pengegave

[Gjest ts]

Jeg er 24 og har klart å skaffe meg mye gjeld.

Det er snakk om nesten 200 000.

For tiden jobber jeg ikke, men er søkende.

Jeg har fått en veldig god venn, som har sitt eget selskap og tjener bra med penger.

Jeg fortalte at jeg sliter med gjeld og fortalte hvor mye.

Noen dager senere kom han til meg, og sa han ville gi meg pengene.

Jeg ble såklart kjempeglad. Men samtidig klarte ikke å si ja med en gang.

Det er snakk om mye penger å gi og få.

Han sier han ikke bryr seg om penger, og han vil heller hjelpe meg med problemet mitt som tynger meg mye.

Hva synes dere, hadde dere tatt imot så mye penger om dere trengte det?

[Gjest Gjest]

Nei, aldri i verden.

[Topaz]

Nei, nei og atter nei. Men siden han tydeligvis er fremadstormende og med eget selskap så ville jeg heller spurt om en jobb Da kan han føle at han hjelper deg, samtidig som du kan føle deg uavhengig av ham. Vennskap tåler som regel dårlig pengeproblemer.

[Gjest Gjest]

Nei, aldri i verden.

En venn? Enten er manen dum,eller så ligger det andre ting bak. Ingen ung mann gir bort 200.000 kr, til en VENN.

Eller du skrev jo ikke hvor gammel han er da. Om du bare gir bort 200.000 til en god VENN, så har du ingen begreper om penger.

[Gjest ts]

En venn? Enten er manen dum,eller så ligger det andre ting bak. Ingen ung mann gir bort 200.000 kr, til en VENN.

Eller du skrev jo ikke hvor gammel han er da. Om du bare gir bort 200.000 til en god VENN, så har du ingen begreper om penger.

Han er i begynnelsen av 30-årene.

Men har man ikke et sunt forhold til penger og livet generelt da.

At når man har muligheten til det, å hjelpe en venn som trenger det. Når han har mer enn nok penger selv.

[Gjest ts]

Er det ingen som hadde svart ja altså?

Ingen som har tatt imot penger da de har trengt det?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde difinitivt ikke sagt ja. Jeg hadde sagt pent og pyntelig nei.

Tar du imot pengene, blir du mest sannsynlig bitchen hans Du kan ikke si nei til noe, for han har jo vært så utrolig generøs mot deg. Jeg hadde aldri følt meg fri. Det hadde hengt så til de grader over meg.

Man tar ikke imot pengegaver av den størrelsen av venner, alvorlig talt. Man skal være veldig, veldig rik om man har råd til å gi vekk 200 000 sånn helt uten videre, særlig når han bare er noen og tredve. I den alderen har man forhåpentligvis mange år foran seg, som man bør spare pengene til.

I tillegg: pengegaver over 34 000 må man rapportere til skattemyndighetene. Så det er ikke "bare" å ta imot.

Det jeg ville gjort, var å foreslå noe du kunne gjøre for å -tjene- pengene fra ham. Altså jobbe for ham på en eller annen måte, om det så er å male huset hans eller hva som helst. Og da få en rimelig timesbetaling, ikke 200 000 for en halvtimes plenklipping...

[Jodi]

Hadde først undersøkt om han hadde noen baktanker ved det. Hvis ikke, hadde jeg nok sagt ja. Hvorfor ikke?

[Bomull]

Nei jeg hadde ikke tatt de i mot. Men jeg kunne gått med på en avtale om at det kunne være et lån, også rentefritt om han ville det.

[Gjest Gjest]

Nei jeg hadde ikke tatt de i mot. Men jeg kunne gått med på en avtale om at det kunne være et lån, også rentefritt om han ville det.

Tenker at det er den beste løsingen her. Hans hjelp vil da bestå i at du ikke pådrar deg ytterligere gjeld ved dyre renter. Snakk med han om dette og undersøk hva det finnes av gratis rettshjelpstilbud der dere bor, (Juss-Buss, Jurk, advokater som gjør dette frivillig en time el.l.) og få satt opp et gjeldsbrev som gir uttrykk for gjelden. Så blir dere enige om hvordan du skal betale han tilbake. Lykke til:)

[Gjest Gjest]

Bare jeg som tenker golddigger??

"Yess, da var jeg kvitt den gjelden, hva skal jeg kjøpe neste gang og hvem skal betale for det?" Nei, vet du hva, voks opp ts. Din gjeld, ditt problem - er det et billån - selg bilen, er det studielån - søk om betalingsutsettelse og få slettet rentene tiden du er arbeidsledig, er det forbrukslån fordi du har vært dum og tatt deg vann over hodet, så har du lite mellom ørene som vil ta imot penger fra en venn.

Familie, greit, men ikke "venner".

[Gjest Glør]

Familie, greit, men ikke "venner".

Jeg ser ikke den store forskjellen, det er mange som har ett mye nærmere forhold til vennene sine enn til familien sin.

Jeg ville sagt ja, men spart opp penger og betalt det tilbake så snart jeg kunne.

[Glynis]

Jeg ser ikke den store forskjellen, det er mange som har ett mye nærmere forhold til vennene sine enn til familien sin.

Jeg ville sagt ja, men spart opp penger og betalt det tilbake så snart jeg kunne.

Hun sier jo at hun har fått en god venn, altså har de ike vært venner lenge.

Det synes jeg har veldig mye å si. For alt hun vet harhan en torpedo som bestevenn. Og uansett har penger skremmende mye å si for et vennskap, selv om personen påstår at det går greit. Jeg ville aldri gått til venner fremfor familie, men hvis det var eneste utvei hadde jeg gjort det som et lån.

[Gjest Gjest]

Hadde jeg fått et slikt tilbud av en forholdsvis ny "venn" hadde jeg lurt veldig på "hva vil han ha igjen for det ? "

Vet du noe om.. om han i fremtiden kan finne på å "bruke det mot det" ?

"jeg ga det jo så mye penger så da MÅ du si ja til.... " (kommer an på hva han ønsker å ha til gjengjeld,, det kan være ganske så mye)

Ville følt at jeg hadde stått i evig gjeld til den personen. Uten mulighet til å si nei senere til "tjenester" han ber om.

På en måte "kjøpt og betalt".

Nei jeg ville sagt nei... garangtert.

Fikk engang et tilbud på "lån" av mine foreldre (ikke så stor sum som dette)

Men takket nei, pga at jeg viste de ville bruke det ved en senere annledning.

Skryte av det til venner og forlangt å få JA til uansett hva de ba om.

Dette vet jeg forde jeg kjenner dem.

Fikk en sum av svigerfamilien som "gave" til jul. Det sa vi ja til,, forde det var en -gave-. Og forde vi vet at de aldri vil finne på å skryte av det til andre. Eller på noe som helst måte "bruke det mot oss" senere i livet.

Begge foreldreparene har vi kjent hele livet. Derfor er det enklere å ta slike valg.

Med venner ville jeg aldri turt å sagt ja til så store summer uansett om vi hadde kjent de lenge. Og aldri,, aldri til nye venner.

De aller fleste har gjeld, lån og i perioder i livet trang økonomi. Det er en lærerdomen i livet som er sunn og de aller fleste har svært godt å oppleve. Da lærer en å behandle penger på en mer fornuftig måte.

Det kan være tøft mens det står på som verst, men en er på en måte "glad for det"... "en seier for seg selv" når en ser senere at en mestret å komme igjennom det.

Startet fullstendig på bar bakke selv. Første "leilighet" var på 30 kvadrat med utedo og kun brukte møbler og utstyr. Og gått veien oppover sakte men sikkert. Lært av feil og lært å behandle, prioritere ets.

Nå har vi enebolig, biler, gode jobber og god økonomi. Jeg tror ikke vi har kommet så langt uten å vært igjennom fasene en må "kjempe seg igjennom" og "lære av".

Og ekstra er det jo at jeg kan si "med hånden på hjerte" vi har greid det på egenhånd.

Og det besta av alt "vi står ikke til gjeld til andre en banken".

Det er tross alt det tryggeste.

[Hanselot]

Jeg er 24 og har klart å skaffe meg mye gjeld.

Det er snakk om nesten 200 000.

For tiden jobber jeg ikke, men er søkende.

Jeg har fått en veldig god venn, som har sitt eget selskap og tjener bra med penger.

Jeg fortalte at jeg sliter med gjeld og fortalte hvor mye.

Noen dager senere kom han til meg, og sa han ville gi meg pengene.

Jeg ble såklart kjempeglad. Men samtidig klarte ikke å si ja med en gang.

Det er snakk om mye penger å gi og få.

Han sier han ikke bryr seg om penger, og han vil heller hjelpe meg med problemet mitt som tynger meg mye.

Hva synes dere, hadde dere tatt imot så mye penger om dere trengte det?

Hei

jeg forstår det er vanskelig å si ja, min kjæreste slet med gjeld tidligere, mest pga ungdommelig naivitet og en eks som utnyttet henne. Gjelda i utgangspunktet var ikke så veldig høy, men det var for høyt til at hun klarte å bli kvitt det den gangen. Når vi satte oss ned for å se på det så viste det seg hun skyldte diverse kreditorer i overkant av 150000,-. Jeg tilbydde meg å låne henne de pengene, nettopp fordi jeg har de og fordi at det vil uansett forme vår fremtid om hennes gjeld fortsatt øker. Nå har vi en grei ordning hvor vi har skrevet en lånekontrakt med null renter etter mye overtalelse. Hun ville gjerne si ja hele veien men er/var livredd for at jeg skulle få ett tak på henne og at forholdet ville bli skeivt. Min intensjon er å aldri bruke det mot henne, og den forsikringen syns jeg også du bør få, samt å få formalisert det sånn at det ikke oppstår tvil senere ved uvennskap. Samtidig må du tenke på om du klarer å unngå å bli presset av denne mannen i ettertid.

[The Kitten]

Jeg er 24 og har klart å skaffe meg mye gjeld.

Det er snakk om nesten 200 000.

For tiden jobber jeg ikke, men er søkende.

Jeg har fått en veldig god venn, som har sitt eget selskap og tjener bra med penger.

Jeg fortalte at jeg sliter med gjeld og fortalte hvor mye.

Noen dager senere kom han til meg, og sa han ville gi meg pengene.

Jeg ble såklart kjempeglad. Men samtidig klarte ikke å si ja med en gang.

Det er snakk om mye penger å gi og få.

Han sier han ikke bryr seg om penger, og han vil heller hjelpe meg med problemet mitt som tynger meg mye.

Hva synes dere, hadde dere tatt imot så mye penger om dere trengte det?

Jeg ville tatt i mot det som et lån fra min far. Aldri i verden om jeg ville tatt i mot det som gave fra noen, eller som lån fra en venn.

[Vera Vinge]

Nei, jeg ville ikke tatt imot. Jeg kunne muligens tatt i mot en større sum (jeg snakker da om noen få titusen, ikke 200 000) av familie, hvis jeg sleit skikkelig. Men jeg ønsker å rydde opp i mitt eget rot.

Jeg tror dessuten fort at både store pengegaver og lån fra venner kan resultere i problemer. Enten fordi den andre forventer noe, det blir en skjevhet, eller en eller annen form for misnøye. Det er vel mange vennskap (og familieforhold, for den saks skyld) som har gått i stykker på grunn av penger.

[Imax]

There's no such thing as a free lunch. Eller sagt på godt norsk: Hvis noe er for godt til å være sant, så er det antakelig det.

Sørg for å skaffe deg en jobb og ha en stram nedbetalingsplan for gjelden din, så får du den nok nedbetalt til slutt.

[freezepop]

Tja. Hvis han er såpass ung og har såpass mye med penger kan det jo godt hende at han faktisk bare er glad for å hjelpe. Om jeg hadde hatt luksusen å kunne gi bort 200 000 uten å merke det på kroppen hadde jeg nok gjort det for en venn. Alikevel er det viktig å være forsiktig, sånn at du ikke sier ja takk til 200 000 som en gave nå, han går personlig konkurs og plutselig dukker opp på døra for å få tilbake "lånet" sitt.