FOR Ærlig??!

[Gjest Anonymous]

Går det ann å være FOR ærlig i et forhold?

Jeg har brukt hele denne dagen på grubling. Og endt opp med å skrive et skikkelig laaaaaaangt brev til kjæresten og samboeren min. Jeg er redd forelskelsen min er blitt borte. Og jeg er redd for at han ikke er den Rette for meg. Alt dette og mye mer, har jeg skrevet i dette brevet, som venter på ham når han kommer hjem fra arbeid.

Nå er jeg redd for at jeg er FOR ærlig? Når ærlighet sårer, er det riktig da også?

Jeg føler igrunnen at jeg elsker ham. Men så mange forandringer har skjedd rundt oss og med oss, at mine følelser har endret seg. Jeg er blitt innesluttet, trist og gått ned i vekt. Jeg føler at jeg i det siste har vært "mammaen" til kjæresten min, istedenfor den sexye elskerinnen jeg ønsker å late som jeg er Vi har liksom falt inn i samme tralten, etter at vi flyttet sammen.....han snakker om babyer annenhver dag, og nå maser både hans mamma og min pappa på at vi bør KJØPE oss et eget sted... (BIG Steps!)

Jeg er bare 23, med flere års studier foran meg fremdeles. Jeg har lyst å beundre og bli beundret av kjæresten min, jeg har lyst å danse på byen i helgene, kline rått i skyggene, og flørte og overraske. Det er liksom ikke det at det er noe konkret GALT med hverken han eller meg, jeg kjeder meg bare. Og føler meg ikke forelsket lenger. Bare vanvittig GLAD (elsker?!) i ham.....

Hvordan skal jeg forholde meg til alt dette?

[Cassandra]

Hm.. for ærlig.. Tja.. jeg vet bare at dersom min samboer skrev til meg at han ikke lenger følte at han var forelsket i meg lenger så ville jeg blitt utrolig såret. Og ved at jeg hadde følt meg såret hadde jeg trukket meg vekk fra ham. Men hvis det er slik du føler det så for all del. Så lenge du vet at konsekvensene kan bli at det skjer et brudd mellom dere.

Nå er det jo slik at den stormende forelskelsen legger seg etter en stund, men tidvis blusser den opp igjen. Min samboer og jeg har snakket om det. At vi føler forskjellig for hverandre til enhver tid. Noen ganger er vi stormende forelsket, kan ikke holde hendene borte fra hverandre, mens andre ganger er vi sånn intenst knus glad i hverandre. De periodene hvor jeg ikke er storm forelsket så vet jeg likevel at han er mannen i mitt liv.

Det virker som du virkelig tviler på om han er den du ønsker å dele livet ditt med, og det er veldig viktig at du lytter til din indre stemme. Å kjøpe hus og få barn er alvorlige skritt å ta, og sikkert ikke særlig gunstig når du er midt i studiene. Hvis dere skal dele ett langt liv sammen så er det jo ikke om å gjøre å etablere seg i full fart. Dere har jo tiden foran dere.

Jeg antar jeg ikke gir deg svar her nå..*s* Men det er fordi jeg finner det vanskelig å svare helt konkret. Er det mulig å være for ærlig? Ja, noen ganger tror jeg at vi er for ærlige, men så lenge du står for det du skriver til ham, så lenge du kan grunngi hvorfor du skriver som du gjør, så kan ikke jeg påstå at jeg synes du er for ærlig. Du skriver hva du føler, og det er viktig i et forhold. Det er bare den lille stemmen i meg som sier at dersom min kjære hadde skrevet til meg at han ikke var forelsket i meg, at han følte seg trist og lei og at han kjedet seg i forholdet vårt... vel.. jeg hadde blitt redd... og forstått at vi nå var kommet til begynnelsen på slutten... Men hvem vet? Når han får vite hvordan du føler det, så går det kanskje an å ordne opp i forholdet deres? Kanskje han forstår at du ikke er klar for morsrollen enda, og at du ikke er klar for å kjøpe hus. Kanksje han forstår at du trenger å få være ung en stund til... Men... etter mine erfaringer så går alle forhold inn i en stabil fase etter en tid... og at det faktisk føles kjedelig fra tid til annen..

Men.... nå: I rest my case og setter kofferten ned før jeg skriver ut all nettplassen til KG

Lykke lykke til!!!12

[smil]

Er det ikke bedre å snakke med ham, i stedet for å gi ham et brev? Det virker mer rettferdig syns jeg.

Smil

[Gjest Anonymous]

vet hvordan du tenker. du føler deg kanskje ikke begjært? jeg kjenner meg litt igjen i det du sier. Jeg elsker kjæresten min, men er ikke sikker på om han er den rette. vi har ulike interesser og ulike syn på en del ting. Jeg føler at jeg elsker ham, jeg blir enda mo i knærna og fjollete når han skal komme til meg. men jeg er ikke sikker på om han føler det samme. Føler vi er blitt kjedelige og forutsigbare. Skal ikke kjærligheten løfte deg av bakken og sånn? Tror ikke jeg svarte på spørsmålet ditt heller.Beklager. Men jeg føler med deg

[Venus]

Hei på deg...

Hvorfor har du tillatt deg selv å bli som en mor for han ? Dette er svært ødeleggende for et forhold.Lidenskapen blir gradvis borte. Og det er heller ikke hva han ønsker seg fra deg... Han HAR allerede en mor.

Gi liv til alle de fine idéene du har. VÆR en het elskerinne !!! Det er nemlig DET han trenger fra deg. I likhet med de fleste menn !!! Men vær litt lur. Prøv å la HAN ta initiativet til sex, selv om det var du som egentlig hadde planer om å forføre... La HAN forføre DEG !!! Sjekk den virkningen det har på han. Du blir nok ikke skuffet !!!

Og ikke han heller formoder jeg. La menn være menn. Og du må tillate deg selv å være 100% kvinne til tider. DET vil bli satt umåtelig stor pris på...

Hm--- Lykke til.

Vennlig fra Venus...

[yes]

Vet ikke om jeg har noe svar til deg jeg heller....

Av erfaring så vet jeg at følelser i et forhold går i bølger, til tider på topp og til tider på bunn. Det som er viktig i et forhold er BESTEMMELSEN, om at ja jeg elsker han!! Gå for det, selv når du ikke føler det slik bestandig. Tror lett at forhold kan gli over i vennskap dersom en ikke passer på. Vis han at du elsker han, gi han små oppmuntringer i det dagliger, det kan utrette utrolige ting

[ Dette Innlegg er endret av: yes den 2002-04-22 10:39 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: yes den 2002-04-22 10:40 ]

[tessa]

Ærlighet varer ikke alltid lengst..

Men det får deg i hvertfall til å sove bedre om natten..