Vi har det godt sammen

[Gjest ?]

Mitt problem er at jeg opplever å ha en del negative tanker om forholdet til min kjæreste når jeg er alene. Selv synes jeg disse tankene er ganske irrasjonelle, siden de ofte omhandler ting som at det egentlig ikke var etter min plan å få kjæreste på dette tidspunktet, og som den håløse romantikeren jeg er så setter jeg spørsmål ved om den første forelskelsen burde ha vært sterkere. Men når jeg ser ham, og vi er sammen så koser jeg meg masse og tenker ikke på samme måten.

Det er litt slitsomt å ha det slikt, hva skal jeg gjøre?

[NoAngel]

hei

jeg er slik jeg og

når vi er sammen er alt bare flott... men når vi er fra hverandre tviler jeg..

avstand og tids klemma gjør desverre at vi ikke sees så ofte som vi begge vil.. men han ser positivt på alt, og mener at det kommer til å ordne seg.. jeg vurderer å dumpe hele opplegget...

men når han er sammen med meg.. da er jeg sikker på at det er han jeg vil ha..

jeg er bare redd for å satse, føle og prøve på noe som kanskje ikke går...

hele greia er skikkelig kjip

[Gjest ?]

hei

jeg er slik jeg og

når vi er sammen er alt bare flott... men når vi er fra hverandre tviler jeg..

avstand og tids klemma gjør desverre at vi ikke sees så ofte som vi begge vil.. men han ser positivt på alt, og mener at det kommer til å ordne seg.. jeg vurderer å dumpe hele opplegget...

men når han er sammen med meg.. da er jeg sikker på at det er han jeg vil ha..

jeg er bare redd for å satse, føle og prøve på noe som kanskje ikke går...

hele greia er skikkelig kjip

Ikke missforstå, men det er godt å høre at det er flere som har samme problemet.

Jeg kjenner jeg også er litt redd for å knytte meg i tiflelle det ender dårlig og jeg blir såret, men jeg likevel ikke villig til å gi opp på grunn av han er en utrolig god gutt.

Jeg er enig i at hele greia er kjip, men jeg vil ikke gi opp.

Jeg prøver så godt jeg kan å slappe av litt og få bort de negative tankene. Men sliter med å få det til. Jeg er redd for at de har oppstått fordi det er noe galt med forholdet, men jeg er ikke helt villig til å tro det. Mest sannsynlig er de tilstede fordi jeg har hatt en vanskelig periode en stund hvor jeg ikke klarte å være positiv om noe. Men selv om jeg nå er bedre, forsvinner ikke tankene.

Hva skal jeg gjøre? Jeg trenger noen råd!!

[NoAngel]

jeg er ikke bra på å gi råd :S

men jeg vet hva du mener... skulle gjerne hatt råd selv her.

jeg vil gjerne gi opp jeg da.. men får de pokker ikke til!

for jeg vet at det er han jeg vil ha

og han vil ikke at jeg skal gi opp heller..

så hva gjør vi da?

for meg er skrekkenog bruke mnd på dette , og så finne ut at det ikke funker da vi endelig kan flytte sammen ..

min skrekk kan nok ligge i dårlige erfaringer ..

[Gjest ?]

Som sagt har jeg har det bedre nå enn jeg hadde det før, så jeg ser et lite håp der.

Men jeg begynner å bli litt stressa i forhold til at jeg har hatt det slik en ganske lang stund og er redd for å måtte føle sånn i en lang stund fremover også. Det må jo da nødvendigvis nå et punkt hvor jeg ikke orker mer og det ønsker jo ikke. For det er jo ikke forholdet eller gutten det er noe galt med, men mine negative tanker og negative innstilling som jeg ikke blir kvitt!!!

Jeg har lagt merke til at det går bedre når vi koser oss sammen og skaper nye gode minner. Men jeg skulle gjerne ha følt slike gode ting hele tiden.

[NoAngel]

hvor ofte er dere sammen ?

[Gjest ?]

hvor ofte er dere sammen ?

Vi ser hverandre flere ganger i uken,

Men tiden vi har sammen det er ofte preget av at han må ta en haug med telefoner, sjekke mail i forhold til arbeid.

Jeg så du nevnte at du og din kjære ikke ser hverandre så ofte, er det et avstandsforhold?

[NoAngel]

ja.. ser hverandre kanskje 4 dager i mnd skikkelig kjipt..

dere er heldige tross alt da :D

[Gjest ?]

ja.. ser hverandre kanskje 4 dager i mnd skikkelig kjipt..

dere er heldige tross alt da :D

Ja, jeg ser at det kan være et problem, har vært i langdistanseforhold før sev. Men der var det en hel rekke andre, mye større, problemer som førte til at det ble slutt.