Redd for å miste noe meget fint...

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt ei jente jeg synes er helt fantastisk, vi har det utrulig fint sammen og er veldig lik på veldig mange punkter. Vi har en brinnende interesse for det samme tingene og fungjerer vel egentlig bra på de alle fleste punkt, både sosialt og seksuellt. Vi har fantastisk sex flere ganger om dagen når vi treffes og vi har det morsomt og fint i hverandres selskap. Problemet er at vi begge kommer fra turbulente forhold og båda er riktignok ferdige med disse.

Men hun ser ut at ha tatt skade av sitt tidligere forhold at hun nå er redd for å binde seg til et nytt. Jeg tviler ikke på at hun er veldig glad i meg, men samtidig virker det som om hun ikke vil ha et forhold og at vi kanskje litt for raskt hoppet inn i det vi har nå. Jeg kjenner at jeg er veldig glad i henne og vil gjerne at det skal fortsette være oss to. Men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg skjønner at hun må få sin tid for seg selv for å tenke og føle på ting, men samtidig er jeg utrulig redd for å miste henne at det kjennes svårt. Jeg vil altså ikke stresse henne inn i noe for å få ting å funke en liten stund bare for å bli slutt og at vi skilles som uvenner men med denne kvinne har jeg lyst på noe varig. For meg virker det som om hun blir skremt av tanken på et forhold og de forpliktelser det kan innebære (nå tenker jeg ikke seksuelle forpliktelser, men at man må forholde seg til en annen part).

Hva skal jeg gjøre, hvordan skal jeg forholde meg til dette og hvordan kan jeg ta ting mer rolig og gi henne luften hun trenger hvis vi finner ut at vi skal forsøke i fremtiden. Hun sier selv til meg at hun er mye mer glad i meg og liker meg så mye, men desse tankene om forhold skremmer henne også til tross for at alt veier tyngre for henne for å være med meg enn å ikke være det...

[Gjest Gjest]

Hadde blitt veldig glad om noen kunne hjelpt meg med dette...

[Gjest Gjeste tøtto]

hei hei Jeg skjønner at dette blir et problem for deg.

Men jeg synes også synd i "damen din" for jeg vet hvordan hun har det.

Jeg vil anbefale deg å gi henne litt tid. Fortell henne hvor glad du er i henne og si at du håper det kan bli dere 2. si at du vil gi henne litt tid til å tenke over hva hun vil. Finn på noe litt romantisk? Mens hun tenker kan du jo sende henne blomster eller en melding der du skriver at du tenker på henne? Men ikke vær for masete og impåsliten,da kan hun bli lei. Men vær noe midt i mellom. Du virker som en koslig fyr og jeg håper det order seg for dere

[leirbål]

Hei. Jeg tror at det beste du kan gjøre er å vise henne at du ikke er som eksen hennes over tid.

For det er tydelig at hun trenger tid. Vær deg selv, finn gjerne på koselige ting med henne, gi henne små oppmerksomheter ol. Men ikke stress.

Fortell henne og vis henne at du vil vente.

Hvis hun er glad i deg vil det hjelpe at hun gang på gang ser at du ikke reagerer som eksen hennes i konkrete situasjoner.

Lykke til.

[Ethereal]

Slenger meg på det folk over her har skrevet: gi henne tid!

Vær der for henne. Vær en god venn. Ta henne med ut på romantiske dater osv. Det går jo an å gå på date feks? Eller er hun egentlig ikke klar for det heller?

[Gjest Gjest]

Takk for alle gode råd, jeg har sagt at hun kan bare ringe når hun vil, hun får tiden hun trenger osv. Men det virker som om det beste er om vi ikke gjør det nå da samtalene hele tiden blir veldig deppete. Dette gjør meg også veldig sliten. Hun er helt klart vanskelig å prate med nå siden hun er veldig forvirret om hva hun vil. Får ulike budskap hele tiden og dette gjør også meg mer og mer usikker og lei meg. Jeg håper jo at vi får det til men det kjennes som om det ikke kan gå. Jeg vil gi henne tid og vil være der for henne når hun trenger det, fordi jeg er glad i henne, men hun er veldig opprørt nå og det er vanskelig å komme frem til noe.

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt ei jente jeg synes er helt fantastisk, vi har det utrulig fint sammen og er veldig lik på veldig mange punkter. Vi har en brinnende interesse for det samme tingene og fungjerer vel egentlig bra på de alle fleste punkt, både sosialt og seksuellt. Vi har fantastisk sex flere ganger om dagen når vi treffes og vi har det morsomt og fint i hverandres selskap. Problemet er at vi begge kommer fra turbulente forhold og båda er riktignok ferdige med disse.

Men hun ser ut at ha tatt skade av sitt tidligere forhold at hun nå er redd for å binde seg til et nytt. Jeg tviler ikke på at hun er veldig glad i meg, men samtidig virker det som om hun ikke vil ha et forhold og at vi kanskje litt for raskt hoppet inn i det vi har nå. Jeg kjenner at jeg er veldig glad i henne og vil gjerne at det skal fortsette være oss to. Men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg skjønner at hun må få sin tid for seg selv for å tenke og føle på ting, men samtidig er jeg utrulig redd for å miste henne at det kjennes svårt. Jeg vil altså ikke stresse henne inn i noe for å få ting å funke en liten stund bare for å bli slutt og at vi skilles som uvenner men med denne kvinne har jeg lyst på noe varig. For meg virker det som om hun blir skremt av tanken på et forhold og de forpliktelser det kan innebære (nå tenker jeg ikke seksuelle forpliktelser, men at man må forholde seg til en annen part).

Hva skal jeg gjøre, hvordan skal jeg forholde meg til dette og hvordan kan jeg ta ting mer rolig og gi henne luften hun trenger hvis vi finner ut at vi skal forsøke i fremtiden. Hun sier selv til meg at hun er mye mer glad i meg og liker meg så mye, men desse tankene om forhold skremmer henne også til tross for at alt veier tyngre for henne for å være med meg enn å ikke være det...

[leirbål]

Du må ta vare på deg selv oppi dette her også. Kjenn etter at dette ikke tar for mye av overskuddet dit.

Helt generelt så er det ikke alle forhold som har livets rett. Desverre.

Jeg vet om mennesker som har komet ut av turbulente forhold, og brukt år på å bli klar for å binde seg igjen. Men forelskelse er ikke så lett å styre, alltid.

Så gi henne tid, og vent så lenge du orker. Men ikke la dette slite deg ut.

Av og til er det rett å si stopp.

Igjen, alt dette er generelt, ikke nødvendigvis det rette i din situasjon.

Jeg vil bare at du skal passe på deg selv oppi dette her.

[Gjest Gjest]

Du må ta vare på deg selv oppi dette her også. Kjenn etter at dette ikke tar for mye av overskuddet dit.

Helt generelt så er det ikke alle forhold som har livets rett. Desverre.

Jeg vet om mennesker som har komet ut av turbulente forhold, og brukt år på å bli klar for å binde seg igjen. Men forelskelse er ikke så lett å styre, alltid.

Så gi henne tid, og vent så lenge du orker. Men ikke la dette slite deg ut.

Av og til er det rett å si stopp.

Igjen, alt dette er generelt, ikke nødvendigvis det rette i din situasjon.

Jeg vil bare at du skal passe på deg selv oppi dette her.

Takk for et bra svar, jeg kjenner som du sier at det faktisk tar på og vurderer veldig å faktisk avbryte dette helt og holdent for å komme meg videre. Jeg kjenner at det fine vi hadde i begynnelsen plutselig ikke blir like fint lenger fordi at det nå er en god del usikkerhet inne i bildet. Kjenner at tiden som skulle brukes på å bli sikker har istedet gjort meg selv mer usikker. Vet ikke om jeg vil dette lenger i det hele tatt. Muligens har mitt ego kanskje fått seg en liten knekk av at vi måtte stoppe opp noe jeg trudde var fint og spesielt så tidlig. Dette var jo midt i den kraftigeste forelskelsefasen. Men jeg vet ikke. Hun sier at ting føles bedre og at vi går i riktig retning, men jeg kjenner det ikke så dessverre. For meg kjennes det som om hun var usikker på noe jeg var sikker på og som jeg trudde hun var sikker på, når det viset seg at hun var usikker kjente jeg etterhvert at jeg også ble det, men at det stikker ganske så dypt i meg nå... Problemet mitt er nok at om jeg må bryte så må jeg gjøre det fullstendig og vet med meg selv at det sitter i enn stund for meg, dette har hun gitt uttrykk for at hun absolutt ikke vil. Samtidig ønsker jeg jo å gi henne tid... Men hvor lang tid er det da? Kan ikke gi hvor mye tid som helst, dette går jo faktisk ut over meg på et negativt sett. Kjenner at jeg blir sliten og lei og ville nok helst ha en kjæreste der vi følte på det som var bra og fint istedet for å fokucere på at det kanskje ikke funker... Skal jeg trekke meg ut eller bør jeg vente? Mine følelser er ekstremt blandete og det kjennes for meg som om heile greia fikk seg et hardt slag, vi har jo ikke vært i forhold så lenge, nå er det ikke et forhold og vi holder på og skal "se ting ann"...

[leirbål]

For å være helt ærlig hadde jeg gått videre ut ifra det du forteller i det siste innlegget ditt.

Begynnelsen av et forhold skal være fint, noe å se tilbake på de tunge dagene, når hverdagen kommer så alt for kraftig.

Du må ta vare på deg selv, og ikke slite deg ut.

Det vil nok gjøre vondt en stund, men det vil gå over.

Lykke til uansett hva du velger.