Hvem skal bli min forlover?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Føler alle har en forlover som de har en historie sammen med, en fortid, en barndom osv... Jeg har flyttet ganske mye siden jeg ble voksen, og har ikke klart å holde på alle mine gode gamle venninner. En har jeg endel kontakt med, men vi ses så si aldri,vært venner siden vi var 13 og 14 år... Hun er ett alternativ..

Jeg har venninner nå så klart, men relativt nye venner. Noen har jeg bare kjent ett år(de er nesten ikke aktuelle en gang..) Og så har jeg en venninne som jeg har kjent i 5 år. Hun er ett annet alternativ... Hun treffer jeg stadig fremdeles (vi bor noen mil fra hverandre men det har ikke stoppet vennskapet). Men hun har kanskje ikke så mange morsomme historier og sånn å komme med i en tale..

Er det dumt av meg å tenke på denne talen?????????

Eller burde jeg velge denne venninne som jeg tekster og snakker med i telefon/mail..men aldri ser???

Arhhh...vil ikke ha noen forlover!!!!!!!!!!!!!!!!!

Synest alle har en venninne som de har hatt siden de var 3 og er fremdeles sååååå gode venninner=(

[Gjest MrsC-ii]

Min forlover var ei jeg hadde blitt kjent med gjennom en tidligere jobb. Selv har jeg ingen "gamle" venner igjen som jeg følte passet som forlover. Følte at det var viktigere at den jeg valgte kjente meg slik jeg er som voksen enn at personen måtte kunne holde en morsom og underholdende tale.

[InaMina]

Du er så absolutt ikke alene

Jeg har også flyttet mye, og det er ingen av mine barndomsvenninner som er ett alternativ lengre, selv om jeg kanskje har lengre "fartstid" med dem, enn med de venninnene som jeg har nå.

Hun som skal være forlover for meg har jeg kjent i 6 år, med litt varierende grad av kontakt. Jeg bekymrer meg ikke for om hun ikke har morsomme detaljer til talen eller slikt, for talen blir da fin uansett den :rødme:

Velg den som du føler står deg nærmest og den som føles mest naturlig. Om dere sjelden treffes eller treffes hver dag betyr vel lite, det må vær noen du føler deg komfortabel med.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Du er så absolutt ikke alene

Jeg har også flyttet mye, og det er ingen av mine barndomsvenninner som er ett alternativ lengre, selv om jeg kanskje har lengre "fartstid" med dem, enn med de venninnene som jeg har nå.

Hun som skal være forlover for meg har jeg kjent i 6 år, med litt varierende grad av kontakt. Jeg bekymrer meg ikke for om hun ikke har morsomme detaljer til talen eller slikt, for talen blir da fin uansett den :rødme:

Velg den som du føler står deg nærmest og den som føles mest naturlig. Om dere sjelden treffes eller treffes hver dag betyr vel lite, det må vær noen du føler deg komfortabel med.

Uff...føler meg jo like ukomfortabel med begge jo!!! Og tror hun jeg har kjent lengst allerede tror hun blir forlover... Og familien min vet nesten ikke hvem hun jeg har kjent i 5 år er en gang.

Men har dette noe å si?? Jeg kan da ikke ta hensyn til hva hun som ikke blir valgt føler?? Eller hva min familie mener??

Det morsomte er at min forlovede skal ha mannen til denne venninnen min jeg har kjent i 5 år...

[Gjest Papirkurven]

Jeg har ikke helt samme problem, men litt av det samme. Har noe nære venner, men alle er like "gode", så hvem velger jeg?

Hvis du virkelig sliter, hva med mor eller søsken? Det er også veldig populært å ha to for tiden, så da kan jo talene utfylle hverandre.

Det føles kanskje banalt å tenke på talen, men jeg forstår veldig godt at den er viktig for deg, det er jo bryllupsdagen din.

Håper det ordner seg! Hva mener forloveden din da?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Jeg har ikke helt samme problem, men litt av det samme. Har noe nære venner, men alle er like "gode", så hvem velger jeg?

Hvis du virkelig sliter, hva med mor eller søsken? Det er også veldig populært å ha to for tiden, så da kan jo talene utfylle hverandre.

Det føles kanskje banalt å tenke på talen, men jeg forstår veldig godt at den er viktig for deg, det er jo bryllupsdagen din.

Håper det ordner seg! Hva mener forloveden din da?

Mamma blir ikke aktuelt, og har bare brødre....føler ikke de blir riktig valg.

Min forlovede mener jeg burde velge selv, ta den JEG føler er best. Men han har jo så klart best kontakt med henne jeg har kjent i 5 år.. Han har jo omtrent aldri møtt hun andre (kanskje 5 ganger, og vi har vært sammen i 6 år!!). Men det har jo ikke noe å si, hun skal jo være min forlover, ikke hans...

[Phaedra]

Jeg sto mellom tre forlovere: ei jeg hadde kjent i ca. 2 år, som er utlending, snakker bare engelsk og ikke har møtt noen i familien min, ei som er norsk, har kjent meg siden slutten av videregående og som jeg har mye kontakt med (selv om vi ikke bor i samme land) og som ikke akkuratt er en A4 personlighet (det jeg liker med henne), og en gutt som jeg har kjent i veldig veldig mange år og anser som en av mine aller beste venner. Jeg tror ikke noen av dem forventet å bli spurt.

Jeg valgte hun i midten, og angrer ikke et sekund. Hun gleder seg neste like mye til bryllupet mitt som meg, hun er med på å diskutere prosessen og avgjøreler og er generelt støttende og blid. Hun har ikke tenkt å "skrive" en tale - men ta den på sparket. Dette burde sikkert gjøre meg nervøs, men jeg har valgt henne sånn som hun er og har derfor ikke tenkt å legge noen begrensninger på henne (ref: at du sa du tenkte på talen når du velger forlover). Koselige taler kan være like bra som taler med morsomme historier, og det kan hende at det kommer fram ny og spennende informasjon for familie og venner i taler fra folk som *ikke* har kjent deg siden barndommen

edit: det skal legges til at familien min har hørt om forloveren min de siste årene, men aldri har truffet henne. Bryllupet blir en fin anledning for dem til å sette ansikter på de vennene jeg har fått i voksen alder

Endret 17. mars 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Har du ingen tante du er glad i? Eller kusine som du har hatt mye morro sammen med i oppveksten?

Ellers trenger forlover strengt tatt ikke være til stede, hvis du er opptatt var det skal være rett person som kjenner deg.

Hvis du ønsker deg forlover som du vil skal hjelpe deg med planlegging tror jeg du bør spørre henne du har mest omgang med. Hvis du liker henne ellers.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Jeg liker henne kjempe godt. Jeg liker forsåvidt begge veldig godt. Men har jo mest kontakt med henne jeg har kjent kortest. Er henne som kjenner meg IDAG. Hvordan jeg er den jeg er i dag liksom.. Hun andre kjenner meg slik jeg var FØR jeg traff min forlovede. (og ja...jeg har forandret meg litt...fra å bo hjemme hos foreldrene mine og feste hver helg til nå å ha hus,bil,barn og hund liksom...)

Eller..uff,vanskelig å forklare.. For har jo kontakt med hun barndomsvenninnen min, så hun vet jo hvordan jeg er i dag. Men har liksom ikke "gått sammen" på over 6 år. Kun en og annen gang og over telefon.

Har mest lyst å velge hun jeg har kjent i 5 år,som jeg har best kontakt med. Men av en eller annen grunn, føler jeg liksom at det ikke er "politisk korrekt" eller noe i den duren... Snakket med familien min, og alle de mener jeg burde velge henne jeg har kjent lengst, men at det selvsagt er mitt valg da.

Har heller ingen i familien som kunne vært det...

[Gjest Gjest_tussi_*]

Jeg valgte ei venninne jeg fikk i voksen alder. Jeg hadde fremdeles kontakten med en del barndomsvenninner, men absolutt best kontakt med hun jeg hadde kjent i 3 år. For meg var det eneste viktige med en forlover at hun hadde tid til å være tilgjengelig for støtte/hjelp på den store dagen.

[Gjest Gjest]

Ei jeg kjenner valgte en barndomsvenninne som ingen av hennes nåværende venner hadde hørt om før (vi ble kjent med bruden gjennom brudgommen da de ble sammen). De hadde en gang i barndommen lovet hverandre å være forlover for hverandre, og hun følte seg pliktig til å holde dette løftet. Forloveren så sur ut under hele seremonien og hadde ikke ordnet håret eller sminket seg. Hun virket helt uinteressert i at brudeparet skulle gifte seg, og jeg tror at bruden angret fælt. Det var også endel ting som forloveren ikke ville hjelpe til med, som en annen venninne hjalp til med i stedet. Etterpå var det mange som spurte om hvorfor ikke hun ble spurt om å være forlover istedet... Så tenk deg godt om, velg en som faktisk bryr seg om deg og ditt liv og det at du skal gifte deg med din drømmemann.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Tusen takk for alle svar!!!

Er fremdeles ett helt år til bryllupet, så jeg kan vel tenke litt til...

Prøvd mange ganger å få en bedre kontakt med denne barndoms/ungdomsvenninnen min, men med familie og hvert vårt liv i forskjellig deler av landet, så har det vært vanskelig. Dels fordi vi kanskje har vokst litt frahverandre. Vet ikke jeg.. Men vi var så kjempe gode venner lenge, så når jeg tenker tilbake, så ville jeg gjerne valgt henne.

Men i dag lever jeg jo ettt helt annet liv, og i dette livet har jeg er kjempe godt vennskap til denne 5 års venninnen min. Hun gifter sg til høsten, og har valgt sin barndomsvenninne som forlover...og hun stiller ikke opp i det hele tatt!!! Så vi har liksom delt litt meninger og synspunkter og hjulpet hverandre...vi er liksom allerede litt forlovere for hverandre, selv om ingen av oss er valgt av noen av oss..

Etter jeg sitter her å skriver, så ser jeg jo det at jeg egentlig vil velge henne 5 års venninnen min, som nesten allerede er blitt en forlover... Men av samvittighetsgrunner...så tviler jeg..

[Gjest Gjest_gifteklar_*]

Jeg er i akkurat sammen situasjon som deg. Kunne valgt ei jeg har kjent i mange år, men har mindre kontakt med nå, eller ei jeg han masse kontakt med, men som jeg har kjent kortere. Jeg valgte hun som jeg har mest kontakt med nå selv om vi ikke har kjent hverandre i mer enn 6 år i vår. Synes hun var det klare valget, vet at hun stiller opp og synes det er stas å være forlover. Hun er også fadder til datteren min.

Synes ikke du skal tenke på noen andre enn deg selv når det gjelder dette. Husk det er ikke bare talen de skal ha, men også utdrikningslag og god hjelp hele veien. Ang talen så er jeg sikker på at dere har noen morsomme historier sammen:) Lykke til med valget:)

[Gjest Gjest]

Mannen min skal være forlover og toastmaster for en venn som han bare har kjent i ett års tid. De har jobbet en del sammen, har fritidsinteresser som har ført dem sammen og har felles humor. Selv har jeg bare såvidt tilbrakt et par kvelder sammen med den vordende brura, men jeg tror likevel det vil bli en hyggelig kveld, og vi er allerede begynt å glede oss!

Med dette vil jeg si at du MÅ ikke velge en gammel barndomsvenninne, "nyankomne" i vennekretsen kan være vel så nærme når det gjelder å stille som forlover.

Selv måtte min beste venninne takke nei da jeg giftet meg pga sykdom, og hun som stilte opp "som reserve" hadde jeg bare kjent noen få år. Men vi er i dag blitt svært gode venner, og har knyttet nære og gode vennskapsbånd etter bryllupet.

[Modic]

Du er ikke alene om dette!

Jeg hr også flyttet mye, og har ikke så mange "gamle" venner som jeg har nær nok kontakt med til at det er naturlig å velge den / de / hun / whatever som forlover.

Vi planlegger bryllup neste sommer. Jeg er nå 33 år, og traff hun som blir min forlover i 2004. Noen barndomshistorier kan hun altså ikke komme med, men valget er soleklart allikevel! Hun er min desidert beste venninne, og det betyr mye mer enn at hun kan fortelle om ting som skjedde for 25 år siden.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Ja,nå er detg gjort!!!

Jeg spurte nettopp henne jeg har kjent i 5 år om hun ville være forlover. Og hun ble SÅ glad!!! Håper jeg har valgt rett.

Selv om jeg merker jeg har dårlig samvittighet ovenfor henne andre...

[twinklestar]

Ja,nå er detg gjort!!!

Jeg spurte nettopp henne jeg har kjent i 5 år om hun ville være forlover. Og hun ble SÅ glad!!! Håper jeg har valgt rett.

Selv om jeg merker jeg har dårlig samvittighet ovenfor henne andre...

Ut fra det jeg har lest paa denne traaden, virker det som om du har valgt det rette! Det blir nok bra! Og 5 aar er jo ikke saa kort tid da... Og synes ikke du skal ha daarlig samvittighet! Prov aa sett deg inn i din barndomsvenninnes situasjon, ville du blitt veldig skuffet?? Jeg ville iallfall hatt forstaalse.

Lykke til med planlegging!

[Gjest Gjest]

Husk det er ikke bare talen de skal ha

Må bare skyte inn at ikke alle forlovere holder taler. I "gamle dager" skulle ikke den kvinnelige forloveren holde tale, så dere kan jo være tradisjonelle på akkurat det punktet, om du ønsker det.

[Andale]

Ja,nå er detg gjort!!!

Jeg spurte nettopp henne jeg har kjent i 5 år om hun ville være forlover. Og hun ble SÅ glad!!! Håper jeg har valgt rett.

Selv om jeg merker jeg har dårlig samvittighet ovenfor henne andre...

Jeg fikk faktisk frysninger nå når jeg leste at du valgte hun 5-årsvenninna!

Det tror jeg er lurt av deg, hvertfall med tanke på at hun ble veldig glad, og sikkert gleder seg til å begynne planleggingen med deg! Hun vet hvordan en forlover skal være og ikke være (etter egne erfaringer), og har sikkert noen trivelige historier om deg å komme med i talen. Historier fra barndommen kan da alltids familien trekke fram nok av!

[Gjest Gjest_usikker_*]

Tror det var rett valg ja.

Og nei,jeg ville hatt forståelse om jeg var den andre.... Tror ikke hun blir sur liksom. Det kan hun da ikke! (hun valgte ikke meg når hun giftet seg, og jeg ble ihvertfall ikke sur :gjeiper: )

Må jo ha tale!!!!!!!! Men vet hun jeg valgte er kjempe flink,og har masse å si sikkert!!!

Dette blir bra