Gå til innhold

Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Benedickte_*

Hva med gjerrige bestemødre? Noen er sparsommelige på en sjarmerende måte, kanskje på grunn av krigen. Det er greit og forståelig, og kan være sympatisk også.

Så har du sånne som bestemoren til mannen min. Hun er for eksempel veldig opphengt i at alle skal få gave for helt likt beløp til jul og bursdag. Da mannen min var 13 år fikk han et krus til jul med 6,50 limt på kruset med tape. Eller hun tar en sum ut av luften, deler den på antall barnebarn, og legger så summen i en konvolutt. Det kan være 23,50 for eksempel. Runde opp? Nehei. Hun har forøvrig mye penger og aldri lidd økonomisk nød. Ble tatt vare på av sin mann og har aldri jobbet en dag. Hun er relativt ung, og frisk i hodet og kropp.

Man får aldri noe servert hos henne, alle har med seg mat, kaker og drikke, eller tar henne med seg på kafé og betaler. Det har hendt én gang på snart 10 år at hun har servert oss noe, og da snakket hun kun om hvor og hva hun hadde handlet for, kilopriser og så videre. Da mannen min var liten fikk han til nød ett lite glass med saft, fra en saftflaske som sto ferdigblandet i kjøleskapet i ukesvis med tanke på besøk fra barnebarna. Og hun kunne by godteri fra en skål, men det var bare lov til å ta én ting som skulle vare hele kvelden. :fnise:

Dessverre er svigermoren min blitt litt gjerrig selv. Jeg glemmer aldri julemiddagen der for noen år siden. Bordet var dekket med plastduk, for det koster en del med duk i strøm, vaskemidler og så videre. "Duken må jo vaskes og strykes og det er jo uansett maten det handler om". Joda, noen tørre ribbestykker som var stekt med folie rundt for å ikke skitne til ovnen hennes. Gjerrig på både penger og det å gjøre det hyggelig rundt seg. Man føler seg så velkommen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har et søskebarn som bare hadde råd til enkelte utvalgte kusiner og fetre i til bryllupet, og inviterte den ene men ikke søskenene. Bare hvis h*n hadde (sitat:) "ubegrenset med penger" ville hun invitert alle søskenbarnene. Må få lagt til at vedkommende hadde råd til mange venner og selv var i vårt bryllup....

Vi inviterte ikke alle fettere og kusiner i vårt bryllup :) Men vi inviterte mange venner osv. Grunnen er ikke dårlig råd, men vi har absolutt ingen kontakt med mange av disse, så vi valgte å invitere de som vi også ser på som venner (ikke "bare fetter og kusine"). Selvfølgelig var det ei tante som ble sur over at ikke hennes unger var invitert når den søstra hennes sine unger var der! Er jo forresten ikke unger, men folk på vår egen alder ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet i butikk i mange år og det utrolig mange bekjente som synes det er en selvfølge at jeg skal gi dem personalrabatten min og blir pottesure når jeg sier at dessverre har jeg ikke anledning til å gi den til andre, den er personlig. Arbeidsgiveren min er kjempestreng på dette etter at mange utnyttet ordningen. Jeg ville uansatt ikke gitt rabatt til folk jeg gikk i klasse med på barneskolen og ikke har hatt kontakt med de siste 10 åra eller folk jeg har møtt på byen en gang eller fem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi inviterte ikke alle fettere og kusiner i vårt bryllup :) Men vi inviterte mange venner osv. Grunnen er ikke dårlig råd, men vi har absolutt ingen kontakt med mange av disse, så vi valgte å invitere de som vi også ser på som venner (ikke "bare fetter og kusine"). Selvfølgelig var det ei tante som ble sur over at ikke hennes unger var invitert når den søstra hennes sine unger var der! Er jo forresten ikke unger, men folk på vår egen alder ;)

Jeg er helt enig i denne prioriteringen, hvorfor skal man invitere folk bare fordi man er i slekt med dem? I vårt bryllup valgte vi å prioritere folk vi har kontakt med i det daglige, og vi har invitert flere venner enn fettere og kusiner.

Og for å snu problemstillingen på hodet:

Jeg har takket nei til bryllupsinvitasjoner fra fettere og kusiner på andre kanter av landet som jeg ikke har hatt kontakt med siden vi var på sommerferie sammen hos besteforeldrene våre da vi var 10. Hvorfor skal jeg bruke masse penger på reise, opphold og gave for å gå i bryllupet til et menneske jeg har hilst på noen få ganger de siste årene og som jeg ikke har kontakt med utover at vedkommende er "venn" med meg på Facebook?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle en historie om min far. Han er veldig gjerrig når det gjelder diverse, men kommer ting til data etc, så driter han pluteslig penger :)

Men i hvertfall, for noen måneder siden kjøpte han en billig telefon til meg med kontantkort. Sånn at vi kunne ha fri familie og ringe gratis. Funka jo egentlig veldig greit, og han ringte oftere enn han noen sinne har gjort før!

I sommerferien fikk de gjester fra utlandet, og han spurte om ikke de kunne låne telefonen i ett par uker, så de kunne ringe gratis og holde kontakt med hverandre :) Helt greit for meg! I løpet av de 14 dagene de hadde telefonen ringte han ingen ganger! Så når jeg hente telefonen igjen i går sa han :

"Ja, nå kan jeg jo ringe deg som vanlig igjen, for nå er det jo gratis!"

Akkurat som han ikke har råd til å ringe ett par minutter til dattera i løpet av 2 uker :gjeiper: hehe..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med gjerrige bestemødre? Noen er sparsommelige på en sjarmerende måte, kanskje på grunn av krigen. Det er greit og forståelig, og kan være sympatisk også.

Så har du sånne som bestemoren til mannen min. Hun er for eksempel veldig opphengt i at alle skal få gave for helt likt beløp til jul og bursdag. Da mannen min var 13 år fikk han et krus til jul med 6,50 limt på kruset med tape. Eller hun tar en sum ut av luften, deler den på antall barnebarn, og legger så summen i en konvolutt. Det kan være 23,50 for eksempel. Runde opp? Nehei. Hun har forøvrig mye penger og aldri lidd økonomisk nød. Ble tatt vare på av sin mann og har aldri jobbet en dag. Hun er relativt ung, og frisk i hodet og kropp.

Man får aldri noe servert hos henne, alle har med seg mat, kaker og drikke, eller tar henne med seg på kafé og betaler. Det har hendt én gang på snart 10 år at hun har servert oss noe, og da snakket hun kun om hvor og hva hun hadde handlet for, kilopriser og så videre. Da mannen min var liten fikk han til nød ett lite glass med saft, fra en saftflaske som sto ferdigblandet i kjøleskapet i ukesvis med tanke på besøk fra barnebarna. Og hun kunne by godteri fra en skål, men det var bare lov til å ta én ting som skulle vare hele kvelden. :fnise:

Dessverre er svigermoren min blitt litt gjerrig selv. Jeg glemmer aldri julemiddagen der for noen år siden. Bordet var dekket med plastduk, for det koster en del med duk i strøm, vaskemidler og så videre. "Duken må jo vaskes og strykes og det er jo uansett maten det handler om". Joda, noen tørre ribbestykker som var stekt med folie rundt for å ikke skitne til ovnen hennes. Gjerrig på både penger og det å gjøre det hyggelig rundt seg. Man føler seg så velkommen.

Har hun over 20 barnebarn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er helt enig i denne prioriteringen, hvorfor skal man invitere folk bare fordi man er i slekt med dem? I vårt bryllup valgte vi å prioritere folk vi har kontakt med i det daglige, og vi har invitert flere venner enn fettere og kusiner.

Og for å snu problemstillingen på hodet:

Jeg har takket nei til bryllupsinvitasjoner fra fettere og kusiner på andre kanter av landet som jeg ikke har hatt kontakt med siden vi var på sommerferie sammen hos besteforeldrene våre da vi var 10. Hvorfor skal jeg bruke masse penger på reise, opphold og gave for å gå i bryllupet til et menneske jeg har hilst på noen få ganger de siste årene og som jeg ikke har kontakt med utover at vedkommende er "venn" med meg på Facebook?

Vi er nå alle forskjellige.

For et par år siden var jeg i bryllup hos ei kusine av meg som jeg ikke har sett på 20 år. Det ble et kjempemorsomt bryllup og jeg fikk møte mange slektninger jeg ikke har sett på lenge.

For kort tid siden var jeg på bursdag hos en onkel av meg (65 år) og vi hadde det skikkelig trivelig.

Det blir alt for lite kontakt med slekt og familie og bryllup etc er en god årsak til å ta en tur.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venn ville aldri dra ut å feste, han ville ikke bruker penger på byen. Min saboer og gutte-gjengen hadde bedt han med seg til Danmark flere ganger. Vennen hadde betalt turen sin, men dukket aldri opp til avreise! Han har aldri hatt lite med noe i sitt liv. I hvert fall ikke penger!

Kameratene undret, og en gang de skulle dra, kom de hjem å hentet sin venn. Så han ikke skulle komme med no bortforklaring på hvorfor han ikke hadde rokket freja til Danmark.

Han ville ikke komme ut av lugaren på hele turen, å sa han var sliten. han sov igjennom hele turen! I ettertid har han sagt han ikke ville bruke penger der, skikkelig gjerringknark. Vi ler mye av dette. For han er slik ennå!

skrivefeil

Endret av Wonders
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Og at de er frekke nok til å klage sin nød til foreldrene mine over at søsteren min ikke gir dem rabatt er jo bare helt utrolig.

Jeg hadde nettopp en av dem på tråden; de ville bare opplyse om at de kom til å oppsøke flere kjøkkenforhandlere for å få flere tilbud siden jeg ikke var så "prisgunstig" som de hadde sett for seg... :fnise: Jaja, tror ikke det er noe stort tap om jeg ikke får det salget. Har hørt fra andre at de er notorisk vanskelige kunder som aldri blir fornøyd med noe.

Selv "forventer" jeg også rabatt av de jeg kjenner godt, men er da trofast andre veien også.

Dog ville jeg aldri solgt til en advokat. Det blir stort sett bare trøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre;

er virkelig den gjengse oppfatning at når to spiser hummer og to spiser pastarett, så skal da de som spiser pasta betale for halve hummeren?

Er jo slik det blir hvis det er tabu å se på regningen? :klø:

Jeg kan gjerne være med ut å spise, men hvis jeg velger meg en rett til 200kr, så er det fordi det er det jeg har lyst på, og kanskje også råd til der og da. Da synes jeg ikke det er riktig at jeg skal betale 300kr, bare fordi en venn av meg har spist hummer til 500kr?

Hvis alle derimot spiser retter til ca samme pris, så er det klart at man kan runde opp, og la overskuddet gå i tips.. :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gabriela
De vil vel ikke ha noe som andre har plukket på. Jeg tar alltid avis nummer to i bunken, fordi det som regel er mange som har bladd i den øverste, så den kan ha både fettete fingermerker og matrester på seg.

Derfor pleier jeg å bytte om på rekkefølgen på avisene, slik at de som allerede er "godt brukt" er nummer to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre;

er virkelig den gjengse oppfatning at når to spiser hummer og to spiser pastarett, så skal da de som spiser pasta betale for halve hummeren?

Er jo slik det blir hvis det er tabu å se på regningen? :klø:

Jeg kan gjerne være med ut å spise, men hvis jeg velger meg en rett til 200kr, så er det fordi det er det jeg har lyst på, og kanskje også råd til der og da. Da synes jeg ikke det er riktig at jeg skal betale 300kr, bare fordi en venn av meg har spist hummer til 500kr?

Hvis alle derimot spiser retter til ca samme pris, så er det klart at man kan runde opp, og la overskuddet gå i tips.. :)

Nei, den gjengse oppfattningen er at når de som har spist pasta har lagt betaling for pastaen + tips på bordet så skal det ikke være slik at de som har spist hummer kommer og ser hvor mye som ligger og bruker de som har spist pasta sin tips til å betale for sin hummermiddag fordi de selv ikke gir tips.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg må bare spørre;

er virkelig den gjengse oppfatning at når to spiser hummer og to spiser pastarett, så skal da de som spiser pasta betale for halve hummeren?

Er jo slik det blir hvis det er tabu å se på regningen? :klø:

Jeg kan gjerne være med ut å spise, men hvis jeg velger meg en rett til 200kr, så er det fordi det er det jeg har lyst på, og kanskje også råd til der og da. Da synes jeg ikke det er riktig at jeg skal betale 300kr, bare fordi en venn av meg har spist hummer til 500kr?

Hvis alle derimot spiser retter til ca samme pris, så er det klart at man kan runde opp, og la overskuddet gå i tips.. :)

Nei, du skal selvsagt ikke betale for hummeren til andre eller at de har drukket vin mens du har drukket brus! I venneflokken min praktiserer vi følgende:

Alle regner sammen summen av hva de har spist og drukket:

F.eks mat 250 kr + tre øl á 55 kr = 415 kr

Om servicen har vært god og alle er fornøyde pleier jo folk å runde litt oppover og legge på litt tips i tillegg. I ekseplelet over hadde jeg kanskje lagt på 450 kr.

Det mange (inkludert meg) irriterer seg over er at enkelte frekke folk sier at de tar regninga med kort, tar alle kontantene folk har lagt på (inkludert tipsen), betaler nøyaktig beløp med kort og stikker tipsen rett i lomma. Da har jo de andre i praksis ufrivillig sponset måltidet til vedkommende og personen har stjålet tipsen de andre har lagt på. Det er frekt og smålig!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nå alle forskjellige.

For et par år siden var jeg i bryllup hos ei kusine av meg som jeg ikke har sett på 20 år. Det ble et kjempemorsomt bryllup og jeg fikk møte mange slektninger jeg ikke har sett på lenge.

For kort tid siden var jeg på bursdag hos en onkel av meg (65 år) og vi hadde det skikkelig trivelig.

Det blir alt for lite kontakt med slekt og familie og bryllup etc er en god årsak til å ta en tur.

For all del, det kan sikkert være hyggelig å treffe igjen folk, men når man hverken har ubegrenset med penger eller fritid må man faktisk prioritere hva man skal bruke både penger og fritid til. Da prioriterer jeg vennene (og de slektningene) mine som jeg har kontakt med i hverdagen, ikke perifere slektninger som knapt nok sender et julekort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du skal selvsagt ikke betale for hummeren til andre eller at de har drukket vin mens du har drukket brus! I venneflokken min praktiserer vi følgende:

Alle regner sammen summen av hva de har spist og drukket:

F.eks mat 250 kr + tre øl á 55 kr = 415 kr

Om servicen har vært god og alle er fornøyde pleier jo folk å runde litt oppover og legge på litt tips i tillegg. I ekseplelet over hadde jeg kanskje lagt på 450 kr.

Det mange (inkludert meg) irriterer seg over er at enkelte frekke folk sier at de tar regninga med kort, tar alle kontantene folk har lagt på (inkludert tipsen), betaler nøyaktig beløp med kort og stikker tipsen rett i lomma. Da har jo de andre i praksis ufrivillig sponset måltidet til vedkommende og personen har stjålet tipsen de andre har lagt på. Det er frekt og smålig!

Dette er jeg selvsagt helt enig i! ;)

Hvis det var problem for restauranten å la meg betale med kort og resten kontant, hadde jeg selvsagt bare tatt imot akkurat beløp fra mine venner, og lagt igjen tipsen, pluss lagt til tips fra meg selv på kortbetalingen... :)

Det bare virket som om noen her mente at hvis 4 stk spiste sammen, skulle man være nonchalant og raus og bare legge frem ett beløp tilsvarende 1/4 av regningen, uten å ta hensyn til hva man har kjøpt. Det synes jeg er skjødesløs bru av penger, og jeg har ikke hverken råd eller lyst til det, uten at jeg er gjerrig for det! ;) Hehe!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ser at mange klager over at folk i venneflokken ofte betaler restaurantregningen på kortet, og tar tipsen de andre rundt bordet har lagt på i egen lomme.

Hvorfor i ALLE dager gidde dere dra på restaurant med noen som gjør dette? og hvorfor sier dere ikke ifra?

Nesten så feigt og dumt at dere fortjener det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange klager over at folk i venneflokken ofte betaler restaurantregningen på kortet, og tar tipsen de andre rundt bordet har lagt på i egen lomme.

Hvorfor i ALLE dager gidde dere dra på restaurant med noen som gjør dette? og hvorfor sier dere ikke ifra?

Nesten så feigt og dumt at dere fortjener det.

Jeg har oppdaget dette etterhvert. Det er ikke noe som en legger merke til lett. På del spisesteder må du bort til et eget sted og betale om du skal bruke kort og en pleier jo ikke å følge etter å sjekke personen som betaler.

Men når samme person gjør dette gang etter gang. Og når personen kanskje (og det er slik jeg som oftest oppdager det) forsnakker seg senere om at det var "så billig å spise der bla bla bla" og du skjønner at personen tydeligvis ikke har betalt noe særlig mye, det er gjerne først da en oppdager det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange klager over at folk i venneflokken ofte betaler restaurantregningen på kortet, og tar tipsen de andre rundt bordet har lagt på i egen lomme.

Hvorfor i ALLE dager gidde dere dra på restaurant med noen som gjør dette? og hvorfor sier dere ikke ifra?

Nesten så feigt og dumt at dere fortjener det.

Som gjest over skriver så er ikke dette noe man nødvendigvis oppdager med en gang det skjer. Det skjer jo at den som betaler må bli med servitøren bort til bankterminalen, og det er heller ikke lett og se hva som står på displayet om den som betaler får terminalen i hånda. Derfor blir det gjerne til at sånne ting blir oppdaget ved en tilfeldighet - og tro meg: Den gangen jeg oppdaget at en bekjent drev med dette sa jeg klart i fra at dette var helt uakseptabelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Festus_*

To venner skulle feire 30-års dag sammen. Først fikk vi beskjed om å ta med grillmat. Selvsagt tok vi med fine gaver. Drikke måtte vi holde selv. Vi fikk servert en veldig enkel salat og bittelitt chips. Helt greit alt - helt fram til det kom en boks på rundgang hvor de samlet inn 70 kr. pr. pers. for de utgifter de måtte ha.... :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...