Det å føre en samtale....

[Gjest Gjest]

Noen andre som syntes det er irriterende at DU altid må føre samtalen når du snakker med enkelte folk? Må man snakke om noe motparten er interrisert i for å kunne ha en samtale der begge gir like mye av seg selv? Eller handler det om modenhet?

[Gjest Gjest]

Hva mener du selv, da?

[Gjest Gjest]

Hva mener du selv, da?

Syntes selv... at det er ganske slitsomt faktisk hvis man snakker med noen der en hele tiden må spøre spørsmåla og lede samtalen. Treffer man et tema motparten syntes er interresang får man lange svar som det durer etter, men gidder den personen å høre/ta del i samtalen når du snakker om noe en selv syntes er interresangt og som opptar deg? Derfor jeg spør om det en modningsprosess? Det å behandle en person med likegyldig respekt og tåle å sitte igjennom en kanskje kjedelig samtale, men som da er viktig for den andre personen.

[Gjest Gjest]

Det kan være den andre personen er sjenert. Om du treffer et emne vedkommende er virkelig interessert i, vil hun gjerne glemme at hun er sjenert, og bable i vei. Mange sjenerte er redde for å spørre spørsmål, redde for å virke innpåslitne og invaderende.

Om du vil snakke om det du er interessert i, så snakk om det, da, i stedet for å spørre masse spørsmål til motparten.

[Gjest MissBella]

Ja det er litt slitsomt når man føler at man fører en samtale helt alene. Fordi den andre personen kanskje bare svarer med ja eller nei. Eller bare gir korte svar. Jeg blir litt frustert når dette er tilfelle men sjelden. Men jeg har en venn som jeg ble kjent med for noen mnd siden og selvom vi kjenner hverandre litt nå så føler jeg av og til at det bare er jeg som prater.

[Gjest Gjest]

Om du vil snakke om det du er interessert i, så snakk om det, da, i stedet for å spørre masse spørsmål til motparten.

Vel xD opplevd en del ganger å bli kutta ut rett og slett når eg har gjort d^^ og da har eg ikkje snakket om noe WIERD elsn^^... sitter igjen med en jævlig dritt følelse.