Monologer

[Gjest Appelsinpiken]

Noen av dere som har noen forslag på gode monologer? Skal på audition og syntes det er fryktelig vanskelig å finne en. Er på utkikk etter en som er litt trist. Kanskje helst en subjektiv om en trist situasjon/hendelse. Kom gjerne med andre gode monologer også!

Håper på hjelp

[Gjest KateW]

Alder? Utseende? Grunnen til at jeg spør er at det har veldig mye å si, faktisk, det er ofte lurt å velge en monolog som passer til deg som type, fordi det er hva castingfolkene ser.

Velger du en monolog som viser deg fram som skuespiller, men som er helt på siden aldersmessig og utseendemessig, så kan det være at den faller litt til jorden.

Tipser av erfaring her...

[Gjest Gjest]

Hva med å lete litt i boka Ådissjen? Det er nesten helt ny, så monologene har ikke rukket å bli "oppbrukt" ennå engang.

[Gjest Appelsinpiken]

hm, vel jeg er 21 år og liten. Rølig langt hår, pannlugg og blå øyne. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på, at monologen må "gjenspeile" meg litt. Så takk Har ikke så mye dramaerfaring. Har fått tilbakemelding på at jeg er flink til å formidle en trist steming, og at jeg klarer å spille glad med overbevisning.. Om det er til noe hjelp.

Ja, den boka har jeg hørt om! Vurderer å kjøpe den, men er litt kjedelig om det ikke er noen monologer som passer. Har du kanskje boka og kunne fortalt litt om hvilke typer monologer det er?

[Gjest KateW]

Sånn uten å vite så veldig mye ville jeg da valgt en ung rolle, og en ekte rolle. Beste monologen jeg har sett (vet ikke fra hvor) var en som sto i butikken og skulle kjøpe tunfisk, og ble sintere og sintere over hvor dumme alle de andre kundene var. Hverdagslig og noe man husker.

Har de bedt spesifikt etter klassisk eller moderne?

[Gjest Appelsinpiken]

Har ikke fått så mange rettningslinjer. Bare at den skal være selvalgt og på norsk. Og helt fritt når jeg ikke har så mye peiling er ganske vanskelig! Men nå har jeg iallefall en anelse. Du har ikke noen forslag på hvor jeg kan finne en?

Takk så masse for hjelp!

[Mermaid Blues]

Etter min erfaring er det viktigste ved valg av monolog å finne noe som virkelig engasjerer deg. I Norge arbeider de fleste skuespillerer og regissører etter Stanislavskijs modell som handler om at man skal føle rollen og ikke spille den, hvis du forstår. Altså, dersom du skal være glad på scenen må du hente frem noe i deg selv som gjør at du blir glad, og at lykken er ektefølt - ikke at du skal le og smile på kommando.

Dermed, klarer du å finne en tekst som gir deg sterke følelser når du leser den og arbeider med den, vil det gjøre arbeidet mye enklere for deg når du skal gjøre rollen overbevisende.

De monologene som har gitt meg mest "på gulvet" har vært hentet fra Sarah Kanes siste stykke "4:48 Psychosis" og Jesper Halles monologsamling "24 mislykkede nordmenn". Jeg likte også veldig godt å gjøre "Snart kommer tiden" av Line Knutzon.

Da jeg jobbet med 4:48 Psychosis valgte jeg å ikke bruke Jon Fosses oversettelse, men heller lage min egen, da fikk jeg en sterkere nærhet til teksten. (samt at jeg ikke spilte den på nynorsk) Men det er selvsagt valgfritt om man ønsker å bruke en oversettelse eller lage sin egen dersom man skal jobbe med et manus som ikke er norsk i utgangspunktet.

Ikke heng deg for mye opp i hva juryen har sett før og ikke - de er ute etter å se deg, og hva du har potensiale for å utvikle deg til - ikke et kreativt tekstvalg.

Jeg ville heller ikke lagt bånd på meg selv ved å tenke på hvordan jeg utseendemessig passer eller ikke passer inn i en rolle. Drama handler som regel om vanlige mennesker i diverse situasjoner, og det var ikke opp til Ibsen å skape det fysiske bildet av Hedda Gabler - det gjør skuespillere og regissører verden over hele tiden; Hedda kan se ut som hvem som helst. Typecast blir ofte veldig uinteressant teater.

Finn en tekst som engasjerer, finn noe som rører ved ekte følelser i deg. Jobb teksten inn mest mulig på gulvet, slipp manus så fort som mulig og bruk heller tid på å jobbe teksten inn i kroppen. Kjenn på hvordan teksten lever gjennom bevegelse og fysiske uttrykk og ikke bare i stemmen.

Bruk venner og bekjente som publikum og test ut forskjellige overganger og uttrykk. Prøv gjerne å lag en forhistorie til karaktereren og jobb litt med undertekst for å skjønne motivasjonen til karakteren din. Og husk å ta med deg selv inn i rollen, prøv å være mer enn å spille.

Anbefaler også å spille på dialekt, det føles ofte mye mer naturlig.

Tvi tvi

[Gjest Gjest_kristine_*]

Torborg nedraas i boken "av måneskinn gror ingenting" har svært mange gode monologer (ettersom hele boken nærmest er en monolog). Gikk videre på teaterhøgskolen med en monolog derfra..

[Gjest KateW]

Grunnen til at jeg nevnte det med type og utseende, er at når man treffer med alder og delvis utseende, så får man en realisme i karakteren, da vil også ordene bli ektere. Så langt jeg ser det.

Men man skal ikke hege seg opp i det sånn at det er det eneste man fokuserer på.

Få menn ville gjøre en bra Hedda Gabler, og kommer du som 19-åring og prøver deg på LadyM, så vil man nok ikke bli tatt veldig seriøst, tenker jeg...