Hvor står jeg-separasjon?

[lillemeg33]

Jeg står på terskelen til å ta ut separasjon! I den forbindelse så lurte jeg på noen småting. Vil ta kontakt med advokat men vil gjerne ha deres råd og erfaringer med på kjøpet!

Jeg har vært gift i over 10 år og har 4 barn med han som jeg er gift med. Huset ble bygget før vi giftet oss med hans midler + et lån. Jeg har inntil nylig vært hjemmeværende og har nå fått meg en deltidsstilling. Jeg har ikke vurdert fulltidsjobb så langt da jeg er mye alene med barna. Mannen min driver et firma som har vokst temmelig mye siden vi giftet oss.

Når jeg nå blir alene så må jeg finne meg en fulltidsjobb for å klare utgiftene som kommer for å bo alene med barn. Men det jeg stusser på er om jeg har rett på noe fra han bortsett fra barnebidrag? Jeg føler meg som den store taperen siden jeg har vært hjemme og han har gjort karriere. Huset har jeg jo ikke rett på siden det ble bygget før vi giftet oss. Men må jeg gå herfra ribbet til skinnet? Jeg føler meg temmelig fortapt og er redd han vil nekte meg å flytte. Jeg bor på et lite sted der det ikke finnes flere jobber ledig. Vil også legge til at jeg ikke, på noen måte, vil ta fra ham barna men for å få en eventuell fulltidsjobb så må jeg nok flytte litt på meg!

Tusen takk for eventuelle svar:-)

[Gjest Gjest]

Nå er ikke jeg på noen måte jurist, men har hørt om en del lignende tilfeller som dette.

For det første så har jo dere vært sammen veldig lenge, gift i 10 år sier du, og forholdet har sikkert vart lengre enn det. Selv om du ikke har bidratt direkte økonomisk , så har du bidratt på andre måter, bl.a ved å stelle hjemmet og passet barna hans (deres). Du har gjort det mulig for han å få en karriere, og det likestilles med inntekt. Jeg hadde faktisk trodd at dere etter et så langt samliv måtte dele alt 50/50, altså at han må kjøpe deg ut av huset (verditakst).

(du sier ikke noe om huset ble bygd før eller etter du kom inn i bildet. Men om dere var sammen på det tidspunktet så forsterker det min tro på at det skal deles 50/50).

[Gjest Gjest_Tulla_*]

- og jeg var ganske sikker på det motsatte...

Nemlig at man stiller seg veldig dårlig til om man ikke klart avtaler at hjemmearbeid og "myke" regninger skal regnes med på linje med inntekt, huslån og bilkjøp. Og at det er derfor mange kvinner kommer dårlig ut av skilsmisse, særlig når de har vært hjemme med barna/jobbet deltid mens mannen er økonomisjef og skriver under alle viktige papirer.

Nå har jeg det inntrykket at mange menn som har satt seg selv i en slik situasjon, deler raust med ekskona nettopp for at det ikke skal bli så urettferdig. Men jeg tror ikke hun har rettskrav på det, det man tar med inn tar man med ut, resten deles 50%- noe som stort sett gjør det umulig å sitte med en hel bolig, feks. Etter delingen kommer jo bidraget, som avhenger av inntekt og samværsprosent. Ektefellebidrag idømmes så og si aldri lenger. Og da kun for tre år, maks, og i veldig spesielle tilfeller (ti år er ikke så lenge i så måte).

Dette kan sikkert advokater krangle lenge og vel om i konkrete saker. Personlig hadde jeg ikke turt, med tanke på både pensjon og skilsmisse, å være uten egen inntekt i mange år. Men jeg håper trådstarters mann er av den reale sorten, som ser at arbeid på hjemmebane har gjort det mulig for ham å tjene penger- og deler utifra det. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Du har krav på din del av verdiøkningen på huset gjennom alle disse årene.

[camilla*]

Jeg har hørt om en som fikk en god sum selv om hun bodde i "hans hjem", me pga alle de årene de hadde vært sammen og hun hadde tatt seg av barn og hus, så måtte han betale henne ut. Han nektet først men da hun satte advokat på det så ende det med rettsak og han måtte punge ut tre ganger så mye som det hun krevde.

Og selvfølgelig all verdiøkning på huset

- og firma - uten din i- ulønnete- innsats hadde han ikke klart å jobbe så iherdig med det.

Vet jurk har gratis rådgivning til kvinner

http://www.jurk.no/no/front/

[lillemeg33]

Huset ble bygget når vi ventet vårt første barn og vi flyttet inn da barnet var 3 måneder gammelt. Jeg har dessuten skrevet under på noen få lånepapirer opp igjennom tidene både privat og når det gjelder firmaet hans!

Jeg føler at jeg står på fullstendig bar bakke når jeg skal flytte ut, jeg har jo ingen økonomiske midler selv og jeg er livredd for å si det sånn! Jeg er redd for at han skal tvinge meg til å bo her han bor, men her er ikke husvære til meg og ingen annen jobb enn den jeg har og den klarer jeg ikke å forsørge meg og ungene med. Har undersøkt dette!

Jeg står praktisk talt med gjørma over hodet mitt men jeg klarer heller ikke å gå videre i dette ekteskapet heller.

Tror nok ikke at mannen min er av den gode sorten. Han kommer til å slå seg vrang når det kommer til det økonomiske, dessverre!

[lillemeg33]

Jeg har hørt om en som fikk en god sum selv om hun bodde i "hans hjem", me pga alle de årene de hadde vært sammen og hun hadde tatt seg av barn og hus, så måtte han betale henne ut. Han nektet først men da hun satte advokat på det så ende det med rettsak og han måtte punge ut tre ganger så mye som det hun krevde.

Og selvfølgelig all verdiøkning på huset

- og firma - uten din i- ulønnete- innsats hadde han ikke klart å jobbe så iherdig med det.

Vet jurk har gratis rådgivning til kvinner

http://www.jurk.no/no/front/

Tusen takk for den linken:-)

[Heritære]

Har bare ett råd til deg, skaff deg en advokat så blir alt ryddig fra første stund