Samfunnet er tilrettelagt for parforhold... neppe

[amare]

Jeg syns det virker som alt er tilrettelagt for single!! alle fristelsene, og alt det der med at man skal kose seg med venninner.. ta en øl ute.. shoppe med venninner.. akkurat nå så virker det som om hele verden består av det. alt man skal gjøre med venninner og alene... alle skal være så uavhengige. man får jo ikke gjort alt det der når man har en type, det virker ihvertfall sånn for meg. nå som jeg først har fått en type som vil ha det seriøst..

Jeg trodde at det var alt jeg ville i verden helt til jeg fikk det - så er det ikke så morsomt lenger. han er egentlig drømmemannen men ikke akkurat nå har jeg funnet ut

jeg liker faktisk også å være alene hjemme engang i blant..

men ikke alltid da selvfølgelig, som nå f.eks. nå hadde jeg sittet alene en fredags kveld hvis ikke han hadde vært her å sovet på sofaen min.. hmm men allikevel så sitter å skriver det her nå da!!

trenger litt forslag her=)

[*Numi*]

Jeg skjønner ikke helt hva du spør etter? Mulig jeg er treig, men.

At det virker som "alt" dreier seg om å henge ute med venninner, ta en øl og shoppe, har vel ikke så mye med hvordan samfunnet er tilrettelagt å gjøre? Slike holdninger kommer vel heller fra populærkulturen (les: sex og singelliv-generasjonen). Er dere samboere da? Om ikke dere er det enda, så kan du vel fortsatt ha kvelder alene? Er du samboer så kan du jo likevel gå ut med venninner? Eller?

Jeg er samboer, og for meg dreier ikke hele verden seg om å være ute med venninner. Men det handler vel om hva man ønsker å prioritere. Men - det må jo også gå an å kombinere, om man skulle ønske det.

[Lumina]

går vell an og ha tid med venninner o.l fordi om man er i forhold vell..er jo kjempe viktig og ta vare på seg selv og sine interesser når man er i et forhold også.

[*Numi*]

går vell an og ha tid med venninner o.l fordi om man er i forhold vell..er jo kjempe viktig og ta vare på seg selv og sine interesser når man er i et forhold også.

Ja, det var vel for så vidt noe sånt jeg prøvde å si også, selv om det blei litt knotete forklart.

[Lissi]

Jeg hatet å shoppe opp alle pengene mine, shoppe å drikke for å trøste meg selv for det tomrommet jeg hadde inni meg fordi jeg var alene. Fikk ikke økonomien til å gå rundt og kredittkortene kokte.

Jeg hatet å våkne hver helg med fylleangst og fyllesyk.

Jeg hatet jakten på drømmemannen. Hatet å kysse en haug med frosker, da alt jeg ønsket var en nær og kjær som jeg kunne dele livet mitt med.

Jeg hatet alle søndagene alene. Aldri noen å kose med, da sex er det som tilhører singellivet, stort sett.

Jeg hatet å lage middag alene, og spise alene.

Jeg hatet at alle vennene mine fikk seg kjærester og familie, mens jeg fortsatt var alene.

Nå shopper jeg ikke mer. Jeg fyller livet mitt med nærhet fra min kjære. Jeg har orden på pengene, som faktisk samler seg opp på kontoen istedet for å fylle klesskapet mitt som allerede er på randen av å sprenges

Men vet du hva? Jeg kan fortsatt shoppe akkurat når jeg vil, ta en øl med venner, gå på cafe og gjøre som jeg vil! Men jeg har også gleden av en samboer som sover på fanget mitt nå, og jeg elsker han og jeg elsker å ha han i livet mitt

Sex og singelliv? Aldri mer om det er opp til meg!

[Piper]

Må du gjøre det "alle andre" mener at du skal gjøre? Om "alle" rundt deg blir singel, så må du bli singel også? Og er "alle" i parforhold,så må du være det samme også? Hvorfor bry seg om hva noen mener i det hele tatt?

Den dagen man kan kombinere de tre tingene der, så har man også funnet "drømmepersonen". For det er viktig å få tid sammen med venner, få litt tid alene og være sammen med partenren.

Og ønsker man seg ut av et forhold, fordi "alle" andre er det, så har man nok ikke funnet "drømmemannen"

[Gjest hopeful]

Man kan da kombinere det å ha kjæreste/samboer og tid med venninner?

Jeg har samboer, men har allikevel masse tid til venninner. Min kjære og jeg gjør masse sammen og har en del felles hobbyer, men vi driver også med ting hver for oss.

For meg er det viktig å ikke "glemme" venninnene mine. Det er klart at man ikke har like mye tid til dem som når man er singel, men går fint an å kombinere begge deler. Flere som glemmer vennene sine med engang de går inn i et forhold, for så å forvente at venninnene skal plukke opp bitene hvis forholdet ryker..

[Lissi]

Jeg også undrer på om du elsker samboeren din? Om du tenker at det å være med venninner betyr mer for deg enn å kombinere det med kjæresten din, så tror jeg kanskje du er sammen med feil mann?

[LitaPia]

Jeg har nettopp funnet mannen med stor M, og samtidig blir stort sett alle veninnene mine single etter lange parforhold/samboerforhold bak seg. Jeg synes akkurat dèt er litt vanskelig, for det er vanvittig mye mas på å være med ut på byen "å leve singellivet" som de sier. Jeg ønsker å prioritere samboeren min og livet vi skal bygge sammen. Treffer veninnene mine på kaffe og slikt, men sjekke mannfolk på byen får de klare selv

Tror kanskje ikke samfunnet er innrettet kun for single nei. Det handler kun om hva du selv prioriterer å bruke tiden din på.

[Rosalie]

Jeg klarer heller ikke å se at det skal være noen motsetning mellom å ha samboer og å tilbringe tid med andre venner. I perioder syns jeg riktignok at det er litt vel hektisk og at det hadde vært koselig å møte samboer litt mer enn bare i døra på vei til eller fra vennetreff, jobb eller fritidsaktiviteter, men så hektisk er det jo kun i perioder. I følge "gæmlisene" i korpset er det nettopp det at de har prioritert å bruke tid sammen med egne venner og på egne fritidsaktiviteter og ikke kun på forholdet som gjør at det ikke har blitt lei av hverandre og fortsatt er gift etter 30 år.

[Gjest Gjest]

Det tar litt tid å finne balansen mellom samboerskap og livet man hadde tidligere.

Du sier du savner å være alene en gang i blandt, dette ordner vi med at han av og til er ute alene mens jeg da kan ligge på sofaen og se alle filmene han normalt ikke vil være med på. Jeg nyter også de kveldene jeg har alene, og det er absoludt helt lov.

Shopping og øl? Jeg og mannen min tar en øl eller to med noen venner hver torsdag, og kanskje av og til i helga også. Dette er kjempe sosialt, samtidig som vi er sammen også. Noen ganger er det mine venner vi møter, andre ganger hans. Noen ganger blir ikke den ene med ut, og kan da være hjemme å nyte det å være litt alene. Shopping gjør jeg gjerne lørdager med venner eller alene. Jeg elsker å bare gå rundt i byen å kikke, noe mannen hater. Det er ikke et problem å gjøre dette alene. Vi forsøker å time det sånn at når vi skal ut å feste med venner så gjør vi dette samtidig (jeg med mine og han med hans) slik at vi kan ha den ander kvelden i helga sammen.

Måten vi videre balanserer dette med at vi bruker en god del tid på venner og egne hobbyer er at vi har faste dager i uken vi også er sammen bare oss to. På den måten får vi alltid prioritert dette. Vi spiser middag sammen 6/7 dager i uka (om vi så enn må vente til den andre kommer hjem kl åtte om kvelden) og det er veldig koselig. Vi sitter alltid og ser å en serie i armkroken til hverandre om kvelden før vi legger oss, slik at vi nesten hver dag får litt kos selv om vi har vært hver for oss den dagen.

[Gjest Yihaa]

Samfunnet er tilrettelagt for parforhold... neppe, sliter litt her er tittelen på dette emnet, og jeg begynner å lure hva i herrens navn som er logikken i det.

Dette har ingenting med "samfunnet" å gjøre.

Dette har ene og alene å gjøre med deg og dine interesser, følelser for kjæresten din, verdier og ikke minst ditt modenhetsnivå (!!!).

Og kan man ikke delta på begge arenaer som du skisserer opp?

[Aftensol]

Jeg hatet å shoppe opp alle pengene mine, shoppe å drikke for å trøste meg selv for det tomrommet jeg hadde inni meg fordi jeg var alene. Fikk ikke økonomien til å gå rundt og kredittkortene kokte.

Jeg hatet å våkne hver helg med fylleangst og fyllesyk.

Jeg hatet jakten på drømmemannen. Hatet å kysse en haug med frosker, da alt jeg ønsket var en nær og kjær som jeg kunne dele livet mitt med.

Jeg hatet alle søndagene alene. Aldri noen å kose med, da sex er det som tilhører singellivet, stort sett.

Jeg hatet å lage middag alene, og spise alene.

Jeg hatet at alle vennene mine fikk seg kjærester og familie, mens jeg fortsatt var alene.

Nå shopper jeg ikke mer. Jeg fyller livet mitt med nærhet fra min kjære. Jeg har orden på pengene, som faktisk samler seg opp på kontoen istedet for å fylle klesskapet mitt som allerede er på randen av å sprenges

Men vet du hva? Jeg kan fortsatt shoppe akkurat når jeg vil, ta en øl med venner, gå på cafe og gjøre som jeg vil! Men jeg har også gleden av en samboer som sover på fanget mitt nå, og jeg elsker han og jeg elsker å ha han i livet mitt

Sex og singelliv? Aldri mer om det er opp til meg!

Perfekt skrevet! :D

Tror at hvis man savner å være alene/singel såpass mye som jeg får ut av innlegget til TS, ja så er det kanskje det hun bør være...

[Gjest På bærtur du]

Jeg syns det virker som alt er tilrettelagt for single!! alle fristelsene, og alt det der med at man skal kose seg med venninner.. ta en øl ute.. shoppe med venninner.. akkurat nå så virker det som om hele verden består av det. alt man skal gjøre med venninner og alene... alle skal være så uavhengige. man får jo ikke gjort alt det der når man har en type, det virker ihvertfall sånn for meg. nå som jeg først har fått en type som vil ha det seriøst..

Jeg forstår ikke hvordan du tenker.

"Tilrettelagt for"?

Ølservering, vin, barer og restauranter er ikke forbeholdt single: det er gjerne par som går ut, og folk med venner. Eller dere går mange: din kjæreste og venner - eller med din mor, far og søsken.

Det er opp til deg selv hva du foretrekker å gjøre: har du ingen interesser du? Ta med deg kjæresten på kino. Kinoen er heller ikke tilrettelagt for single....snarere tvert i mot.

Det "å ha det seriøst", hva i all verden mener du med det?

Jeg har det morsomt og seriøst alt ettersom, enten jeg er single eller sammen med noen: min tilstand av seriøsitet og ikke-seriøsitet varierer med situasjon, og ikke med sivil-status.

Reiser til utlandet er mer tilrettelagt for par, faktisk. Vi single må svært ofte betale mye mer for en reise/overnatting enn hva par må. Ofte er det pakkeløsninger for standardfamilier på 4 eller par.

Som single forstår jeg ikke din påstand om at samfunnet er tilrettelagt for single, slik at par er ekskludert.

Det at du ikke eier fantasi nok til å finn epå aktiviteter for deg og kjøresten din, betyr ikke at det er riktig å skylde på samfunnet og hvordan det er tilrettelagt.

[Gjest amu]

Hvilke forslag er det du er ute etter?

Du kan da ta en øl med venninner selv om du har kjæreste. Må du slutte å shoppe med venninner nå når du har type?

Når jeg mener at samfunnet er tilrettelagt for par, tenker jeg først og fremst på den økonomiske delen. Hadde jeg hatt en samboer å dele utgifter med, hadde min økonomiske situasjon vært en annen. Man betaler like mye i kommunale avgifter, lisens ol. når man bor alene som når man er to om utgiftene. Selv om jeg bor alene, er det kun når det gjelder klesvask og dusjing jeg bruker mindre strøm.

Ofte kan man få familierabatt på bla. forsikringer, reiser, telefoni, men er heller sjelden man får tilbud om singelrabatt.

[amare]

OK. nå har jeg slått opp med han og jeg føler meg herlig!! det var det riktige å gjøre=) takk for svar allikevel