble noe klokere av dette, men det føltes veldig likt!

Det merkelige med ditt innlegg er at du skriver mye og godt her, men har du noengang prøvd eller lykkes med å SI noe av dette til henne????

Hvordan viste du henne at du var glad i henne? Hva kunne gjøre henne sikker på at du ville være der for henne i tykt og tynt?