Facebook-dulling og nære vennskap....

[Gjest fisk]

Siden facebook-oppstarten har jeg virkelig begynt å lure på om jeg har alvorlige avvik i hvordan jeg forholder meg til andre.

Synes det virker som om alle andre har så kjempetette venninneforhold, ihvertfall ut fra vegg-til-vegg-samtalene å bedømme. Det går stort sett i "savner deg min lille (....) <3 <3, gla i deg, vi må (......) snart, det var sååå hyggelig sist, kan du komme hit - jeg savner deg sånn <3 <3 <3, jeg gleder meg sånn til du kommer hjem i jula, da skal vi kose oss med (...), søta, du er så (....)"

Jeg tenker sånn: Oj, er det sånn det skal være?

Jeg får det ikke til, og heldigvis snakker ingen sånn til meg heller.

Ser at de av mine venninner som har søstre, virker til at de har lettere for å ha nære forhold til andre jenter.

Selv har jeg vokst opp med to brødre, som nå begge bor på en annen kant av landet. På en måte skulle jeg gjerne ha hatt flere, og tettere venninneforhold, men jeg er redd. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg, hvor nært det er trygt å slippe andre inn på meg.

Har også lett for å irritere meg over jenter som er falske, oppfører seg på en påtatt måte, er selvopptatte, selvhevdende, har dårlig moral, alltid skal ha guttas oppmerksomhet, eller alltid skal styre. Samtidig blir det slitsomt med de som ikke har noen personlighet. Det blir nesten så jeg heller leier meg en film og ser den alene, enn å måtte gå inn for å forholde meg til en gjeng hvor det er jenter jeg ikke liker. Tror jeg for lengst har krysset grensen til å være asosial, og jeg liker det ikke. Tips noen?

[Noli]

Hvor gammel er du?

Mine venninner er heldigvis ikke sånn noen av dem, men har en del unge jenter på vennelisten min (14-18) pga forskjellinge ting som konfirmasjonsarbeid og har vært rideinstruktør, og de oppfører seg sånn. Skriver at de elsker hverandre og er veldig på å skulle kommentere ALLE de 50 klin like bildene de legger ut med hvor nydelige og vakre de som er fotografert er.

[Gjest Gjestepasta]

TS:

Det du skriver er AKKURAT hvordan jeg selv føler det.

Jeg har hovedtyngden av venner i 30-40 års alder,

og har grublet mang en gang på om jeg selv er i ferd med å bli asosial, eremitt, antisosial, kjærlighetsløs, usympatisk og ekkel siden jeg selv ikke kosemoser meg gjennom hele venneflokken daglig,

og at jeg ikke eier empati nok siden jeg aldri får meg til å si;

"-WOW, så flink jente/dame du er som har laget middag, U GO GIRL!!"

Jeg tror dette har med den nye typen kommunikasjon å gjøre, Facebook og lignende steder åpner for en helt ny type omgangsform, og helt nye måter å falle utenfor på.

Til sist må jeg skyte inn at jeg selv heller ikke har søstre, men brødre.

[leirbål]

Jeg har søster, og nære venninder. Men jeg kunne ikke tenke meg å snakke sånn til noen. (Eller skrive for den sakens skyld.)

Og jeg er glad ingen gjør det med meg heller.

[Jade]

Vet du om de snakker slik til hverandre i virkeligheten også? Innbiller meg at slikt klissesnakk er lettere skriftlig enn face-to-face. Men de kunne godt holdt det innenfor privat-beskjeder. Med mindre det er for å vise hele verden hvor gode venner man har.

[Gjest Gjest]

Ugh.

Skriver folk virkelig sånt? Jeg syns det virker barnsling og "needy", for å ikke snakke om falsk.

Jeg skriver ikke slik, kunne ikke fall meg inn, til verken venner eller søstre.

[Gjest Gjest]

Dette er en av grunnene til at jeg ikke liker FB så godt...Klarer ikke helt å venne meg til denne omgangsformen hvor man skal sende kosemeldinger til personer som man kanskje ikke har hatt kontakt med på 15 år, og så plutselig være "bestevenner" igjen..

Tror det ofte er en slags show-off, for å vise andre på vennelisten hvor populær man er. For mange dreier jo FB seg svært mye om nettop det..

[Gjest fisk-ts]

Det er snakk om folk i midten av 20årene.

Dette ble litt for linket opp til det med facebook, det jeg ville frem til er at de har veldig nære forhold.

På noen måter virker det litt hyggelig og, å ha så nære forhold til andre. Noen bor f.eks. sammen og lager middag sammen hver dag, mens jeg bor for meg selv og er en enstøing. De kan regne med hverandre, mens jeg føler jeg egentlig ikke har noen, annet enn midlertidig, et par ganger i uka hvor vi treffes et par timer og så går hvert til vårt....

Når venner fra hjemstedet mitt snakkes om hva de skal gjøre i jula er det også trist. De kan bunkre seg opp sammen i sofaen med masse julegodt, bake sammen, overnatte og alt, mens jeg sitter hjemme hos mine foreldre som nesten aldri er hjemme uansett. Ikke vil jeg gå ut heller, vil jo så gjerne være sammen med dem når de først er innom hjemme en tur.

Problemet mitt er at jeg ikke takler den nærheten. De kan lene seg på hverandre når de sitter i sofaen, klemmer stadig vekk, låne hverandres klær som den største selvfølgelighet, mens jeg har intimgrenser som går 3 meter rundt meg.

Jeg kan bli sterkt knyttet til en person, eller et par til, men jeg synes det er kjempevanskelig å ha mange nære forhold, og det er jo egentlig litt trist og, jeg skulle gjerne ha bodd sammen med venninner og følt tilhørighet og stabilitet.

[Gjest x]

er du meg? jeg har det akkurat sånn også.. jeg tror kanskje det har med at jeg ikke har søsken og ikke er vant til mye "kosing" og nærhet både emosjonelt og fysisk fra folk rundt meg.. er heller ikke vant til å omgås mange mennesker.. har hatt lett for å knytte meg til en person i perioder, enten i form av bestevenninne eller kjæreste.. så forsvinner den personen og så må man finne en ny.. har ikke hatt en slik "nær" person på 2 år og syns det er stusselig.. de venninnene jeg har allerede en slik spesiell person i livet sitt, og det savner jeg å ha også.. det er liksom ikke noen jeg føler at jeg alltid kan kontakte uansett hva det gjelder.. syns det er lettere å holde meg unna personer enn å sleppe de inn.. vet ikke helt hva jeg er redd for..

[Gjest Jente38]

TS:

Det du skriver er AKKURAT hvordan jeg selv føler det.

Jeg har hovedtyngden av venner i 30-40 års alder,

og har grublet mang en gang på om jeg selv er i ferd med å bli asosial, eremitt, antisosial, kjærlighetsløs, usympatisk og ekkel siden jeg selv ikke kosemoser meg gjennom hele venneflokken daglig,

og at jeg ikke eier empati nok siden jeg aldri får meg til å si;

"-WOW, så flink jente/dame du er som har laget middag, U GO GIRL!!"

Jeg tror dette har med den nye typen kommunikasjon å gjøre, Facebook og lignende steder åpner for en helt ny type omgangsform, og helt nye måter å falle utenfor på.

Til sist må jeg skyte inn at jeg selv heller ikke har søstre, men brødre.

Enig Hvordan man bruker facebook som et verktøy, har med alder å gjøre.

Generelt sett, blandt mine "fjortisvenner" på vennelista, er det mye dilldall som skrives på veggen og kommentering av bilder, sending av applikasjoner, gudene vet hva annet. Jeg sletter ofte deres kommentarer fra min vegg. Resterende vennelista (i min egen aldersgruppe), er det lite skriving, kommentering på bilder og annet dilldall. Vil man noe, sender man det heller i INBOX!

[Gjest Gjest]

Enig Hvordan man bruker facebook som et verktøy, har med alder å gjøre.

Generelt sett, blandt mine "fjortisvenner" på vennelista, er det mye dilldall som skrives på veggen og kommentering av bilder, sending av applikasjoner, gudene vet hva annet. Jeg sletter ofte deres kommentarer fra min vegg. Resterende vennelista (i min egen aldersgruppe), er det lite skriving, kommentering på bilder og annet dilldall. Vil man noe, sender man det heller i INBOX!

På min venneliste er det faktisk de gamle kjerringene i 40-50 årene som er verst... Og de som jeg vet er mye hjemme om dagene og ikke jobber ute, virker som de sitter med Facebook store deler av dagen...

[Gjest Glør]

På noen måter virker det litt hyggelig og, å ha så nære forhold til andre. Noen bor f.eks. sammen og lager middag sammen hver dag, mens jeg bor for meg selv og er en enstøing. De kan regne med hverandre, mens jeg føler jeg egentlig ikke har noen, annet enn midlertidig, et par ganger i uka hvor vi treffes et par timer og så går hvert til vårt....

Tror vel egentlig du er inne på det her. Når man bor sammen, eller tilbringer mye tid sammen får man også ett nærere forhold. De gangene jeg har bodd eller jobbet/gått på skole sammen med venninner har det falt seg mye mer naturlig å kalle hverandre for søta, snuppa osv, enn når man bare ses en gang i blant. Og det er jo både fordeler og ulemper med det.

Endret 15. mars 2009 av Glør

[Solskinnsbolla]

Siden facebook-oppstarten har jeg virkelig begynt å lure på om jeg har alvorlige avvik i hvordan jeg forholder meg til andre.

Synes det virker som om alle andre har så kjempetette venninneforhold, ihvertfall ut fra vegg-til-vegg-samtalene å bedømme. Det går stort sett i "savner deg min lille (....) <3 <3, gla i deg, vi må (......) snart, det var sååå hyggelig sist, kan du komme hit - jeg savner deg sånn <3 <3 <3, jeg gleder meg sånn til du kommer hjem i jula, da skal vi kose oss med (...), søta, du er så (....)"

Jeg tenker sånn: Oj, er det sånn det skal være?

Jeg får det ikke til, og heldigvis snakker ingen sånn til meg heller.

Ser at de av mine venninner som har søstre, virker til at de har lettere for å ha nære forhold til andre jenter.

Selv har jeg vokst opp med to brødre, som nå begge bor på en annen kant av landet. På en måte skulle jeg gjerne ha hatt flere, og tettere venninneforhold, men jeg er redd. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg, hvor nært det er trygt å slippe andre inn på meg.

Har også lett for å irritere meg over jenter som er falske, oppfører seg på en påtatt måte, er selvopptatte, selvhevdende, har dårlig moral, alltid skal ha guttas oppmerksomhet, eller alltid skal styre. Samtidig blir det slitsomt med de som ikke har noen personlighet. Det blir nesten så jeg heller leier meg en film og ser den alene, enn å måtte gå inn for å forholde meg til en gjeng hvor det er jenter jeg ikke liker. Tror jeg for lengst har krysset grensen til å være asosial, og jeg liker det ikke. Tips noen?

Jeg tror også det er mange som er klar over at hundre andre ser den kommentaren du skreiv til venninna di, og på den måten får man selv også PR, skjønner du? Man legger jo fra seg spor og blir lagt merke til. Jeg tror jo at mange er inderlig glad i hverandre og, men at det blir litt som på fest når man er beruset, at man deler med seg mer fordi skjermen og det skriftlige skaper en avstand til den virkelige verden.

På en måte sier du at dette byr deg imot, men du stiller også spørsmål ved din personlighet; om du egner deg til å skape varige, nære bånd med andre. Apropo fb:Alt er ikke som det ser ut til, ikke la deg vippe av pinnen. Spør deg noen spørsmål:

Føler du at du har mange nok venner?(Har du folk å ringe til for å finne på ting)

Får du det du trenger av vennene du har eller savner du noe?

Kan du være deg selv?

Mer lure spørsmål kommer jeg ikke på ,men hvis du svarer ja på disse, er kanskje alt ok...?

Og så lurer jeg på hvorfor du er så skeptisk til jenter, ja, jeg vil nesten si fordomsfull.

[Gjest Gjest]

Christ, jeg er også sånn. Og jeg har bare rett og slett innsett at jeg ikke er en sosial person, og det trives jeg med. Jeg har få venner, men det er noe jeg delvis har valgt selv. (Jeg sier delvis fordi folk mener jeg er litt sær og det har en lei tendens til å skremme ) Jeg har ikke sett bestevenninnen min på et par måneder, og sånn pleier det å være. Vi snakkes over MSN og SMS av og til, men langt ifra veldig ofte. Vi har veldige forskjellige liv og begge er som regel hjemme i helgene sammen med kjærestene. Det er ikke fordi vi ikke vil se hverandre, men vi trives begge med "ordningen" fordi ingen av oss er übersosiale av oss og når vi først treffes pleier vi å ha en helgeovernatting for å "ta igjen" tiden, på en måte.

Det er mange ting som spiller inn i hvorfor jeg har blitt sånn, men familien min er vel det som har påvirket meg mest. Faren min snakker ofte om det han kaller "vedlikeholdsfrie venner". Han er typen til å være opptatt med sitt og ikke ha kontakt med en venn på faktisk opp til 10-20 år, men når de møtes er de utrolig oppspilte for å se hverandre og bare rett og slett tar opp tråden de slapp for så lengesiden uten å være sure fordi man ikke har tatt kontakt. Det er slike venner jeg trenger flere av.

Og det forklarer jo hvorfor Facebook wallen min er så stille Og jeg takler ikke all den kozemozingen, klemmingen og show-off greiene som folk holder på med der inne. Har med tiden lært at det meste av det bare er tull fra folk som så gjerne vil innbille seg at de er midtpunktet i en eller annen vennegjeng. Og jeg synes det er så inderlig på trynet at folk er nødt til å ta en hel hurv med bilder fra vorspielet sist helg, der det er så tydelig at folk på festen EGENTLIG kjeder vettet av seg og ingen egentlig snakker sammen. Skal man legge ut bilder fra livet sitt, burde man vel heller "reklamere" med noe bra, som en tur til Madeira etc?

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

TS:

Det du skriver er AKKURAT hvordan jeg selv føler det.

Jeg har hovedtyngden av venner i 30-40 års alder,

og har grublet mang en gang på om jeg selv er i ferd med å bli asosial, eremitt, antisosial, kjærlighetsløs, usympatisk og ekkel siden jeg selv ikke kosemoser meg gjennom hele venneflokken daglig,

og at jeg ikke eier empati nok siden jeg aldri får meg til å si;

"-WOW, så flink jente/dame du er som har laget middag, U GO GIRL!!"

Jeg tror dette har med den nye typen kommunikasjon å gjøre, Facebook og lignende steder åpner for en helt ny type omgangsform, og helt nye måter å falle utenfor på.

Til sist må jeg skyte inn at jeg selv heller ikke har søstre, men brødre.

Det faller ikke naturlig for meg heller å kosemose på facebook, og jeg ser at det kun er noen få på vennelisten min som gjør det. Jeg føler meg ikke utenfor av den grunn heldigvis. For meg er facebook et sted hvor jeg oppdaterer meg på fjerne slektninger, gamle klassekamerater og venner som bor i utlandet.

For meg er det vennskapet jeg har i RL med venninner jeg treffer til et glass vin eller kaffe i ny og ne, og som jeg går tur med - det er det jeg kaller nære vennskap og disse vennene er ikke på facebook.

Jeg har også bare brødre men har mange jentevenner. Jeg tror det ligger i alderen min hvordan jeg bruker facebook, og sms for den del - jeg fikser ikke å bruke sms-språk. Samtidig er jeg oppdatert på nye ting men bruker det som jeg vil uten å komme inn i et typisk facebookmønster.

Vi får værra som vi blei når vi ikke vart som vi skuill..

[Bellatrix]

Sånn dulling er bare sært, enten det er på fb eller rl.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Sånn dulling er bare sært, enten det er på fb eller rl.

Hehe, ja det har du rett i og jeg holder meg unna dulling i begge arenaer....

[Fortunatus]

er heldigvis ikke særlig vanlig i min vennekrets..

Men har ei nær venninne som skriver omtrent alt hun gjør på MSN, og det er egentlig bare teit fordi hun har omtrent ingen interesser eller slikt, og sitter for det meste på WOW. Men når jeg spør om vi skal gå en tur, eller lignende står det alltid på msn.

"Ute og trør med tøøøøøza mi <3<3<3"

Heldigvis skriver hun ikke slikt på facebook, tror jeg hadde rødmet meg til døde.

[Gjest Gjest]

Men har ei nær venninne som skriver omtrent alt hun gjør på MSN, og det er egentlig bare teit fordi hun har omtrent ingen interesser eller slikt, og sitter for det meste på WOW. Men når jeg spør om vi skal gå en tur, eller lignende står det alltid på msn.

"Ute og trør med tøøøøøza mi <3<3<3"

Heldigvis skriver hun ikke slikt på facebook, tror jeg hadde rødmet meg til døde.

Åhh...jeg har så MANGE venninner som er sånn! Må bare le, de om det. Jeg synes det er flaut

[Jade]

Hva betyr å trø med tøsa?