Stakkars meg.....

[Titti72]

På søndag kvelden var jeg helt svingstang. Masse feber og kvalm til tusen. Gikk og la meg tidlig, men måtte opp etter et par timers søvn. Jeg hadde fått omgangssyken!!!

Lå over do nesten hele natten, bortsett fra når jeg måtte sitte der. De stundene jeg ikke fikk opp noe, lå jeg i forsterstilling på baderommsmatta og syntes fryktelig synd på meg selv.

Denne tilstanden varte helt til ettermiddagen i går! Altså hele mandagen + gårsdagen (ikke like ille som på natta men alikevel syk).

Jeg tror omgangssyke er noe av det værste man kan få. Jeg trodde nesten jeg skulle dø, det føltes ihvertfall sånn. I dag er jeg på jobb igjen, men fyttirakkern så slapp og uggen. Vil bare hjem til senga mi og sove.

Skal starte ferien min på fredag, så det var ingen bønn i dag. Måtte på jobb for å få unna alt til jeg reiser.

Nå syns jeg synd på meg selv.

[Rapitap]

Stakkers deg! Jeg føler med deg! Er helt enig, det værste i livet er å være kvalm og spy!!!! Ahhh.....

*trøste og klappe på sauens hode*

[Suzy]

All mulig sympati oversendes i ekspressfart. Det fins ikke noe som er verre enn å være kvalm!

Stakkars deg!!!! :o

Suzy :blunke:

[-zloty]

Hadde bare lyst til å si at man KAN bli mer bevisst på hvor bra man har det "når alt er normalt" i en slik kortvarig sykdomsperiode.

Hva vil det si å ikke kunne gjøre det man måtte ønske hele tiden?

Hva skjer med deg når du mister bevegelsesfrihet, psykisk svekkelse, og har en konstant indre årvåkenhet på sykdommen som plager deg?

Ta din tilfriskning som en personlig tankevekker på alle de som ikke har mulighet til å "snap out of it" og vær positiv og takknemlig.

DA har du vendt noe negativt til positivt for din egen del, ikke sant?

mr.right-zloty