Om 2 uker skal vi treffe x'en hans....

[Gjest Nivva]

Om 2 er det en utrolig spennende dag for meg. Jeg er kjæreste med en mann som har en sønn på fulltid. Om ca 2 uker skal vi treffe x'en hans som han var sammen med for over 9 år siden tror jeg for å snakke om en samværsplan.

Min tidligere kjæreste er tidligere rusmisbruker. og vært rusfri i over 7 år. Moren til sønnen er rusmisbruker...

Jeg bare er redd jeg skal bli ubekvem. Det værste jeg vet er rett og slett å sitte nærme rusmisbrukere som jeg kan se misbruket tydelig på. Jeg blir ubekvem og kvalm. Blir stiv av skrekk i muskler og alt. P.g.a at jeg har hatt alkoholiserte foreldre & rusmisbrukere som barn.

I tillegg er dette x'en til kjæresten min som gjør meg enda mer ubekvem.

Er egentlig veldig usikker på meg selv. Dårlig selvtillit om dagen. Er redd plustelig hun skal komme for mye inn i bildet og ødelegge eventuelt ''noe''. Jeg tviler, men har alltid tanken der, p.g.a at alle tidligere forhold har gått i oppløsning etter mine kjærester har vært utro mot meg.

Jeg stiller så godt opp jeg bare kan for både kjæresten og sønnen hans.

Så jeg blir med på å snakke om samværsordning.

Jeg lurer på hva tanker jeg skal gjøre meg i hodet angående dette med samværsplan, hva samværet bør gå ut på når moren er rusmisbruker.

Hvordan kan hun for eksempel stille opp for sin sønn uten å skuffe han?

Skal vi stille noen krav til moren?

Noen tips til hva jeg kan tenke for å beholde tankene mine der dem burde være? (Så jeg ikke blir stiv av skrekk og lignende?)

[Gjest Gjest]

Kanskje du klarer å mane frem et snev av empati hvis du fokuserer på at hun er et medmenneske?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hva tanker jeg skal gjøre meg i hodet angående dette med samværsplan, hva samværet bør gå ut på når moren er rusmisbruker.

Hvordan kan hun for eksempel stille opp for sin sønn uten å skuffe han?

Skal vi stille noen krav til moren?

Herregud, du høres ut som en som helst vil umyndiggjøre moren. Følg rådet over om å se henne som et menneske, det er det hun er. Du høres umoden og usikker ut, og jeg synes oppriktig synd i kasteballen (barnet) i denne saken.

[Chakoya]

Kanskje du klarer å mane frem et snev av empati hvis du fokuserer på at hun er et medmenneske?

Herregud, du høres ut som en som helst vil umyndiggjøre moren. Følg rådet over om å se henne som et menneske, det er det hun er. Du høres umoden og usikker ut, og jeg synes oppriktig synd i kasteballen (barnet) i denne saken.

Får noen vanvittige dårlige råd dere gir.

Denne jenta skriver av barnets interesse for å beskytte barnet fra eventuelle skuffelser.

Når det er foreldre som er dypt i rusmisbruk og en samværsplan skal bli laget er dette svært kompetente greier. Jenta forteller også at hun har opplevd dette på nært hold og har et anstrengt forhold til rusmisbrukere. Hun skal IKKE klandres for dette. Det er forståelig at hun har et anstrengt forhold til rusmisbrukere dersom hun har levd i et slikt reir og sett mye hun ikke skal ha sett.

Det betyr ikke at hun ikke eier medfølelse for rusmisbrukerne. Her er dere for raskt ute med å forhåndsdømme.

Og når det kommer til samværsplan med barn og mor som er rusmisbruker kan vi faktisk ikke se på de faktorer som vi gjør når vi ser på en vanlig mor som er normal.

Til Nivva:

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at moren kommer inn på banen og har et ønske om å kanskje bli sammen med faren til barnet igjen. Dems tid er forbi.

Men jeg skjønner din bekymring siden du har blittt skuffet mange ganger.

Det med at du blir stiv av skrekk når du nærmer deg er kanskje

du har opplevd så mye ekle ting at du har fått angst for dette.

Men jeg vil råde deg til å prøve å ikke fokusere for eksempel på huden hennes, dersom hun har store sprekker i huden, eller om hun har råtne tenner, eller er ekstremt tynn. Slike ting er normalt, det kommer an på hva type stoff hun bruker. Jeg håper for deres del at hun møter opp rusfri og istand til å snakke og tenke klart når dere skal snakke om samvær med hennes egen sønn.

Kjempe bra du er med kjæresten din og tar del i interessen om at hun skal få møte sin sønn.

Angående barnets interesse og beskyttelse er det kjempe flott du søker etter informasjon. Det er ikke lett å opparbeide seg en samværsplan der en av foreldrene er rusmisbrukere. Kanskje burde dere få inn et menneske som har stor kompetanse på dette området.

Det bør også stilles en del krav til moren siden hun er rusmisbruker.

Hva type krav dette bør være er jeg usikker på.

Har moren en kontaktperson med seg eller er hun helt alene når hun skal komme og eventuelt snakke om samværsplan.

Det som er med rusmisbrukere er at ene uken er dem straighte, andre uken er dem nede igjen. Og slik kan det gå i lange baner. Jeg regner med når du skriver din bekymring at kanskje moren ikke har fulgt opp avtaler tidligere dere har hatt.

Spørsmål på samværsplan kan være:

Hva krav skal settes til moren som rusmisbruker?

- Rusfri når hun treffer barnet?

- Har tilsyn med seg dersom hun er utilregnelig?

Hvor ofte skal hun få se barnet?

Skal hun ha en kontaktperson som dere kan forholde dere til?

Skal dere bringe inn kompetente personer på dette området?

Dersom hun ikke følger opp for eksempel kravene dere har laget dere imellom,

hva konsekvenser skal det få?

Jeg foreslår at du prøver å kontakte noen som er kompetente på dette området med barn og når 1 eller fler av foreldrene er rusmisbrukere for å få ordnet dette på ordentlig måte.

Endret 13. mars 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest]

Hvis x-en er aktiv rusavhengig, så vil nok også barnevernet ha noe å si til en evt. samværsordning.

[Gjest Gjest]

Om 2 er det en utrolig spennende dag for meg. Jeg er kjæreste med en mann som har en sønn på fulltid. Om ca 2 uker skal vi treffe x'en hans som han var sammen med for over 9 år siden tror jeg for å snakke om en samværsplan.

Min tidligere kjæreste er tidligere rusmisbruker. og vært rusfri i over 7 år. Moren til sønnen er rusmisbruker...

Jeg bare er redd jeg skal bli ubekvem. Det værste jeg vet er rett og slett å sitte nærme rusmisbrukere som jeg kan se misbruket tydelig på. Jeg blir ubekvem og kvalm. Blir stiv av skrekk i muskler og alt. P.g.a at jeg har hatt alkoholiserte foreldre & rusmisbrukere som barn.

I tillegg er dette x'en til kjæresten min som gjør meg enda mer ubekvem.

Er egentlig veldig usikker på meg selv. Dårlig selvtillit om dagen. Er redd plustelig hun skal komme for mye inn i bildet og ødelegge eventuelt ''noe''. Jeg tviler, men har alltid tanken der, p.g.a at alle tidligere forhold har gått i oppløsning etter mine kjærester har vært utro mot meg.

Jeg stiller så godt opp jeg bare kan for både kjæresten og sønnen hans.

Så jeg blir med på å snakke om samværsordning.

Jeg lurer på hva tanker jeg skal gjøre meg i hodet angående dette med samværsplan, hva samværet bør gå ut på når moren er rusmisbruker.

Hvordan kan hun for eksempel stille opp for sin sønn uten å skuffe han?

Skal vi stille noen krav til moren?

Noen tips til hva jeg kan tenke for å beholde tankene mine der dem burde være? (Så jeg ikke blir stiv av skrekk og lignende?)

Hun er misbruker. Om hun skal ha samvær,så er kansje bv inn i bildet? Det har de kansje vert tidligere også? Jeg trekker den konklusjonen siden du skrev at han har vert rusfri i 7 år, han var sammen med henne for over 9 år siden,men det er slutt. Jeg tror da at barnet er ganske stor,og tror ikke at to rusmisbrukere hadde omsorgen for barnet tidligere.

Jeg gremmes over din holdning til barnets mor. Hun har sin omsorg og kjærlighet overfor barnet,selv sitt misbruk. Hun er syk. Du vet....du mangler faktisk respekt for denne gruppen. du skjuler deg bak din barndom.

Om du skal fortsette i dette forholdet, så må du revurdere ditt syn på mennesker.

Har du ikke respekt for foreldrene, så har du heller ikke respekt for barnet. barnets mor, vil være i barnets liv resten av livet. Din kjæreste vil være knyttet til henne igjennom barnet, resten av livet.

Din kjæreste er rusfiri,husk han har vert i samme sko som mor til barnet.

Jeg syns ikke du er moden nok til å ta del i dette møtet mellom mor og far.

Tror neppe du skal være med å stille noen krav til moren, du med dine holdninger til narkomane.

Og hvilken krav tenker du på?

Så la de ordne dette selv.

Har du misbrukere som foreldre, så er skuffelser en del av livet. Det kan far ikke hindre.

Barnet vet sikkert noe om dette, siden det nå skal lages avtale.

Nå vet far hva misbruk fører til ang avtaler osv. Så dette skal du holde deg vekk ifra

[CeeCee]

Hun er misbruker. Om hun skal ha samvær,så er kansje bv inn i bildet? Det har de kansje vert tidligere også? Jeg trekker den konklusjonen siden du skrev at han har vert rusfri i 7 år, han var sammen med henne for over 9 år siden,men det er slutt. Jeg tror da at barnet er ganske stor,og tror ikke at to rusmisbrukere hadde omsorgen for barnet tidligere.

Jeg gremmes over din holdning til barnets mor. Hun har sin omsorg og kjærlighet overfor barnet,selv sitt misbruk. Hun er syk. Du vet....du mangler faktisk respekt for denne gruppen. du skjuler deg bak din barndom.

Om du skal fortsette i dette forholdet, så må du revurdere ditt syn på mennesker.

Har du ikke respekt for foreldrene, så har du heller ikke respekt for barnet. barnets mor, vil være i barnets liv resten av livet. Din kjæreste vil være knyttet til henne igjennom barnet, resten av livet.

Din kjæreste er rusfiri,husk han har vert i samme sko som mor til barnet.

Jeg syns ikke du er moden nok til å ta del i dette møtet mellom mor og far.

Tror neppe du skal være med å stille noen krav til moren, du med dine holdninger til narkomane.

Og hvilken krav tenker du på?

Så la de ordne dette selv.

Har du misbrukere som foreldre, så er skuffelser en del av livet. Det kan far ikke hindre.

Barnet vet sikkert noe om dette, siden det nå skal lages avtale.

Nå vet far hva misbruk fører til ang avtaler osv. Så dette skal du holde deg vekk ifra

Så enig, så enig!

Til Nivva:

Hvorfor skal du egentlig være med på dette? Moren vil sikkert føle at det blir en skeiv fordeling. Dere to mot henne. Synes egentlig du bør holde deg hjemme eller vente utenfor. Du er bare fars kjæreste og har ingenting med foreldrenes avtaler å gjøre.

[Glowing Eyes]

Jeg blir litt irritert over å lese at folk sier hun mangler respekt for denne gruppen... Hun har fortelt at hun har opplevd rus & alkohol nært innpå seg i livet. Hva vet vel dere om hun mangler respekt eller empati?

Dere vet jo ingenting om hennes erfaringer opp gjennom årene med rusmisbrukere og annet.

Det at hun ikke liker å sitte nærme rusmisbrukere der misbruket er synelig på må hun vel få lov til uten at det skal kalles respektløst. Kanskje minner alt hun har opplevd om alt det som har skjedd gjennom hennes oppvekst?

Jeg har selv ei venninne som har vokst opp med foreldre i rusmiljøet. Venninnen min sliter psykisk den dag i dag p.g.a det foreldrene har påført henne av redsel, sorg, smerte og lignendende da hun var liten, den dag i dag er hun 27 år, men hun prøver å kjempe seg fremover i livet, og har STOR empati og forståelse for sin mor som er tidligere rusmisbruker.

Hun liker heller ikke å sitte nærme rusmisbrukere om dem er dopet ned og masse sår i ansiktet osv...Fordi det minner henne om barndommen hennes.

Hun får dessuten mareritter når hun sover om at dem skal drepe henne etter å ha hatt dem for nærme innpå seg om natten. Hun skriker og gråter i søvne....

Jeg tok dette temaet opp med moren til venninna mi som er tidligere rusmisbruker angående temaet som stod på forumet her og hun sa;

ærlig talt... Folk må forstå at folk som har hatt dette nært innpå seg må få lov til å ikke like å ha det så nært siden. Dem må også forstå at om noen som er preget av dette livet skal forsøke seg på et sammarbeid med slike så krever det utrolig mye mot fra den personen, men det betyr da ærlig talt ikke at man mangler respekt eller ikke bryr seg! Jenta er fornuftig som forhører seg rundt hvordan hun skal forholde seg til moren til det biologiske barnet som ikke har omsorgen for det. Hun gjør riktig i å ville sette grenser p.g.a moren fortsatt er rusmisbruker. (Det ble også satt grenser for meg da jeg var rusmisbruker og det er jeg glad det ble gjort. Det var et tilfelle desverre der barna så at jeg satte sprøyta i armen min... det ønsket jeg dem ikke skulle se, men desverre slik ble det.... ) Det er helt klart at det skal grenser til for en mor som er rusmisbruker.

Det med at denne jenta er redd for rusmisbrukere i dag skjønner jeg godt.

Og i og med hu har opplevd mye skuffelser av foreldrene sine, så skjønner jeg godt hun vil beskytte barnet litt. Hun spør også om hjelp til å ikke føle seg ubekvem, for å komme moren godt imøte så best hun bare kan.

Det er ikke noe lett affære å sette igang besøk med en mor som er rusmisbruker. Ene dagen kan det hennde hun ikke dukker opp på besøk, andre ganger kan hun dukke opp ruset på besøk, osv osv... Og dette her mener dere er å være respektløs ovenfor moren å ville sette grenser ovenfor så barnet ikke blir skuffet?

Denne jenta ser jeg faktisk tar ansvar. Hun VIL ha moren inn på banen.... Hun VIL at hun skal få treffe sin egen sønn....Hun vil dessuten lære moren å kjenne selv om hun egentlig kanskje ikke har lyst p.g.a sin redsel,men hun gjør det forde. Det er mye vi ikke har lyst til, men vi gjør det nemmelig forde. Fordi hun er farens kjæreste og kanskje ''mor'' for hans sønn og ønsker at dette møtet skal det komme noe best mulig ut av, så sitter noen her og fordømmer henne og kaller henne respektløs... Nei.. det gjør meg irritert.

Men når hun er aktiv rusmisbruker så må det faktisk opp en del grenser desverre selv om biologisk mor er rusmisbruker for BARNETS BESTE.

Har fulgt med min venninne siden jeg var liten gjennom barnehjem, barnevernet, fosterforeldre og det ene og det andre. Bup osv...

Også oppfølgingsbesøk og besøkssprerrer p.g.a foreldrene var ruset.

Barnevernet oppfordrer til å sette grenser når en av foreldrene er ruset.

Nivva:

Jeg ville søkt hjelp for dette med skrekken for rusmisbrukere. Det er forståelig at du er litt redd dette i og med dem kanskje har ødelagt hele livet ditt tidligere. Kan gi deg et par tips... Jeg tenker dersom du møter slike litt oftere vil kanskje skrekken din gå over.

- Vær deg selv og snakk som vanlig.

- Vær rolig og snakk med rolig stemme.

- Smil gjerne!

- Stol på deg selv og si til deg selv at dette klarer du. Dette vil gå bra!

- Det kan hennde at moren ikke er så nede som du tror hun er når hun kommer for å møte dere. Håp på det beste!

Det er forståelig at du ønsker å beskytte sønnen fra de eventuelle skuffelser du har sett komme ut av rusmisbruk.

Endret 15. mars 2009 av Glowing Eyes