En aha opplevelse angående forhold

[Gjest gjestekvinnen]

Nå er jeg singel igjen... Godt oppi 30-årene, 2 barn.

Siste forhold gikk dunken etter svært kort tid da den nye mannen viste seg å ha mørke hemmeligheter på lager, så da var valget enkelt.

Jeg var sammen med barnas far i over 10 år, og i retro ser jeg jo at han egentlig har vært den eneste "sunne" og skikkelige mannen jeg har vært sammen med. Vi ble skilt fordi vi ikke passet sammen, så ingen stor dramatikk der.

Men så ser jeg bakover... Fra før tiden jeg møtte han. Nesten utelukkende bare raringer i kurven min. Menn med problemer av forskjellige slag, menn med usunn livsførsel, menn med svært ymse oppførsel.

Jeg ser at jeg mange ganger har vært så "desperat" at jeg har sugd til meg den oppmerksomheten jeg har blitt gitt uten å egentlig reflektere over om dette har vært en mann/menn jeg har ønsket å ha et langvarig forhold til. Tror jeg har vært redd for å være alene og forlatt, og har derfor tatt til takke med det jeg fikk.

Det føles rart og litt flaut å måtte bli såpass voksen før jeg ser mine egne mønstre, men bedre sent enn aldri tenker jeg. Jeg har endelig lært av mine feil og erfaringer og er rede til å bruke de i hverdagen.

Jeg har lest her inne noen måneder og ser både kvinner og menn som går i samme fella som jeg flere ganger har gjort og blir værende i usunne forhold.

Det koster noe å bryte ut, men det koster et helt liv å bli værende.

[Gjest Jente38]

Nå er jeg singel igjen... Godt oppi 30-årene, 2 barn.

Siste forhold gikk dunken etter svært kort tid da den nye mannen viste seg å ha mørke hemmeligheter på lager, så da var valget enkelt.

Jeg var sammen med barnas far i over 10 år, og i retro ser jeg jo at han egentlig har vært den eneste "sunne" og skikkelige mannen jeg har vært sammen med. Vi ble skilt fordi vi ikke passet sammen, så ingen stor dramatikk der.

Men så ser jeg bakover... Fra før tiden jeg møtte han. Nesten utelukkende bare raringer i kurven min. Menn med problemer av forskjellige slag, menn med usunn livsførsel, menn med svært ymse oppførsel.

Jeg ser at jeg mange ganger har vært så "desperat" at jeg har sugd til meg den oppmerksomheten jeg har blitt gitt uten å egentlig reflektere over om dette har vært en mann/menn jeg har ønsket å ha et langvarig forhold til. Tror jeg har vært redd for å være alene og forlatt, og har derfor tatt til takke med det jeg fikk.

Det føles rart og litt flaut å måtte bli såpass voksen før jeg ser mine egne mønstre, men bedre sent enn aldri tenker jeg. Jeg har endelig lært av mine feil og erfaringer og er rede til å bruke de i hverdagen.

Jeg har lest her inne noen måneder og ser både kvinner og menn som går i samme fella som jeg flere ganger har gjort og blir værende i usunne forhold.

Det koster noe å bryte ut, men det koster et helt liv å bli værende.

Jeg er i samme båt (minus unger/menn med problemer) som deg. Er så desperat etter oppmerksonhet/kjærlighet at jeg er ukritisk. Er redd for å stille krav, da jeg er mega-engstelig for å bli avvist. Stiller ubetinget opp for dem, for kun å erfare at min tjenestevillighet blir utnyttet. Jeg er også redd for å bli alene, avvist og forlatt. Dermed blir man lett "bytte" for useriøse menn som ikke vil ha et forhold, men kun morro på si.

Forhåpentligvis vil jeg en dag lære av mine feil...

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme båt (minus unger/menn med problemer) som deg. Er så desperat etter oppmerksonhet/kjærlighet at jeg er ukritisk. Er redd for å stille krav, da jeg er mega-engstelig for å bli avvist. Stiller ubetinget opp for dem, for kun å erfare at min tjenestevillighet blir utnyttet. Jeg er også redd for å bli alene, avvist og forlatt. Dermed blir man lett "bytte" for useriøse menn som ikke vil ha et forhold, men kun morro på si.

Forhåpentligvis vil jeg en dag lære av mine feil...

Kvinner lærer aldri desverre

[Gjest sofie 27]

Jeg er i samme båt (minus unger/menn med problemer) som deg. Er så desperat etter oppmerksonhet/kjærlighet at jeg er ukritisk. Er redd for å stille krav, da jeg er mega-engstelig for å bli avvist. Stiller ubetinget opp for dem, for kun å erfare at min tjenestevillighet blir utnyttet. Jeg er også redd for å bli alene, avvist og forlatt. Dermed blir man lett "bytte" for useriøse menn som ikke vil ha et forhold, men kun morro på si.

Forhåpentligvis vil jeg en dag lære av mine feil...

Slenger meg oppi her jeg og. Bortsett fra at han jeg var sammen med sist var seriør og ordenlig mann, men visste hva han ville prioritere ned først når andre ting var på linja! Han ville et seriøst fohold, men han takler ikke forpliktelser når mange ting skjer samtidig! Og dermed fort gjort at han blir usikker! Mens jeg blir mer og mer desprat når han blir usikker, nettopp fordi jeg ikke vil bli alene og forlatt. men det er usunt å tenke slikt!

[Gjest aleine og sterk]

Jeg tror hver gang at jeg har vurdert riktig i forhold til menn. Mine menn har ikke vært useriøse, slemme, players, badboys eller noe sånt. De har vært bortskjemte guttebasser som ønsker alt servert på fat, og hvis de ikke får det som de vil så sutrer de, eller furter lenge. Jeg havner stadig sammen med den ene økonomiske katastrofen etter den andre..

Nå lever jeg alene med barna og foretrekker å ha det trangt men forutsigbart.... dating holder jeg meg unna siden jeg ikke kan stole på meg selv når det gjelder å holde meg unna en viss type menn. Syns også det er fint å leve alene i grunnen.

[miss~Audrey]

Nå er jeg singel igjen... Godt oppi 30-årene, 2 barn.

Siste forhold gikk dunken etter svært kort tid da den nye mannen viste seg å ha mørke hemmeligheter på lager, så da var valget enkelt.

Jeg var sammen med barnas far i over 10 år, og i retro ser jeg jo at han egentlig har vært den eneste "sunne" og skikkelige mannen jeg har vært sammen med. Vi ble skilt fordi vi ikke passet sammen, så ingen stor dramatikk der.

Men så ser jeg bakover... Fra før tiden jeg møtte han. Nesten utelukkende bare raringer i kurven min. Menn med problemer av forskjellige slag, menn med usunn livsførsel, menn med svært ymse oppførsel.

Jeg ser at jeg mange ganger har vært så "desperat" at jeg har sugd til meg den oppmerksomheten jeg har blitt gitt uten å egentlig reflektere over om dette har vært en mann/menn jeg har ønsket å ha et langvarig forhold til. Tror jeg har vært redd for å være alene og forlatt, og har derfor tatt til takke med det jeg fikk.

Det føles rart og litt flaut å måtte bli såpass voksen før jeg ser mine egne mønstre, men bedre sent enn aldri tenker jeg. Jeg har endelig lært av mine feil og erfaringer og er rede til å bruke de i hverdagen.

Jeg har lest her inne noen måneder og ser både kvinner og menn som går i samme fella som jeg flere ganger har gjort og blir værende i usunne forhold.

Det koster noe å bryte ut, men det koster et helt liv å bli værende.

Nå er jo jeg en del yngre enn deg og kanskje man tenker annerledes der du er i livet, men tror det lønner seg å innse at lykken finner du bare inne i deg selv, den kommer ikke av nye ting eller nye kjærester.

Jeg har ingen problemer med å være single, trives alene og har alltid noe å finne på. Jeg er heller alene enn sammen med mennesker som ikke interesserer meg eller behandler meg dårlig. Dette gjelder både venninner og kjærester. Når det er sagt er jo ingen perfekte heller, så da må man jo finne ut hvilke "feil" man er villig til å leve med, og hva man ikke godtar.

Da jeg møtte min nåværende kjæreste var jeg ikke ute etter et forhold i det hele tatt, snarere motsatt - men han viste seg å være den beste gutten jeg har møtt, og jeg kunne ikke la det gå fra meg

Endret 20. mars 2009 av miss~Audrey

[Gjest Gjest]

Så bra at du har funnet ut dette! Selv har jeg vært på mange dater med ulike menn, men har bare hatt tre kjærester, fordi jeg er veldig kritisk. Jeg har noen venninner som er veldig sugne på oppmerksomhet og har prøvd å si til dem at det ikke er farlig å kreve litt tilbake, men når de treffer en mann de liker gjør de alt for å tekkes denne mannen... Med det resultatet at de gir og gir og gir og får lite tilbake. Hun ene er nå i et forhold hvor de har slått opp til sammen tre ganger og etter hva jeg har hørt fra henne blir hun behandlet omtrent like bra som en hund... :-P

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen, jeg dater ikke menn og hever meg langt over at jeg er alene og forlatt, ikke søren om jeg lar det ødelegge livet mitt.

Skal jeg ha en mann skal han være SNILL OG HA ETT GODT HJERTE.