hva skal jeg gjøre?

[Gjest Tankefull...]

Jeg er gift med en mann som jeg har vært sammen med i snart 6 år. Vi hadde en skikkelig tøff start og begynnelse i det hele tatt, men vi har klart oss igjennom utrolig mye. Vi har stått sammen og han har vært min "klippe" han er en veldig god gutt, og ønsker mest av alt at jeg skal ha det bra. Jeg har vært overbevist om at det er oss og det skal det fortsette med..Men, etter vi fikk datteren vår for et års tid siden så har ting gått litt nedover, vi har hatt veldig åpen dialog om dette, han blir bl.a frustrert av at det f.eks blir lite sex... Der kommer sp.målet er jeg unormal som har "mista" lysta? Jeg ble ganse dårlig etter svangerskapet, mye muskelsmerter og en rygg som ikke vil meg vel. Energi er det helle rikke så mye av, jeg bruker alle mine krefter på å ta meg av datteren vår, som jeg går hjemme med. Og meg selv kommer i siste rekke.

Mannen og jeg tok vår første alenekveld sammen for et par uker siden og det gjorde veldig godt, jeg følte at vi fikk litt "næring" av å bare være han og meg og bestemte oss derfor for å prioritere dette litt oftere i fremtiden.. Jeg er utrolig glad i han, men jeg blir så frustrert. Jeg trenger overhodet ikke sex lenger, og dette plager han selvsagt.. Og jeg har tenkt tanken flere ganger at jeg lurer på om jeg har tatt det riktige valget? Åssen skal jeg finne ut av det...*hjelp* dette plager meg skikkelig! Jeg er ikke den som "bare går" heller, jeg klarer lissom ikke å se for meg livet uten han, men vet ikke om det er med det rette grunnlaget.Huff, jeg er fortvila. Noen med litt erfaring eller er i samme situasjon , eller bare rett å slett har noen råd til meg?

[Supramundane]

Nå kan det være at dette rådet ikke stemmer for deg, så ta det for det det er. Men mange finner kanskje at sexlysten kommer tilbake hvis de utfordrer seg selv litt. Kanskje kommer tenningen på et litt senere tidspunkt enn før? Det er vel også gjerne sånn at hvis man har sex, så får man også mer lyst på sex?

Høres ikke ut som noen god situasjon å være i, jeg håper det løser seg for deg!

[Gjest tankefull...]

Takk for så kjapt svar...Det setter jeg pris på! Jeg er i villrede, jeg er glad i mannen min. Jeg er veldig heldig på mange plan. Men, jeg vil ikke gå igjennom livet å tenke at "jeg skulle gjort det annerledes" .. Men, er kanskje som du sier..Det er ikke slik at vi ikke har sex eller har dårlig sex, jeg gjør det for hans skyld... Men, jeg tenne rlissom ikke lenger på samme måten. Sex er ikke en nødvendighet og da lurer jeg på om det er fordi jeg ikke har de "riktige" følelsene for ham eller om kroppen min bare er rar...Jeg har fungert "som jeg skal" tidligere...

[Supramundane]

Redusert sexlyst kan jo skyldes så utrolig mange forskjellige ting, det kan kanskje være en ide å snakke med fastlegen din om det? Jeg, f.eks, slet med det en stund, og det snudde på hodet da jeg byttet p-piller!

[Gjest Illiya]

Sexlyst og følelser går opp og ned gjennom et langt forhold, og spesielt når det kommer barn vil mange merke dette. Det betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt, men at dere har fått livet "snudd på hodet". Et barn er en voldsom omveltning for et par som er vant til å ha tid og energi til hverandre, og være alene.

Du sier også at du har muskelsmerter og lite energi, og at du ikke har mer å gi. Dette tror jeg også mange opplever i det første året etter å ha fått barn. Å være gravid, føde og det å ta seg av et barn som er helt avhengig av deg, og som styrer alt, krever veldig mye av kropp og psyke.

Tror du skal tenke i denne retningen i stedet for å tenke at følelsene for mannen kanskje ikke er de rette. Det kommer seg når du kommer mer til hektene igjen, og har mer tid, energi og overskudd, ikke minst til å gjøre ting for deg selv.