Mister helt bryllupslysten...

[Gjest Gjest]

Det hele begynte med et frieri, og så startet planleggingen.

Hva kunne vi tenke oss? Stort eller lite bryllup? Kirkebryllup eller bare signering av papirene på rådhuset?

Vi fikk nå skissert et løp vi begge syntes å være fornøyd med. Vi vil gjerne gifte oss i kirken, og vi vil samle familie og nære venner til en liten feiring etter vielsen. So far, so good...

Hele dette opplegget fører med seg litt mer enn vi hadde forestilt oss på forhånd... Det som skulle være vår dag, den dagen der vi får hverandre, og der vi kan feire sammen med dem vi er glade i, mister helt "glansen" jo lenger planleggingen går fremover...

Det hele har blitt et vanvittig stress for å gjøre alle fornøyde. Gjestelisten er klar, men jeg vet faen ikke om jeg tør å invitere noen lenger..

Vi har ikke all verdens penger å legge i dette bryllupet, men naive som vi var trodde vi at vi skulle klare å ordne til en hyggelig dag for både oss og gjestene våre... Vi legger i det vi klarer, og har alt fra tre-retters middag til alle gjestene, fri bar, live-musikk osv. Vi har valgt de billigste løsningene når det gjelder oss selv; vi dropper bryllupsreise naturligvis, vi har kjøpt oss klær på "billige" måter (Dressmann, nettet osv), ingen brudesuite, jeg lager selv alt jeg kan, både trykksaker, bordpynt og jeg syr og lager til noe av tilbehøret til brudekjolen selv. Det vi har av penger legger vi i løsninger for å gjøre det hyggelig for gjestene våre.

Likevel er det liksom ikke bra nok. Skal vi virkelig tørre å invitere folk som bor et stykke unna uten å betale reise og opphold for dem? Hva om de ikke er fornøyd med menyen og innholdet i baren? Og så må jeg virkelig passe meg for å ikke snakke om bryllupet med noen, for da er jeg en bridezilla. Noen mener det er "galskap" av meg å lage til det meste selv, mens andre mener det er ganske på grensen til frekt om jeg ber om hjelp til å bake en kake feks. For ikke å snakke om ønskeliste... Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å ha noen liste, og det er noen skjønt enig i, mens andre syns vi VIRKELIG burde ha en. Men den må vitterlig bekjentgjøres på en riktig og diskret måte. Og skal vi virkelig ikke ha store blomsteroppsatser? Andre igjen mener det er fullstendig galskap å bruke penger på sånt. Noen rynker tilogmed på nesa for at vi ønsker å spandere middag på alle gjestene, og syns vi heller burde be folk ta med seg mat og kaffe selv.

Kjenner jeg blir dårlig av hele greia nå. Har mest lyst til å droppe hele greia og reise bort bare vi to å gjøre det i all stillhet, men føler at vi har kommet så langt nå at vi ikke kan snu. Folk venter liksom på at invitasjonen skal dukke opp i posten snart (by the way, noen mener vi er GALE som ikke sender dem ut et halvvår i forveien, mens andre mener det er sykt om vi sender dem ut før 2 mnd før bryllupet ).

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette innlegget, følte bare at jeg måtte blåse ut litt. Kom gjerne med innspill...

[Gjest Gjest]

Jeg tror jammen jeg bare hadde reist fra hele greien. Dette med hva andre forventer tar jo helt overhånd.

Selv hadde jeg et lite bryllup; oss + forloverne ut og spiste. Ferdig!

Det ble sånn fordi mine foreldre ikke likte min mann, og jeg ikke likte hans foreldre. Det gjorde foøvrig ikke mine foreldre heller. Ser for meg hvilket festlig bryllup DET hadde blitt. HaHa.

Bottom line: det er deres dag, gjør det Dere føler for. Lykke til!!!

[Noli]

Kjenner til det. Jeg gidder rett og slett ikke bruke flere 100.000 på bryllup, vil ha det enkelt og koselig. Ikke så mange gjester og så lite stress som mulig. At noen må reise langt, ja, det er kjipt, men det er ikke tvang å komme i mitt bryllup og jeg blir absolutt ikke fornærmet om noen ikke hadde hatt råd, eller ikke ville komme.

Det mest irriterende for meg var alle venninnene som forventet å få være forlover. I det samboeren min fridde, ble plutselig ALLE jentene i vennegjengen min aller beste venninne.. For meg var det selvsagt å velge storesøsteren min, og til og med det fikk jeg kommentarer på. Vi kunne jo tross alt ikke være sååååå nære, siden hun ikke bor her og bla bla bla.

Uff, ja. Jeg endte opp med å utnevne svigermoren min som bryllupskoordinator, for hun takler sånt mye bedre enn meg og folk tør ikke maser på henne. Så nå henviser jeg alle dit, om de lurer på noe eller vil klage..

[Gjest annemor30]

Det hele begynte med et frieri, og så startet planleggingen.

Hva kunne vi tenke oss? Stort eller lite bryllup? Kirkebryllup eller bare signering av papirene på rådhuset?

Vi fikk nå skissert et løp vi begge syntes å være fornøyd med. Vi vil gjerne gifte oss i kirken, og vi vil samle familie og nære venner til en liten feiring etter vielsen. So far, so good...

Hele dette opplegget fører med seg litt mer enn vi hadde forestilt oss på forhånd... Det som skulle være vår dag, den dagen der vi får hverandre, og der vi kan feire sammen med dem vi er glade i, mister helt "glansen" jo lenger planleggingen går fremover...

Det hele har blitt et vanvittig stress for å gjøre alle fornøyde. Gjestelisten er klar, men jeg vet faen ikke om jeg tør å invitere noen lenger..

Vi har ikke all verdens penger å legge i dette bryllupet, men naive som vi var trodde vi at vi skulle klare å ordne til en hyggelig dag for både oss og gjestene våre... Vi legger i det vi klarer, og har alt fra tre-retters middag til alle gjestene, fri bar, live-musikk osv. Vi har valgt de billigste løsningene når det gjelder oss selv; vi dropper bryllupsreise naturligvis, vi har kjøpt oss klær på "billige" måter (Dressmann, nettet osv), ingen brudesuite, jeg lager selv alt jeg kan, både trykksaker, bordpynt og jeg syr og lager til noe av tilbehøret til brudekjolen selv. Det vi har av penger legger vi i løsninger for å gjøre det hyggelig for gjestene våre.

Likevel er det liksom ikke bra nok. Skal vi virkelig tørre å invitere folk som bor et stykke unna uten å betale reise og opphold for dem? Hva om de ikke er fornøyd med menyen og innholdet i baren? Og så må jeg virkelig passe meg for å ikke snakke om bryllupet med noen, for da er jeg en bridezilla. Noen mener det er "galskap" av meg å lage til det meste selv, mens andre mener det er ganske på grensen til frekt om jeg ber om hjelp til å bake en kake feks. For ikke å snakke om ønskeliste... Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å ha noen liste, og det er noen skjønt enig i, mens andre syns vi VIRKELIG burde ha en. Men den må vitterlig bekjentgjøres på en riktig og diskret måte. Og skal vi virkelig ikke ha store blomsteroppsatser? Andre igjen mener det er fullstendig galskap å bruke penger på sånt. Noen rynker tilogmed på nesa for at vi ønsker å spandere middag på alle gjestene, og syns vi heller burde be folk ta med seg mat og kaffe selv.

Kjenner jeg blir dårlig av hele greia nå. Har mest lyst til å droppe hele greia og reise bort bare vi to å gjøre det i all stillhet, men føler at vi har kommet så langt nå at vi ikke kan snu. Folk venter liksom på at invitasjonen skal dukke opp i posten snart (by the way, noen mener vi er GALE som ikke sender dem ut et halvvår i forveien, mens andre mener det er sykt om vi sender dem ut før 2 mnd før bryllupet ).

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette innlegget, følte bare at jeg måtte blåse ut litt. Kom gjerne med innspill...

Kommer gjerne med innspill jeg:-)

Drømme bryllup!!!!! Lag det du selv synes du orker/har tid til!! Og kos deg med det!! Jeg synes det er LÆKKERT å være i bryllup hvor jeg ser at bruden har kost seg og brukt masssssse tid på bordkort ol!!

[Gjest Gjest_gjestine_*]

Hei kjære medbrud,

Det er som jeg skulle skrevet innlegget selv...

Det har slitt meg ut og ødelagt mye av bryllupsplanleggingen, som jeg trudde skulle være kos jeg kunne dele med mine nærmeste.

Jeg vurderte også flere ganger om jeg bare skulle reise bort sammen med min kommende mann og gifte oss bare vi to, men følte også at jeg var kommet for langt i planleggingen til det. Og vil jo i utgangspunktet dele dagen med familie og venner da.

Nå er det under 3 måneder igjen til bryllupet. Jeg har senket skuldrene og forventningene mine litt. Det er alltid noen som vil kristisere og ha meninger om det utroligste. For min egen del har jeg valgt å ikke ha så mye fokus på de menneskene lenger, og heller fokusere på de som gleder seg på vår vegne.

Det høres ut som du virkelig har stått på for at gjestene skal få en fin dag. Slå deg til ro med det, og prøv å nyte resten av planleggingen og bryllupsdagen.

Lykke til

[Neytiri]

Det hele begynte med et frieri, og så startet planleggingen.

Hva kunne vi tenke oss? Stort eller lite bryllup? Kirkebryllup eller bare signering av papirene på rådhuset?

Vi fikk nå skissert et løp vi begge syntes å være fornøyd med. Vi vil gjerne gifte oss i kirken, og vi vil samle familie og nære venner til en liten feiring etter vielsen. So far, so good...

Hele dette opplegget fører med seg litt mer enn vi hadde forestilt oss på forhånd... Det som skulle være vår dag, den dagen der vi får hverandre, og der vi kan feire sammen med dem vi er glade i, mister helt "glansen" jo lenger planleggingen går fremover...

Det hele har blitt et vanvittig stress for å gjøre alle fornøyde. Gjestelisten er klar, men jeg vet faen ikke om jeg tør å invitere noen lenger..

Vi har ikke all verdens penger å legge i dette bryllupet, men naive som vi var trodde vi at vi skulle klare å ordne til en hyggelig dag for både oss og gjestene våre... Vi legger i det vi klarer, og har alt fra tre-retters middag til alle gjestene, fri bar, live-musikk osv. Vi har valgt de billigste løsningene når det gjelder oss selv; vi dropper bryllupsreise naturligvis, vi har kjøpt oss klær på "billige" måter (Dressmann, nettet osv), ingen brudesuite, jeg lager selv alt jeg kan, både trykksaker, bordpynt og jeg syr og lager til noe av tilbehøret til brudekjolen selv. Det vi har av penger legger vi i løsninger for å gjøre det hyggelig for gjestene våre.

Likevel er det liksom ikke bra nok. Skal vi virkelig tørre å invitere folk som bor et stykke unna uten å betale reise og opphold for dem? Hva om de ikke er fornøyd med menyen og innholdet i baren? Og så må jeg virkelig passe meg for å ikke snakke om bryllupet med noen, for da er jeg en bridezilla. Noen mener det er "galskap" av meg å lage til det meste selv, mens andre mener det er ganske på grensen til frekt om jeg ber om hjelp til å bake en kake feks. For ikke å snakke om ønskeliste... Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å ha noen liste, og det er noen skjønt enig i, mens andre syns vi VIRKELIG burde ha en. Men den må vitterlig bekjentgjøres på en riktig og diskret måte. Og skal vi virkelig ikke ha store blomsteroppsatser? Andre igjen mener det er fullstendig galskap å bruke penger på sånt. Noen rynker tilogmed på nesa for at vi ønsker å spandere middag på alle gjestene, og syns vi heller burde be folk ta med seg mat og kaffe selv.

Kjenner jeg blir dårlig av hele greia nå. Har mest lyst til å droppe hele greia og reise bort bare vi to å gjøre det i all stillhet, men føler at vi har kommet så langt nå at vi ikke kan snu. Folk venter liksom på at invitasjonen skal dukke opp i posten snart (by the way, noen mener vi er GALE som ikke sender dem ut et halvvår i forveien, mens andre mener det er sykt om vi sender dem ut før 2 mnd før bryllupet ).

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette innlegget, følte bare at jeg måtte blåse ut litt. Kom gjerne med innspill...

Uff det var bra at du tok tiden og skrev ned din frustrasjon......

Først ta en god pust.....

Høres ut som du har noe similært til det vi har lagt i. Eneste forkjell er at vi ikke har fri bar, og vi valgte grillbuffet. Dermed hadde vi råd til bryllupsreisen.

Nu har vi veldig mange som reiser fra andre land så derfor gikk invitasjonene ut i oktober(gifter oss i juni). Min kommende svigermor syns dette var latterlig tidlig, men nu syns eg at de som skal betale sin reise skal ha god tid til billigere billetter.

Syns ikke det er noe gærnt med for tidlig, heller det en for sent!

Ja og du har riktig med at mange syns man er Bridezilla hvis man snakker for mye om bryllupet....derfor eg skriver en del her sånn eg får ut det eg vil uten at alle blir lei av og høre på meg

Veldig mange har sine egne meninger og personlig syns eg at de skal holde det noen ganger......det er tross alt deres dag, og DERE skal ha det sånn som dere vil, ikke fordi den og den gjesten syns dekorasjoner, mat, vin, bla bla bla ikke er bra nok!

Har er svigermor selv som har altfor mye å si som ikke eg er enig med....mens samboer sitter stakkar midt i mellom

Men dere har ikke sendt ut invitasjoner? Da har dere mulighet hvis ikke dere har betalt depositum og sånt å kanselere tidligere planer....DET ER LOV!

Hvis dette ikke er et valg lenger....så da hadde eg først prøvd og blokkere kommentarer fra andre, og sitte ned sammen med samboer og få en løsning. Om det betyr da at dere sender "for tidlig" ut invitasjoner, eller "velger" å betale mat/vin(som du sier noen ikke er enig i) så gi blaffen i det andre sier...

MAKE IT YOUR OWN!

Lykke til

[*Mocca*]

Det var så mye pes da vi skulle gifte oss...

Kunne jeg gjort det om igjen hadde det vært et lite bryllup med kun de nærmeste, men fortsatt brudekjole. så resturant med nærmeste familie, og en bryllupsreise, giftet oss for 4,5 år siden, fortsatt ingen bryllupsreise.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er DITT bryllupp.

Jeg har aldri hørt før om folk som spanderer reise og og opphold på brylluppsgjester, men så hadde jeg aldri hørt om dokurver heller for noen måneder siden så jeg er sikkert ikke den rette målestokk.

Jeg synes det virker som du har satt fokus på gjestene dine med god mat og drikke, og det er vel det viktigste? Jeg har vært med i mange festkomiteer og har dessverre opplevd at det er alltid er noen som dessverre skal kritisere uansett hvordan man legger løpet. Hvis ikke det ene er galt ja så er det det andre osv. Sånne må man bare heve seg over.

Send ut invitasjonene, gjør det slik dere har planlagt. Det blir helt sikkert en fin dag.

Det er også ganske så vanlig å få litt "hjelp så lei jeg er av planlegging" nerver - jeg hadde det selv.

Her i vår del av landet er det ganske så vanlig å be venner og familie hjelpe - enten det er med kakebaking, pynting av lokalet, pakke opp gavebord, etc. For meg ville det vært en ære å bli spurt om dette.

Når det gjelder ønskeliste: det er helt alminnelig å ønske seg gaver i forbindelse med bryllupp og enten legger man inn en liste på Tilbords eller lignende, eller så "sprer man et rykte" ved hjelp av en gaveansvarlig. Man utnevner rett og slett et par personer til å vite om hva paret ønsker seg/samler på. Den gang jeg giftet meg fantes ikke sånne fancy gavelister i butikk - den gangen var det vanlig at foreldre og andre nærmeste visste om hva paret ønsket seg/samlet på. Man trenger ikke være flau eller brydd over å være konkret om hva man ønsker seg.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

TS: Hvem er disse menneskene som mener alt det du forteller om?

Venner? Nære bekjente? Familie?

Eller tar du til deg enhver kommentar og tråd du leser på diverse nettfora?

[Gjest ts]

Takk for innspillene Puster litt letta ut nå for at jeg ikke fikk pepper her også..

Nei, invitasjonene er ikke sendt ut, men føler at det er for "dumt" å snu nå uansett. Mye er satt i sving, og selv om det ikke er snakk om pengetap er jeg redd for å skuffe folk, og at det skal bli snakk bak buskene om at vi hadde tatt oss vann over hodet... Dessuten vil min kjære så inderlig at vi skal gjøre det på denne måten, og jeg vil jo gjerne gjøre det for ham.

Litt av saken bunner ut i meg som person. Jeg er av typen som alltid gjør det jeg kan for at andre skal føle seg godt mottatt og verdsatt. Jeg stiller alltid opp for andre, men krever ikke så mye tilbake. Jeg er "allergisk" mot kritikk, og hater at folk er misfornøyde med meg. Det var kanskje vel optimistisk av meg å tro at denne dagen kom til å handle om meg og mannen min

Min kjære sukker også tungt over alt dette, men han mener at vi bare skal kjøre vårt løp og lukke ørene for alle kommentarene. Det er UMULIG å gjøre alle fornøyd uansett. Han blir jo lei seg fo kommentarene om at vi gjør det på måter de ikke liker, og de få som faktisk synes at hele giftemålet er teit, men likevel mener han at vi ikke burde bry oss om det.

Blæææh. Jeg angrer på at jeg ikke maste meg til et opplegg for bare oss to fra starten av

[Gjest Gjest]

TS: Hvem er disse menneskene som mener alt det du forteller om?

Venner? Nære bekjente? Familie?

Eller tar du til deg enhver kommentar og tråd du leser på diverse nettfora?

Mine foreldre, mine søsken, hans familie, enkelte av vennene våre. Jeg er ikke så veldig opptatt av kommentarer på nettfora egentlig, selv om det jo plusser seg på alt det andre.

[Gjest Gjest]

For oss var det ikke en gang i tankene våre å betale for reise og opphold for gjestene.

Men vi var opptatt av at gjestene skulle få god mat og nok mat. Gode kaker og nok kaker. Og ikke minst, gratis drinker. Og det verste av alt, ingen drakk seg drita, var bare en som ble litt på en snurr. Hvordan går det an når vi hadde gratis drinker da tro?

[Spatula]

Slike "bryllupsgrincher" som jeg kaller dem de kan bare stikke av for min del.

Vi har dem i vårt bryllup vi også.

Det høres ut som du koser deg med å lage tingene selv.

Vi gjør det akkurat på deres måte, min kjære har dress fra dressmann og skjorte vest og kalvekryss fra ebay.

Jeg har brudekjole fra ebay.

Vi drar til Sverige å handler inn mat, og skal lage det meste selv.

Vi har søskenbarnet til min kjære som fotograf

Og vi har festen på et grendahus og ikke et fancy hotell.

Det viktigste er at du koser deg, at du får den dagen du og din kjære mann vil ha.

Ikke bry deg om de andre. Er det ikke etter deres "standard" kan det være det samme, og de kan takke nei. Det er deres tap, det er de som går glipp av en superfin dag.

Det er akkurat som å høre hvordan det er i vår familie, alle har en formening om noe.

Og spesielt hvis det ikke er bra nok for foreldrene, så får de heller betale for en del av bryllupet.

Det er heller ikke vanlig å spandere overnatting på gjestene.

Det gjør ikke vi, og 75% av alle gjestene våre er tilreisende, men vi har på innbydelsene skrevet ned alle tenkelige overnattingsplasser, slik at det er noe som passer lommeboka for alle og enhver.

Jeg syns ikke du skal deppe over dette jeg. Kos deg med planleggingen din.

Selvgjort er velgjort

Og jeg er sikker på det, bryllupsdagen deres - blir den fineste dagen

[leirbål]

Hei. Så trist at de som egentlig skulle oppmuntre dere, og glede seg med dere i denne tiden, kritiserer dere.

Hadde det vært meg hadde jeg sagt det rett ut, at dere ødelegger bryllupsgleden vår.

fortsetter dere sånn avlyser vi alt og reiser til utlandet bare vi to.

Bryllupet dere planlegger høres helt fantastisk ut. )

Og dere har jo tatt vare på alle gjestene på en flott måte.

Håper dere finner ut av det. Det er ikke riktig at andre skal blande seg i deres bryllup i det hele tatt synes jeg. (Hvis det da ikke er for å skryte, eller tilby hjelp.)

[Gjest ts]

Takk igjen for innspill

Vi (dvs jeg ) har bestemt oss for å prøve så godt vi kan å lukke øyne og ører og bare gjøre det vi har tenkt til. Helt ærlig så tror jeg vi legger opp til et løp der alle vil få en fin dag, både vi to og alle gjestene våre. Vi vektlegger det VI synes er viktig, vi samler familie og nære venner til god mat, god drikke, og sjansen til å ta seg en heidundrande fest for den som vil. Jeg tror egentlig at når dagen er der så vil de fleste kose seg... Uansett om bordkortene er hjemmelaget, blomsteroppsatsene små og enkle, og at kakene er tatt med av div tanter..

Det er vel uansett jeg og min kjære som skal huske denne dagen i ettertid, jeg nekter å tro at det er den viktigste dagen i livet til gjestene våre. Dermed er det vel også viktigst at vi får gjøre det til den dagen vi ønsker å huske

[Gjest Gjest]

Jeg er antikaffegjester og anti at gjester må betale for drinkene selv, men jeg er også anti at brudeparet skal betale reise og overnatting for gjestene.

Vær et godt vertskap for gjestene deres og gi dem mat og drikke. Hvordan gjestene kommer seg til selskapet er deres eget ansvar. Er det mange gjester som trenger overnatting, så kan dere kanskje forhandle med et overnattingssted om grupperabatt og oppgi dette på innbydelsen?

[Kamikatze]

Bryllupet er en fest, der tradisjonelt brudens foreldre holdt gjestebud. En fest der to slekter feiret den ekteskapelige sammenbindingen mellom dem. Viktig før velferdsstaten, da familie og slekt var det sosiale sikkerhetsnett.

Bare hold fokus. Inviter den nærmeste slekt på begge sider, og de nærmeste venner. Deretter er det bare å finne den rimelige måten å bespise og bedrikke gjestene deres. Ingen sier at det må være stivede hvite duker. Dere kan gjøre det til deres eget. Som en stor grillfest, eller liknende.

Tradisjonelt har bryllupsgjestene besørget sin egen transport frem til bryllupet. Det er ingen grunn til å betale reisen for noen i dag heller. Overnattingen kan være mer fleksibel. Få slekta til å åpne hjemmene og gjesterommene sine. Noen må selvsagt belage seg på hotelovernatting, eller tilsvarende, men der kan være gratisalternativer her også. Kanskje noen dere kjenner har hytte i nærheten? Kanskje der finns gjestgiveri eller campinghytter? Dere kan jo være behjelpelig med det praktiske, som å bestille for folket som kommer langveisfra, etter deres ønske om romstandard.

Sørg for at gjestene deres får et hyggelig opphold, og en hyggelig kveld. Brukeren Leo skriver i en annen tråd om at et av de triveligste bryllupene hun/han deltok i var utendørs, og serverte lapskaus som nattmat. Og gjestene koste seg og holdt det gående til langt på natt, i motsetning til det mer stivpyntede hvor de måtte forlate lokalet klokka halv ett, uansett hvor hyggelig de hadde det.

Gjør dagen til deres egen. De kommer for å feire dere to. Gjør det koselig og minneverdig for dem. Monogram og matchende farger og teksturer på tingene i dokurvene er uvesentlig, men tanken på at det kan være greit for folk som reiser langt å ha tilgang på tampong, sikkerhetsnål, hodepinetablett og sånn småplukk, er jo bare å ta vare på sine gjester.

Kos dere. Det er jo det som er hovedsaken. En fest hvor latteren bølger gjennom lokalet hele kvelden, og som gjestene forlater mette og smilende.

[Gjest Gjest]

Vi har nettopp giftet oss, og jeg må si jeg leser med litt skrekk og gru de innleggene der folk synes det er frekt å la gjester betale for overnatting - noen kommer til og med langveisfra ja.

Begynner å lure på om det var sure miner blant gjestene våre i all hemmelighet pga dette. MEN: Jeg har også blitt invitert i flere bryllup der vi betaler overnatting selv, kan ikke minnes at jeg syntes dette var frekt fra brudeparets side? Og så er det jo lov å si nei til en invitasjon...

Nei, jeg tror faktisk det er surere miner hvis man IKKE inviterer folk som forventer å komme. Da min søster giftet seg skjedde dette i all hemmelighet med bare et par stk tilstede, og slekta mi har sagt at de var glade for å endelig få komme i bryllup i familien vår! Uansett om det sikkert ble dyrt med overnatting og bensinpenger. Man kan ikke vente å få alt gratis, heller, og bryllup skal jo være en stor anledning som man (hvis man er nær nok som venn eller familie) kanskje skal være forberedt på at ikke er gratis. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at akkurat *vårt* bryllup var så viktig, men det er jo en viktig merkedag, i likhet med begravelser, eller slektstreff, 50-årsdag, etc.

Enig med de som skriver at deres oppgave er å sørge for at de gjestene som er der får det hyggelig under feiringen. God/rikelig med mat og drikke, hyggelig stemning, at man blir tatt vare på og sett.

Det var slitsomt å planlegge, ja (skal ikke engang begynne å snakke om styret som ble da vi sendte invitasjoner til de voksne og ikke til barna, fordi vi ville ha en voksenfest) - MEN i ettertid er jeg sjeleglad for at vi hadde et "ordentlig" og stort bryllup (selv om det var billig-varianten med grendahus og alkohol fra Sverige og ingen fotograf og kjole fra ebay). I disse dager må man nesten være litt modig for å få det til.

[Gjest ts]

Jeg synes ikke heller noe om verken kaffegjester eller at gjestene skal måtte betale for seg i et selskap VI arrangerer.. Det har derfor aldri vært snakk om annet enn at vi inviterer alle til alt, og vi betaler det. Vi har funnet gode og rimelige løsninger på det meste, og er fornøyde med opplegget så langt. Hadde det bare ikke vært for alle som absolutt MÅ ha en mening!

Ang reise og overnatting, vi har ikke sjans til å betale dette for alle tilreisende.. Vi er også klar over at det kan bli en dyr helg for tilreisende gjester, og blir på ingen måte furten og sur hvis de ikke vil prioritere så mye penger på bryllupet vårt. Heldigvis bor de fleste gjestene her i nærområdet.

Vi kommer til å låne ut vår egen leilighet mest sannsynlig, og jeg vet at venner og familie vil overnatte hos hverandre der det er mulig. Hadde tenkt at vi skulle snakke med hotellene i nærheten, kanskje vi kan få en ok samlet pris på overnatting for dem som må bo på hotell. Lengre føler jeg ikke at vi kan strekke oss Ting som monogrampyntede dokurver og matchende potetgullposer (inspirert av en annen tråd her ) kommer laaaaaangt ned på prioriteringslisten, det gjør også svære blomsteroppsatser og gaver til gjestene.

Følelsen vi sitter igjen med er at vi legger alt vi kan i å ta vare på gjestene, og sørge for en skikkelig oppvartning. Dette går litt på bekostning av luksus til oss selv, men det gjør egentlig ikke så mye.. Vi er selv mer opptatt av god mat og god vin enn blomster og monogrammer

Det som da er trist er at folk fremdeles skal "klage". Hvorfor, hvordan, ditt og datt. Vi gjør det vi kan vi, og hele planleggingen dreier seg liksom mest om gjestene nå. Da føler jeg at det er urettferdig hvis noen skal gå rundt å være misfornøyde, eller riste på hodet av oss.

[stjernekyss]

Mitt forslag er å logge av kg og gjøre som dere selv vil