Noia

[Gjest Gjest]

Jeg får helt noia av at min manns lykke avhenger så mye av meg.

Han vil ha barn- jeg må føde barn. Han vil bygge hus- jeg må få meg god jobb.

Jeg også vil jo gjerne ha barn, få meg jobb og bygge hus, men jeg får helt prestasjonsangst (med panikkanfall og hele pakka) og føler meg skikkelig nedfor. Skjønner ikke helt hvorfor..

Noen andre som har det sånn?

[Gjest Gjest]

Jeg får helt noia av at min manns lykke avhenger så mye av meg.

Han vil ha barn- jeg må føde barn. Han vil bygge hus- jeg må få meg god jobb.

Jeg også vil jo gjerne ha barn, få meg jobb og bygge hus, men jeg får helt prestasjonsangst (med panikkanfall og hele pakka) og føler meg skikkelig nedfor. Skjønner ikke helt hvorfor..

Noen andre som har det sånn?

Skjønt ikke helt ka du mener,dere vil jo de samme tingan

Eneste æ skjønt var at du fikk panikkanfall av at du mått få dæ jobb.

[Gjest Gjest]

da skjønte du da noe i vertfall.. poenget er at alt avhenger av MEG. Jeg tror ikke jeg kommer til å få jobb (pga helsa) skjønner du. Og jeg tror ikke jeg kommer til å tørre å få barn. Og da går de drømmene rett i dass. Er kanske litt deppa fordi jeg føler jeg ikke er bra nok for han, og at han blir skuffa over meg..Føler meg som en pusling...

[Gjest Gjest]

da skjønte du da noe i vertfall.. poenget er at alt avhenger av MEG. Jeg tror ikke jeg kommer til å få jobb (pga helsa) skjønner du. Og jeg tror ikke jeg kommer til å tørre å få barn. Og da går de drømmene rett i dass. Er kanske litt deppa fordi jeg føler jeg ikke er bra nok for han, og at han blir skuffa over meg..Føler meg som en pusling...

Kanskje du kan trenge å prate med noen, godt å få luftet litt ut hos venninner

[Gjest :)]

da skjønte du da noe i vertfall.. poenget er at alt avhenger av MEG. Jeg tror ikke jeg kommer til å få jobb (pga helsa) skjønner du. Og jeg tror ikke jeg kommer til å tørre å få barn. Og da går de drømmene rett i dass. Er kanske litt deppa fordi jeg føler jeg ikke er bra nok for han, og at han blir skuffa over meg..Føler meg som en pusling...

Hei du

Jeg har litt den samme greia.

Eller, jobb har jeg jo, og jeg vet at den dagen vi skal bygge/kjøpe hus sammen, så er jeg klar for det.

men barn..

jeg tør ikke å få barn..

dette vet ikke han enda fordi jeg har ikke turt å si det..

men grunnen til at jeg ikke tør å få barn er fordi jeg mistet moren min når jeg var 14 år, og har ikke lyst å føde barn inn i denne verden slik at jeg utsetter et barn for å oppleve det jeg opplevde.

jeg vet jo ikke om det skjer. men what if liksom?

også er jeg redd for meg selv som mor..

hva om noen skader barnet mitt?

tenker på voldtekt og diverse.. jeg ville nok drept vedkommende.. hehe... sånn seriøst liksom.. og jeg tror ikke det er så fett for et barn å ha moren sin i fengsel..

men.. av disse grunnene så sitter jeg med følelsen av å knuse en av drømmene til mannen min.. og derfor har jeg ikke snakka med han om det..

men jeg har begynt å gå til psykolog for dette nå..

kanskje du burde gjøre det samme?

og ikke tenk på at du ikke kan ha jobb -og at du derfor ødelegger hus-drømmen hans..

for det er ikke din feil. noen er 100% friske. andre ikke.

rekkehus?