Hvem skal fri

[J-G]

Hei!

Hvem synes dere skal fri? Mannen eller kvinnen?

Er det det samme?

Er det noen av dere jentene som har fridd? Hvordan gjorde dere det?

Endret 15. mars 2009 av J-G

[aline]

jeg kunne helt klart funnet på å fri, dersom jeg var i den sitasjonen at jeg hadde vært sammen med min kjære i den tid det vil ta meg før jeg virkelig ønsket å gifte meg med ham.

Har ingen romantiske drømmer om at han skal gå ned på kne og fri, så føler på ingen måte at jeg går glipp av noe ved at det er jeg som frir. Og mener vel egentlig at den som synes det er riktig og viktig å fri, gjør så.

[Gjest Gjest]

Fra gammelt av er det mannen, men i disse dager kan liksågodt damen fri også!

[leirbål]

Det er vel fritt frem for begge å fri nå til dags.

Hvis jeg skulle fridd, ville jeg valg noe som betydde mye for dere begge. Et spesielt sted ol. Og en form som gjenspeilte begge.

Når forloveden min fridde, gjorde han det sånn. Det var perfekt.

Se på nrk nett tv: "Si ja, bli min" serien. Så får du masse inspirasjon. Men husk at ikke alle liker det offentlig. Jeg ville syntes det var forferdelig.

[Frk Johansen]

Jeg er dame og fridde, til min exmann... VI hadde vært sammen i 12 år eller så og hadde bygd hus og hadde det bra. Jeg hadde ventet i årevis og det visste han så det ble mer et ultimatum på et par datoer; skal vi gifte oss da eller da?? Det skar seg etter noen få år, nå har jeg en helt fantastisk samboer og jeg kommer IKKE til å fri igjen. Har alltid hatt et ønske om å bli fridd til og det vet min nåværende, så bare vi har det fortsatt like fint om en to- tre år så regner jeg med han kommer med et frieri... (Fordi han aldri har vært gift og kunne tenke seg det med meg, ikke fordi jeg skal bli fridd til)

[Amalie_85]

Syns det er uansett jeg!

Jeg fridde litt fordi han har jo fridd før (til sin x) og var mye press rundt dette.

Jeg hadde skrevet dikt og fått printet ut på fint papir. Ga det til han når vi var på kjærlighetstur med danskebåten

[Gjest fru fru]

Først så ble jeg fridd til, av ekskjæresten min. Han hadde store romantiske forestillinger om hvordan det skulle gjøres. Det var i grunn den kvelden jeg skjønte at det ikke var meg og han. Hvis han hadde giddet å snakke med meg om det først så hadde vi kanskje ikke brukt så lang tid på å hate hverandre etter bruddet. Han ble veldig sint og såret da jeg sa nei.

Når det kommer til min nåværende ektemann så var det til syvende og sist jeg som "fridde".

Vi diskuterte ekteskap en stund, fikk frem hva vi begge syntes om det å være gift, om bryllup og om litt av hvert. Viste seg at vi hadde det samme synet på det. Noen måneder senere var det jeg som sa "gift deg med meg, vil du?"

Vi har vært gift siden 00

Folk, og med folk så mener jeg mine venninner og mine søstre, tok det ganske dårlig, faktisk. Jeg husker i en episode fra Gilmore Girls () så stoppet alle opp og lagde skuffede ansikter mens de sa "åååh, så dere gjorde det moderne? jaaavel ja". Det var på den måten mine venninner hadde håndtert det også.

Det syns jeg var litt trist. Jeg personlig har aldri funnet romantikk i å bli fridd til, men jeg respekterer at andre syntes det både er romantisk og flott. Når venninner fortalte meg om den kommende husbonden på kne med stor diamant i liten boks så delte jeg deres entusiasme og glede med hele hjertet, selv om jeg selv ikke syntes det er det minste romantisk.

Og tilbake fikk jeg følelsen av at min forlovelse var mindre verdt, og litt teit og dum, fordi den var "moderne".

Nåvel. Jeg er nå mest opptatt av ekteskapet, ikke forlovelse og bryllupsdag alikevel. Det såre var å ikke bli møtt med den gleden jeg alltid har gitt fra meg til andre.

[LindaM]

Jeg er veldig veldig glad for at min kjære overrasket meg, og fridde på en kjempe romantisk, "tradisjonell" måte

Men det har selvfølgelig noe med at jeg alltid har drømt om det øyeblikket!

Og den kvelden er og blir min største, flotteste opplevelse hittil i livet!

Man er jo forskjellige på den fronten som på alt annet i livet.

Jeg synes det er supert at jenter frir hvis de ønsker det. Utrolig dårlig gjort av folk å nesten bagatellisere en forlovelse fordi det ikke skjedde "sånn som på film...."

Jeg hadde nok ikke fridd selv, men kanskje begynt å mase litt dersom det hadde drøyd veldig.... he he