Samboer vil jeg skal be foreldrene mine om penger til bil

[Gjest Gjest]

Samboer ønsker at vi kjøper ny bil (den gamle er hans, han vil bytte den inn).

Jeg synes ikke jeg har råd, kanskje om 1 - 2 år, men ikke nå. Jeg er ikke avhengig av bil i det daglige, slik han er, men nyter godt av å ha en bil i helgene, hvis jeg drar og handler eller vi drar sammen på skitur f.eks.

Samboer har god nok råd, han trenger ikke engang ta opp lån for å kjøpe ny bil. Men han vil dele utgiftene med meg.

Jeg har en bror som har fått 200 000 i forskudd på arv (til egenkapital for boligkjøp). Samboer sier at jeg kan be om forskudd på arv jeg også, slik at jeg får råd til å være med å betale for bilen. Jeg har ikke lyst til å spørre foreldrene mine om penger, og synes det er ekkelt at han sier jeg bør gjøre det. Jeg vil heller klare meg selv. Broren min er lavtlønnet og eneforsørger så han trenger litt mer hjelp enn jeg, jeg har alltid vært fornuftig og klart meg uansett.

Hvorfor vil samboer absolutt at jeg skal være med å betale for ny bil, når han har nok penger til å kjøpe alene? Og hvorfor argumenterer han med at broren min har fått penger, han har jo ikke noe med det? Broren min har ikke bil, bare bolig, og jeg tenker at bolig er viktigere enn bil..., ihvertfall når man har barn....?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke bedt foreldrene mine om forskudd på arv til bil, så sant jeg ikke trengte det veldig.

At han har lyst å bytte inn bilen, er jo hans problem!

Synes heller ikke han har noe med å legge seg opp i om broren din har fått forskudd på arv. Det er noe som angår deg, dine søsken og foreldrene dine!

[Glitnir]

Tja, jeg skjønner jo forsåvidt at han ønsker at du skal være med å betale, dersom du også nyter godt av bilen og gjerne ville hatt en ny. Men dersom det er hans ønske og nytte alene, så kan han jo ikke forlange at du skal være med.

Men uansett har han selvsagt ingenting med om du skal få penger av foreldrene dine eller ikke. Det er en sak mellom deg og dem.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt feil aa skulle spoerre dine foreldre om penger til bil, naar dere har penger selv. At din bror fikk forskudd paa arv til kjoep av bolig er da noe helt annet. Om du skal kjoepe bolig, faar du nok forskudd paa arv du ogsaa. Som du sier, saa er det mye viktigere med bolig enn med bil, som du ikke er avhengig av engang.

Jeg hadde aldri spurt mine foreldre om aa faa penger med mindre det var krise, noe det ikke er i deres situasjon.

[stjernekyss]

Nei, ærlig talt.

Selvfølgelig skal du ikke be om forskudd på arv for å kjøpe bil!

[Rosalie]

Aldri i væla.

[vilja]

Har blitt stor på det samboeren din?

Hva om du får forskudd på arv og bruker det til bil, når det skal brukes til bolig?? Mine foreldre hadde blitt skuffet.

Foreldrene dine kommer til å tenke sitt, når det er han som kommer til å bruke den nye bilen mest. Menn vil altid ha nyeste bilmodell. Kvinner vil ha hus og hjem.

Bil synker i verdi, eiendom øker i verdi.

Nei, dette er en smålig samboer. Dere deler vel mer eller mindre på alle utgifter, og det skulle bare mangle at du ikke skal kunne bli med på tur i bilen hans. Da kan han dra alene. Hvor gøy er det?

Endret 16. mars 2009 av vilja

[Gjest TS]

Tja, jeg skjønner jo forsåvidt at han ønsker at du skal være med å betale, dersom du også nyter godt av bilen og gjerne ville hatt en ny. Men dersom det er hans ønske og nytte alene, så kan han jo ikke forlange at du skal være med.

Det er klart at når vi har en bil, så er det jo kjempekjekt for meg også, selv om jeg ikke er avhengig av at vi skal ha bil, slik han er (han har lang vei til jobb).

Og hvis jeg hadde hatt råd, ville jeg jo vært positiv til bilkjøp!

Hvis jeg hadde hatt veldig god råd (=like god råd som samboer), hadde vi sikkert hatt 2 biler, en til hver....

Men jeg har rett og slett veldig lite å gå på økonomisk. Hvis vi fordelte husholdningsutgiftene våre %-vis etter inntekt, hadde jeg hatt bedre råd, og det kan jeg jo foreslå. Med det blir noen få tusenlapper i måneden, så noen stor eierandel i bilen vil det jo uansett ikke utgjøre...

Det jeg også har tenkt på, er at jeg kan overta en gammel bil etter en slektning, en gammel toyota, den er grei nok, og hvis jeg betaler den og alle utgiftene med den, kan jo ikke samboer godt kreve at jeg er med å betale for en splitter ny og dyr bil som jeg ikke kommer til å bruke i det hele tatt? Ulempen er at jeg vet ikke om jeg kommer til å klare uventede service-regninger etc på toyotaen, gamle biler koster jo endel i drift/reparasjoner....

[Noli]

Jeg hadde blitt ganske sint om min samboer foreslo noe sånt.

[vilja]

Om du ikke trenger bil, ikke skaff deg det!

Bil er en veldig stor utgiftspost: Omregistreing ca 3-5000 når du kjøper bil, veiavgift 2740 en gang i året, forsikring 5000-9000,

(-Regnes ut etter hvor mye bonus du har, og etter alderen din.) Pluss drivstoff og service, vinterdekk, sommerdekk hver 3-5 år.

Jeg synes samboeren din er gjerrig når han har penger til å kjøpe seg ny bil selv. -Og at du skal betale bilen med arven din. er helt bak mål.

Kjøp bolig for pengene.

Bolig øker i verdi, bil synker i verdi!!!!!!!! Jeg skrev det lenger opp.

[Gjest regine ii]

Høres ut som et økonomisk urettferdig forhold. Å dele alle utgifter likt når en ikke har tilnærmet lik inntekt er ikke rettferdig! Jeg skjønner meg ikke på de som tydeligvis ikke unner samboeren sin omtrent lik levestandard osm en selv. Jeg ville iallfall følt meg som en dritt hvis jeg visste at samboeren min hadde mye dårligere råd enn meg fordi vi MÅTTE dele utgiftene likt!

Tror jeg ville begynt der - dvs. gjøre det klart for samboeren din at med dagens fordeling så har ikke du RÅD til å være med på bil. Om utgiftene var fordelt annereldes så KANSKJE du kunne vært det, men ikke nødvendigvis på ny bil.

Når det gjelder å få forskudd på arv for å kjøpe bil - når du allerede har dårlig råd - så er det et helt hårreisende forslag! Er det noe her i verden som IKKE lønner seg, så er det bilkjøp! Før blekket på kjøpekontrakten har tørket, så er jo bilen allerede sunket mye i verdi.

I tillegg kommer det faktum at du ikke trenger bil - så hvorfor skal du bruke arven din på det?!?

Og hvorfor skal du be om forskudd på arv når du ikke trenger det, bare fordi samboeren din HAR LYST PÅ ny bil???

Tror dere trenger en alvorlig prat om økonomi og rettferdig fordeling av utgifter, og ikke minst, prioriteringer!

[aline]

sier meg enig med alle andre her, din samboer tråkker langt over mine grenser for hva som er akseptabelt og ikke!

Dersom DU hadde vært avhengig av bil i hverdagen, og måtte ha en som kostet mer en du hadde råd til på annen måte og dermed ønsket å høre med dine foreldre om muligheten ti å få forskudd på arv, greit!

Så lenge dette ikke er situasjonen, så bør du svare ham veldig enkelt at det er totalt uaktuellt å løse hans ønske om dyr, ny bil ved å forskuddsbruke opp din foreldrearv! Totalt uakseptabelt og han kan bare kaste den tanken ut av hodet sitt med en gang!

Du bør helt klart også snakke med ham ang deling av utgifter i bosituasjonen, så lenge dere ligger ett stykke fra hverandre i inntekt, så blir det veldig vanskelig for den med minst inntekt å skulle dele likt, der bør dere dele prosentvis i forhold til inntekt ja! Og dersom han ikke er interessert i det, så bør utgiftene legges etter hva du, den med minst inntekt, ville brukt av penger om det var opp til deg alene.

Det å bruke penger etter hans forbruksmønster, når han tjener mye mer en deg, bør ikke være ok for deg. At du sitter igjen og må snu på hver krone, mens han har masse igjen, er ikke en god situasjon go dere risikerer at dette sliter på forholdet på sikt også. Økonomi har ødelagt så mangt. og det er viktig at dere begge har ett forbruk som ikke gjør at dere sliter dere ut på det.

Så lenge det er ham som hovedsakelig bruker bilen, så er det vel egentlig ikke noe i veien for at det er ham som kjøper den også. Så får dere heller dele på utgiftene av selve bruken, altså at dere deler den biten av bruk som dere begge er med på. Dere kan jo også regne prosentvis på hvor mye du bruker den, også kan du betale en prosent av de utgiftene som kommer ekstra, som veiavgift, forsikring, reperasjoner etc. Men altså da bare en prosentvis sum som står i forhold til den prosenten du bruker bilen.

Eller som du sier, du kan skaffe deg en billig bil som du kan bruke, siden du ikke er avhengig av den, er det jo heller ikke like krise om det skjer noe med den. Har du ikke råd til noen reparasjon der og da, kan bilen stå til du har fått spart deg opp til det (når dere får ett mer rettferdig betalingssystem i forhold til bo, så kan det bli lettere for deg.)

[Gjest Gjest]

Puh, så glad jeg er for å ha en samboer med en gammel bil som han har planer om å kjøre helt til den sier stopp - for så å kjøpe enda en gammel, billig bil...

Jeg synes også at det er frekt av ham. Arven - det er penger som det er knyttet ganske mange følelser til, og jeg ville ALDRI brukt den på en ny bil som taper seg raskt i verdi. Hvordan kommer foreldrene dine til å reagere på et slikt påfunn?

Hvis HAN har lyst på ny bil, får han kjøpe den selv. Så deler dere på resten av utgiftene knyttet til den.

Hvis det er slik at den gamle ikke går lenger, kan dere spleise på en bil som passer DIN lommebok bedre.

Bare det at han går så langt og antyder dette, er en grunn til at du bør sette foten ned og vise at du ikke bare danser etter hans pipe.

[Gjest Glør]

Jeg synes samboeren din høres ganske frekk ut, og selv tror jeg nok at jeg ville hatt problemer med å ta ett slikt forslag seriøst. Han har ingenting med hva du får og ikke får av dine foreldre, og hvis han vil ha ny bil får han finansiere det selv. Å kjøpe helt ny bil er også å kaste penger ut vinduet, pga verditapet, så det hadde jeg aldri blitt med på å finansiere uansett hvor god råd jeg hadde. Og 200.000 i forskudd på arv ville jeg helt klart brukt på å kjøpe bolig, dersom jeg hadde fått det.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i problemstillingen. Hvordan forklare for en partner at man heller vil bruke pengene sine på boligkjøp enn på bilkjøp? Min forige samboer satt med nebetalt hus, som jeg flyttet inn i. Jeg skulle kjøpe meg inn, men først ville samboer at jeg skulle sette av penger til felles bilkjøp. Jeg ønsket heller å bruke pengene på boligkjøpet, og vente med bilkjøp til jeg så hvor mye jeg hadde til overs etter at avdrag på lån og faste utgifter var betalt. Da svarte han at jeg måtte kjøpe meg inn med en lavere andel i boligen for å ha råd til å være med på bilkjøp. Jeg spurte hvorfor han ikke heller kunne kjøpe en bil alene, og da svarte han at det var viktig at vi hadde fellesskap også i økonomi. Men det var altså ikke så viktig for han at jeg eide litt mer enn en symbolsk andel i huset hans. Det viktigste for han var at han kom godt ut av det økonomisk, han som allerede hadde en romslig økonomi. Og det på tross av at vi fikk barn sammen og snakket om å gifte oss..

Enden på visa: jeg flyttet ut, og klarer meg kjempefint alene, med både boliglån, bruktbil og barn.... Eksen kjører rundt i en flott, ny bil, dels finansiert av hans gamle mor (som selv kjører en gammel huyndai).

[Gjest Lille-pus]

Høres ut som veldig god løsning for din samboer. Høres ut som en veldig dårlig løsning for deg.

Det mener jeg utifra at det du eventuelt får av forskudd på arv nå, - det går av den beløpsmengden du kan få totalt sett (før arveskatten slår inn).

Dersom det skulle bli kjøpt bil, for dine arvepenger, hvem skulle da stå som eier av bilen (i Autosys/vognkort) ?

Synes det er en mye bedre løsning at dere deler husholdningsutgiftene etter inntekt, og så ser om dere sammen kan ha råd til å bytte bilen den dagen dere trenger det.

Ser liksom ikke helt hensikten med at du skal be om å få forskudd på arv for i praksis å kjøpe bil til ham.

(nå er jeg litt stygg, men jeg fikk en uggen følelse av at den bilen ville bli registrert på ham - siden han sikkert har høyest bonus. Og skulle dere da skille lag så kunne du fort være uten både bil og penger)

[Gjest Gjest]

Jøss... jeg synes det høres ut som han forventer for mye. Jeg har selv bidratt med arv/sparepenger på bilen vår i en situasjon hvor jeg hadde forholdsvis lite penger, som samboer bruker mest, men det var 1) en rimelig bil - og vi trengte den virkelig, og 2) jeg betalte en nokså liten prosent, og valgte det selv (samboer tjener heller ikke kjempegodt).

Det er greit nok å bidra prosentvis i forhold til hva man tjener eller hvordan man forventer å bruke bilen, men å skulle be om forskudd på arv for å spytte i til en fin bil som den andre ønsker seg, det synes jeg ikke er rimelig. Forskudd på arv er for meg "verdifull" egenkapital jeg ønsker å investere i noe varig (som bolig) eller i verste fall penger jeg trenger i en nødsituasjon. Ikke for å dekke andres materielle krav, når de ikke samsvarer med mine egne.

[Gjest Gjest]

Dersom dere er enige om at dere skal ha ny bil, så greit nok at han mener du skal betale på den. Likevel har han selvsagt ingenting med å be deg skaffe forskudd på arv fra dine foreldre.

Dersom du ikke er interessert i bil, eller i alle fall ikke ønsker å prioritere det nå, så har han derimot faktisk bare å godta det.

Og som flere andre her så stusser jeg på økonomifordelingen i dette forholdet...

[Gjest Kirsebaer]

Sier som flere andre her: Aldri i verden.

[Gjest Gjest]

Samboer ønsker at vi kjøper ny bil (den gamle er hans, han vil bytte den inn).

Jeg synes ikke jeg har råd, kanskje om 1 - 2 år, men ikke nå. Jeg er ikke avhengig av bil i det daglige, slik han er, men nyter godt av å ha en bil i helgene, hvis jeg drar og handler eller vi drar sammen på skitur f.eks.

Samboer har god nok råd, han trenger ikke engang ta opp lån for å kjøpe ny bil. Men han vil dele utgiftene med meg.

Jeg har en bror som har fått 200 000 i forskudd på arv (til egenkapital for boligkjøp). Samboer sier at jeg kan be om forskudd på arv jeg også, slik at jeg får råd til å være med å betale for bilen. Jeg har ikke lyst til å spørre foreldrene mine om penger, og synes det er ekkelt at han sier jeg bør gjøre det. Jeg vil heller klare meg selv. Broren min er lavtlønnet og eneforsørger så han trenger litt mer hjelp enn jeg, jeg har alltid vært fornuftig og klart meg uansett.

Hvorfor vil samboer absolutt at jeg skal være med å betale for ny bil, når han har nok penger til å kjøpe alene? Og hvorfor argumenterer han med at broren min har fått penger, han har jo ikke noe med det? Broren min har ikke bil, bare bolig, og jeg tenker at bolig er viktigere enn bil..., ihvertfall når man har barn....?

han har god råd. Har han råd til ny bil,har han råd til å spare.

hva gjør du den dagen du skal ha bolig? da har du brukt opp muligheten til å få forskudd.

Jeg syns samboeren din ikke er lite frekk.