Redd for at han skal bli sint..

[Gjest Anonymous]

Jeg er så redd for at samboeren min skal bli sint! Det verste er at han er verdens snilleste menneske, jeg har vel aldri opplevd ham som ordentlig sint, i hvert fall ikke på meg...

Jeg var i et vanskelig forhold for noen år siden, et forhold som har farget meg mye. Blant annet har jeg lært at sinte mennesker kan være veldig farlige.

Jada, jeg vet at det er tåpelig og at jeg burde ta meg sammen. Men dette ligger så dypt i meg!

Det fører blant annet til at jeg har problemer med å ta opp problemer oss i mellom, egentlig ikke store ting, men jeg tør ikke diskutere med ham i det hele tatt. Enda jeg vet at han aldri vil gjøre meg noe, og at en diskusjon av og til må til.

Hva gjør jeg? Jeg kan ikke fortsette å unngå vanskelige tema for alltid...

[VesleBråka]

Øvelse gjør mester. Ta opp ikke så veldig farlige temaer, i en hyggelig tone, og for hver gang kan du prøve deg med litt "farligere" temaer. Så ser du at det ikke er noe farlig, folk kan diskutere heftig, kan bli sinte og gå seg en tur, men hvis han er glad i deg og dere har et noenlunde normalt forhold, vil han aldri bli farlig for deg når han er sint.

[Suzy]

Kjenner meg så innmari godt igjen!

Jeg er, slik som deg, belemret med erfaringer som gjør at alle konfrontasjoner - hvor enn ufarlige - blir noe jeg gruer meg så forferdelig til at når jeg åpner munnen for å si noe saklig og klart så begynner jeg å grine. Det er et kjempeproblem for meg, men jeg ligger i hardtrening.

For som Veslebråka sier er det bare trening som hjelper. Jeg syns f.eks det er mye lettere å snakke om vanskelig tema på telefonen for da ser han ikke ansiktet mitt og jeg kan (til en viss grad) skjule utidig gråt.

Det er også mye lettere for meg å snakke om småproblemer når jeg ligger på armen hans om kvelden og lyset er av - eller det er halvmørkt - av samme grunn.

Det høres sikkert sært ut, men jeg klarer ikke å stå ansikt til ansikt, da blir jeg redd. Kjæresten min er den snilleste mannen i verden og han har aldri vært sint på meg så jeg har ikke noen grunn til å reagere som jeg gjør. Det er tidligere erfaring som gjør det.

Skal bli flink og modig tilslutt. Håper du får det til også!

Suzy

[Gjest Anonymous]

Sinne er ikke farlig i seg selv, når man bare får det ut!!!!!!

Det som kan være farlig er å UNDERTRYKKE sinnet sitt.... :blunke:

[Bridget]

Snakk med han om det! Si at du er redd for at han skal bli sint og hvorfor så kan dere sammen "trene" på å diskutere. Er jo godt mulig han også lurer på hvorfor du aldri tar opp ting som plager deg/aldri snakker om problemer.

[Gjest Vega]

Jeg har også hatt det slik. Bare gått og ventet på den første krangelen med vondt i magen...

Men det viste seg at det gikk fint. (Var selvsagt ekkelt å krangle da...)

Det prøvde samboer å forklare meg også - at en krangel er ikke verdens undergang.

Men jeg slet med det forrige forholdet - hvor krangler kunne blusse opp av ingenting og medføre en god del krøll i hverdagen, og ikke minst også rive ned hele økonomien osv.

Alle krangler i blant.

Det er normalt.

En krangel kan renske opp - det er ikke farlig i det hele tatt...

Bare vent og se.

[Bridget]

Irriterer meg noe grenseløst at det skal være så vanskelig å gå inn i et nytt forhold med helt blanke ark! Ofte drar man med seg noe gugge fra tidligere forhold som den nye partneren helt uforskyldt må lide for... Trøster meg med at noe må jeg jo ha lært også som den nye får nyte godene av... :-?

[Luringen]

Dt kommer faktisk noe godt ut av erfaring, men en skal være forsiktig med å "drasse" med seg for mye negativitet. Husk at alle mennesker er forskjellige...

[Maxine Grey]

En ting er sikkert:

Før eller seinere kommer han til å bli sint, eitrandes sint, og det kommer du til å bli på ham også. Konflikter i et likestilt forhold er ikke til å unngå.

Som tidligere nevnt: Snakk om det! Si hva du føler.