når typen drikker seg drita

[Gjest steke]

Saken er den at samboeren min noen ganger drikker for mye,rett å slett så mye at han ikke husker noe dagen etter av hva som har sjedd.

Er flere ganger vi har startet å drikke sammen,men kranglet å dratt vidre på forskjellige fester. Jeg har da dratt hjem om natten,men han har ved flere anledninger ikke kommet hjem før dagen etter. Han sier da at han har vært på nach(vet faktisk at han snakker sant på dette),men det ekkle er jo at han ikke husker så mye av hva som har sjedd på disse nachene.. og jeg blir da utrolig urolig for om han kan ha vært utro.

Han har ved flere anledninger når han har drukket for mye begynnt å bli litt for "på" andre damer.

Han er lei seg for dette å skjønner ikke hvorfor han oppfører seg slik,og han vil nå begynne å drikke mindre for å unngå å havne i slike situasjoner .

Jeg synes jo dette er kjempe fint,men jeg er så usikker om jeg noen gang vil greie å unngå å være nervøs hver gang han drikker på om han kommer hjem,blir drita, og da kanskje ender opp med å være for på andre damer,evt utro.

Så det jeg lurer litt på er om hva dere ville ha gjort?

Er det noen flere som har det på samme måte med deres partnter?

Lurer om dette forholdet er verdt å satse vidre på..han vil jo sjerpe seg..men det kan jo skje igjen...

Og man vil jo gjerne ha noen som elsker og respekterer man både edru som i fylla.

[Gjest kua]

Saken er den at samboeren min noen ganger drikker for mye,rett å slett så mye at han ikke husker noe dagen etter av hva som har sjedd.

Er flere ganger vi har startet å drikke sammen,men kranglet å dratt vidre på forskjellige fester. Jeg har da dratt hjem om natten,men han har ved flere anledninger ikke kommet hjem før dagen etter. Han sier da at han har vært på nach(vet faktisk at han snakker sant på dette),men det ekkle er jo at han ikke husker så mye av hva som har sjedd på disse nachene.. og jeg blir da utrolig urolig for om han kan ha vært utro.

Han har ved flere anledninger når han har drukket for mye begynnt å bli litt for "på" andre damer.

Han er lei seg for dette å skjønner ikke hvorfor han oppfører seg slik,og han vil nå begynne å drikke mindre for å unngå å havne i slike situasjoner .

Jeg synes jo dette er kjempe fint,men jeg er så usikker om jeg noen gang vil greie å unngå å være nervøs hver gang han drikker på om han kommer hjem,blir drita, og da kanskje ender opp med å være for på andre damer,evt utro.

Så det jeg lurer litt på er om hva dere ville ha gjort?

Er det noen flere som har det på samme måte med deres partnter?

Lurer om dette forholdet er verdt å satse vidre på..han vil jo sjerpe seg..men det kan jo skje igjen...

Og man vil jo gjerne ha noen som elsker og respekterer man både edru som i fylla.

Høres ut som dere drikker ganske ofte... Hvor gamle er dere? Får et inntrykk av at dere ikke er så gamle siden jeg får inntrykk av at dere drikker ofte og krangler nesten hver gang..

Vurderer du å gjøre det slutt, når har lover å sjerpe seg? Gi han en sjans da!

[Gjest Gjest]

Du sier han skal begynne å drikke mindre, og det er jo en begynnelse. Hvis han fremdeles ikke klarer å kontrollere alkoholinntaket syns jeg han bør slutte å drikke. Det kan jo ikke være spesielt behagelig for han heller å drikke seg så full.

Jeg ville gitt han en sjanse til å forbedre seg selv om jeg synes det er rart at han ikke har innsett det selv tidligere at det er et problem. Han er kanskje ikke så gammel?

[waco]

Det alle vet er at man aldri gjør noen handlinger i fylla man ikke vil gjøre innerst inne. Å ha en atferd som gjør at man glemmer er en veldig enkel utvei for samvittighetens skyld.

Mennesker som ikke klarer å redegjøre for samkvem de har hatt med andre under rus, - jaja, - regner med at ansvarsfølelsen som forsvinner under rus er like så stor som angeren som edru.

[waco]

Egentlig er alkoholen en god barometer på hvor lykkelig et par er. Klarer man å elske hverandre i fylla og være trofast, - akkurat som i edru tilstand er det håp.

Dersom man hele tiden krangler under alkoholrus er det nesten bevist at man har noe usnakket som edru folk...

[Gjest ts]

Er studenter så litt alkohol er vel en del av den tiden,men vi drikker ikke så ofte altså

Nå skal det også sies at det er del ting som ikke er helt ordna opp i edru tilstand også.

Og jeg har gitt han flere sjangser før,men virker kanskje litt som om det er nå først det har gått opp for han.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg litt igjen, uten at jeg har vært så flink til å tenke på løsninger. Men jeg tror det er kjempeviktig at du tar hensyn til dine egne grenser og behov, og kanskje distanserer deg litt fram til han evt skjerper seg. Si til deg selv at du ikke kan fortsette å akseptere en viss oppførsel - og at om han ikke skjerper seg (noe som jo er opp til den enkelte å ville og å klare), så går det ikke lenger. Det er litt farlig å vente og vente og gi nye sjanser uten videre.

[Tanna]

Egentlig er alkoholen en god barometer på hvor lykkelig et par er. Klarer man å elske hverandre i fylla og være trofast, - akkurat som i edru tilstand er det håp.

Dersom man hele tiden krangler under alkoholrus er det nesten bevist at man har noe usnakket som edru folk...

haha ja det er sjelden sambo er så åpenlyst glad i meg (på nippet til å grine) som når han er full, så jeg tror og håper det er litt sannhet i det du sier der.

ts:

Hater når typen min er så dritings at han ikke husker noe, men jeg har jo vært med han når han er så full så jeg er ikke redd for at han skal finne på noe hvis jeg ikke er med han. Han glemmer nok ikke meg i fylla - hvorfor skulle han det?

Tror ikke man "glemmer" noen man elsker i fylla, dersom han klår på andre damer da er det fordi han nok har lyst til det når han er edru men mangler da "unnskyldningen". Klarer du ikke stole på at han ikke gjør det vil jeg si at dere mangler det grunnleggende i et forhold - det å stole på at den andre elsker deg og er trofast. Hadde aldri kunnet være sammen med en jeg ikke klarte å stole fullstendig og blindt på.

[Gjest Gjest]

Det alle vet er at man aldri gjør noen handlinger i fylla man ikke vil gjøre innerst inne. Å ha en atferd som gjør at man glemmer er en veldig enkel utvei for samvittighetens skyld.

Mennesker som ikke klarer å redegjøre for samkvem de har hatt med andre under rus, - jaja, - regner med at ansvarsfølelsen som forsvinner under rus er like så stor som angeren som edru.

Egentlig er alkoholen en god barometer på hvor lykkelig et par er. Klarer man å elske hverandre i fylla og være trofast, - akkurat som i edru tilstand er det håp.

Dersom man hele tiden krangler under alkoholrus er det nesten bevist at man har noe usnakket som edru folk...

For en gangs skyld er jeg enig med waco. Tåler han ikke alkohol og blir altfor full og gjør dumme ting så slutter han hvis forholdet er viktig. Hvis han bruker det som en unnskyldning er han ingenting å spare på.

[Gjest +ikf]

Noen som har opplevd å være slik mot parnteren sin selv? sagt og gjort dumme ting i fylla som man absolutt ikke mente.

Eller stemmer det virkelig at i fylla kommer sannheten frem;)

Vi har vært sammen i flere år og stolt ganske blindt på hverandre lenge,men etter litt opp og nedturer er begge litt usikkre på hverandre i forhold til sjalusi osv.

Men håper jo å få byggd opp den igjen med tida, ..

[Gjest Gjest]

Jeg var også sammen med en slik fyr, og det var veldig stressende. Mest fordi jeg som oftest var med han når han ble såpass full, og han ble jo totalt tilbakestående og desorientert og fullstendig umulig å ha en samtale med. Han hadde også en tendens til å drive og gå bort til fremmede damer for å prate, særlig de som sto alene måtte visst bli underholdt av han. Og han husket lite og ingenting av det dagen derpå.

I og med at han knapt visste hvem han var når han gikk på disse smellene, så slo det meg jo at han sikkert kunne blitt med hvem som helst hjem og gjort idiotiske ting når jeg ikke var med han. Var ikke så ekstremt redd for det da, for som oftest klarte han ikke å ha sex heller når han var i den tilstanden

Men jeg skjønner bekymringen din! Det er mange som mener "fylla har skylda" er verdens dårligste unnskyldning, men det finnes faktisk noen mennesker som kan bli helt fullstendig på bærtur når de får altfor altfor mye å drikke. Jeg har sett det flere ganger selv, har 2 rimelig nære venner som det kan skje med, samt han der eksen min.

Forøvrig så er det en av grunnene til at jeg er glad for at det ble slutt, det var en utrolig usjarmerende kvalitet og jeg måtte faktisk drive og nekte ham å kjøpe spritshots når han begynte å nå grensen sin. Og da ble det selvsagt furore, for da var han jo allerede gått fra dr jekyll til mr hyde.

Eneste løsningen er vel at han lærer å kontrollere alkoholinntaket sitt. Man bør ikke drikke så sykt mye når man er slik, men dessverre glemmer man kanskje det etter en flaske vin og tenker det er veldig smart å begynne på whiskyen heller.

[Gjest Gjest]

Det verste som kan skje er vel heller at han tar skade av all den alkoholen, enn at han er utro...

Slutt å vær så ego, denne gutten kan ikke ha det helt ok.

[Dyregod]

Jeg har det litt på samme måte som deg... Men syns du tolererer altfor mye! Jeg ble kjempesint på samboeren min fordi han kom halv seks om morgenen etter byen uten å si ifra (han hadde glemt mobilen hjemme)

Vi har jo noen tillitsproblemer i tillegg da, så da blir det vel litt annerledes.. Men samboeren min blir en skikkelig dust når han drikker mye, han kommer til et punkt hvor han gir faen og bare drikker mer... Han sårer meg ganske ofte pga dette og vi har hatt ganske mange diskusjoner på dette... Jeg føler jeg har gitt han for mange sjanser, for hvis han ikke skjønner at han kan miste meg, da fortsetter han jo bare?

Men han ha forhåpentligvis forstått alvoret nå og jobber med det...

Så jeg ville tatt en skikkelig alvorsprat med han og sagt nøyaktig hva du mener og tenker om drikkingen og hva du aksepterer og ikke... Jeg er alltid veldig klar på hva som er greit og ikke... Det er viktig!

fyllekrangling er veldig vanlig blandt kjærester... Jeg tror ikke det er så farlig å være litt uenig når man drikker... Men det fins grenser! Jeg og sambo har hatt litt for mange krangler i forbindelse med drikking, dette prøver vi nå å jobbe med og det funker.. Så håper det kan ordne seg for dere også... Husk at kommunikasjon er viktig!

Nå ble det mye rot her... Men håper det går bra=)

[Helene]

Du må selv føle på om det er riktig å gi han en sjanse. Han kan godt forbedre seg, men du må huske at det er han som skal gjøre det, ikke gå å minn han på det.

Har nok altfor mange erfaringer med menn som drikker. Har vokst opp med det i hjemmet, og endte opp med en alkoholiker i mine unge år. Har prøvd å "hjelpe" i altfor mange år, og sett konsekvensen av dette. Og fått servert de utroligste historier, situasjoner og opplevelser tilbake. Ikke hyggelige ting.

Dette har gjort meg veldig kynisk i dag. Jeg prøver ikke å fortelle hvordan andre skal oppføre seg når de drikker, men jeg er snar til å velge bort personer i hverdagen som har et høyt alkoholforbruk.

Tenk igjennom hvordan du ønsker å ha det. Hva gjør hans drikkevaner med deg. Føler du deg trygg og glad når han tar seg en dram eller en fest? Eller blir du bare redd og nervøs? Husk at om han endrer vaner, så må tillit bygges opp igjen, og det tar tid. Det bør han også huske på.

[ninuska_]

Jeg syns ikke det er i orden å drikke seg så full at man ikke husker noe - ofte. Det får meg til å lure på om han drikker for å slukke noen sorger, f.eks. Eller kanskje han bare vil ha noe å skylde på hvis han er utro (åh, den var litt slem, uffa)

Kanskje noen har spurt før, har ikke lest kjempenøye gjennom, men hva krangler dere om når dere først krangler på fylla?

Endret 17. desember 2015 av ninuska_

[Gjest Gjest]

De jeg kjenner som har det samme problemet har løst det på følgende måte:

Par 1: Han har slutta å drikke helt. De har to små barn sammen, og hun orker ikke å måtte deale med han når han er full/fyllesyk samtidig som hun har to krevende småbarn.

Par 2: Han drikker mindre og sjeldnere - og når han har drukket og snorker må han sove på sofaen. Så ødelegger han ihvertfall ikke nattesøvnen hennes.

Ifølge folk jeg kjenner som er fra andre land eller som har bodd i et annet land i en periode, er det veldig rart at voksne folk som er i seriøse forhold drikker seg så fulle - og tilsynelatende uten skam.

[Gjest MrAnonym]

Hei.

Jeg er en mann på 33 år som nå har opplevd det verste, nemlig at kona har vært utro. Dette etter 9 år sammen hvorav 6 år som gift.

Hun gikk ut på byen alene etter at vi hadde sittet hjemme og drukket med noen venner. Jeg snudde på vei til byen for jeg var rimelig wasted og gikk hjem og la meg.

Kona hadde drukket knapt 5 halvlitere før hun dro ut. Som hun kan huske hadde hun også bare drukket 2, max 3 halvlitere ute.

SÅ fikk hun backout sier hun. Mye mulig hun kan ha fått noe i drikken siden jeg vet dette skjer med sikkerhet her i byen. Og da spesielt på det utestedet hun var.

Hun møtte en kar som hun ikke kjenner ved bardisken en halvtimes tid før stengetid. Før hun fikk blackout.

Dem gikk sammen hjemover etter stengetid sies det og han skal ha bedt henne hjem til seg. Kona sier hun ikke husker å ha gått hjemover en gang. Hun ble da med denne karen hjem og dem endte rimelig fort i senga og dem hadde sex.

Hun står hardnakket på at hun ikke visste hva hun gjorde og aldri ville funnet på noe slik om hun ikke hadde vært så fjærn som hun var. Dette var ikke noe hun ville sier hun og kan ikke forstå at hun lot det skje.

Hun tilstår jo det hele dagen etter. Eller kvelden etter for å være nøyaktig. Jeg begynner da selvsagt å spørre henne ut. Jeg føler jeg trenger detaljer om hva som er gjort og hva hun husker. At hun overhodet nesten ikke husker noe og at sexen huskes i glimt og skulle ikke skjedd er LITT lettere å leve med enn at hun skal ha gjort dette bevisst og ga faen i meg og barna. Vi har to unger.

Men det jeg sliter med nå er at hennes tidligere forklaring har slått sprekker et par ganger og jeg har en uro i meg som sier at hun husker mer enn hun vil / tør tilstå.

Jeg har vanskelig for å tro at hun ikke husker NOE annet enn faktiske glimt av et samleie. Det jeg også sliter litt med er at jeg fikk tak i henne på tlf om morgenen mens hun enda var hos ham. Hun var etter eget utsagn så og si naken når hun våknet og tok tlf. Hvor i helsike var samvittigheten hennes når jeg ringte og etterlyste henne lurer jeg på? For etter å ha snakket med henne presterte hun å slå av lyden på tlf og legge seg å sove videre. For faen da? Har man gjort noe man VIRKELIG angrer er det utenfor min fatteevne at hun da i angsten og nervene som følge av dette ikke får på seg fillene og kommer seg hjem ASAP.

Eller finnes det i hele tatt noen rasjonell forklaring på hvorfor hun ikke hutet seg hjem når hun blir etterlyst hjemmefra? Etter å ha ligget å ha seg med en totalt fremmed og som hun virkelig ikke mente å ha seg med?

Jeg har bestemt meg for å prøve å komme over dette og leve videre sammens med henne. Men jeg må si jeg sliter virkelig med å TRO på at hun angrer og at alt er som hun har sagt. Jeg rives mellom to følelser. Den ene som sier jeg vil tilgi og komme videre, og den andre som ikke stoler på historien og som bare vil reise til helsikes vekk fra henne.

[Gjest fluestanga]

Dette hørtes ikke noe bra ut.

krangling i fylla er vondt nok og så drar han på fest og nachspiel uten deg, klår på andre og husker knapt hvor han har vært dagen etterpå.

Mange som sliter med alkoholen, og det høres ut som han er på god vei til å få et problem.

Dette har litt mer respekt å gjøre også. Du liker ikke at han oppfører seg på denne måten, det vet han, men han fortsetter likevel.

En mann skal vise kjæresten sin mer respekt og ta mer hensyn enn det han viser nå. Synes absolutt du skal gi ham en sjanse til å skjerpe seg, men nekter han det, så...

[Ethereal]

Jeg var i forhold med en fyr som fikk meg til å få klump i halsen hver gang han var på fylla, rett og slett fordi han drakk seg dritings, var på andre damer osv. Aldri utro, men det var likevel et stort problem for meg.

Forholdet tok slutt. Men grunnen var ikke alkoholen. Men jeg kommer aldri til å bli sammen med en fyr igjen som får meg til å bli usikker på om han kommer til å være utro hvis han drar på byen med kompisene.