Gjest lei Skrevet 12. mars 2009 #1 Skrevet 12. mars 2009 Hei. Nå har det seg sånn at jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over 1 år. Vi har alltid hatt litt problemer innimellom, men nå har det virkelig skjedd. Han hadde sex med xen sin i fylla og jeg klinte men en eller annen jeg ikke kjenner for å "ta igjen" det er ikke meg i det heletatt! Jeg pleier aldri og gjøre sånt. kjæresten min er utrolig lei seg for dette og han sender blomster, sier unnskyld hele tiden og ber meg på sine knær om å tlgi han. Men det er akkuratt som om jeg ikke har følelser for han lenger, jeg er veldig glad i han og alt sånt. Men jeg vil ikke snakke med han, jeg lar ham ikke ta på meg og tanken på sex er iallefall helt utelukket. Jeg blir rett og slett dårlig av tanken. Før jeg avslutter må jeg si at kjæresten min er verdens beste mann og at han var utrolig full når han gjorde dette, men er det en unnskyldning? Han er oppriktig lei seg for det han har gjort og han begynte å gråte når jeg nevnte det å slå opp.
Pokahonta Skrevet 12. mars 2009 #2 Skrevet 12. mars 2009 La han gråte og gå videre. Livet er alt for kort til å kaste bort tiden sin på dem man ikke bør samle på!!
Gjest lei Skrevet 12. mars 2009 #3 Skrevet 12. mars 2009 La han gråte og gå videre. Livet er alt for kort til å kaste bort tiden sin på dem man ikke bør samle på!! Men han har lovet å aldri gjøre noe sånt igjen, kan jeg ikke stole på det?
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2009 #4 Skrevet 12. mars 2009 Men han har lovet å aldri gjøre noe sånt igjen, kan jeg ikke stole på det? Jeg har selv opplevd å være i et forhold hvor noe av det lignende hendte. Jeg har ikke noe bevis på om han faktisk var utro, men jeg vet han var forelsket i en annen jente. Min reaksjon på dette var veldig lik din. Følelsene mine for han kjølnet og jeg orket ikke tanken på å la han ta på meg. Det hele endte med at jeg slo opp med han etter en lang stund med grubbling. Mitt tips til deg er ikke å vurdere om dere bør holde sammen ut i fra at han lover å ikke gjøre det igjen, men heller kjenn på dine egne følelser, er DU villig til å holde sammen med noen som har sveket deg på denne måten, er kjærligheten sterk nok. I så er hans utroskap noe du må være villig til å tilgi og glemme dersom forholdet skal fortsette, og uansett hva han lover, så er et forhold en risikosport og man kan aldri vite helt sikkert. Er du villig til å tilgi og legge alt bak deg?
Strix Skrevet 12. mars 2009 #5 Skrevet 12. mars 2009 Gjør det du føler er rett... Ingen her inne kan si deg hva som er rett for deg. Jeg for min del hadde aldri klart å stole på vedkommende igjen, noensinne. Og når det "bare" er snakk om 1 år dere har hatt sammen så hadde jeg nok takka for meg og sagt adjø til den karen uten å stusse noe særlig på det. Noen kan leve med sånt og tilgi, jeg er ikke en av de.
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2009 #6 Skrevet 12. mars 2009 Hei. Nå har det seg sånn at jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over 1 år. Vi har alltid hatt litt problemer innimellom, men nå har det virkelig skjedd. Han hadde sex med xen sin i fylla og jeg klinte men en eller annen jeg ikke kjenner for å "ta igjen" det er ikke meg i det heletatt! Jeg pleier aldri og gjøre sånt. kjæresten min er utrolig lei seg for dette og han sender blomster, sier unnskyld hele tiden og ber meg på sine knær om å tlgi han. Gjør som disse kvinnene: - Monika Reitan - Konen til Gjelsten - Kaci Kullmann Five - Dronning Silvia - Märtha Behn - Konen til Hallvard Flatland - Konen til Einar Førde ...og drøssevis av andre kjente og ukjente kvinner som har vært ute en vinternatt før! Gjør hva de gjorde og gjør hele tiden: Holde ut og tie, tilgi ham og glem alt: ta ham inn i varmen igjen og fortsett som før :-) Det er det beste for alle! Da slipper du å være alene og frykte et liv uten han du har som rutine og er vant til selv om det ikke er bra. Han betaler jo litt regninger og sånt. Kan ikke gi slipp på godene. Sex kan de forsømte og forsmådde kvinnene skaffe gjennom å ta en elsker.
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2009 #7 Skrevet 12. mars 2009 Men han har lovet å aldri gjøre noe sånt igjen, kan jeg ikke stole på det? Haha....nei, du kan nok ikke det. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kontaktet av gifte menn som fortsatt, år etter affæren, vil starte på'n igjen. Og de er selvsagt fortsatt gift. Konene må være dumme kuer som tror på sine menn, hehe. Dem om det. Så lenge de er lykkelige ;-)
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2009 #8 Skrevet 12. mars 2009 Gjør som disse kvinnene: - Monika Reitan - Konen til Gjelsten - Kaci Kullmann Five - Dronning Silvia - Märtha Behn - Konen til Hallvard Flatland - Konen til Einar Førde ...og drøssevis av andre kjente og ukjente kvinner som har vært ute en vinternatt før! Gjør hva de gjorde og gjør hele tiden: Holde ut og tie, tilgi ham og glem alt: ta ham inn i varmen igjen og fortsett som før :-) Det er det beste for alle! Da slipper du å være alene og frykte et liv uten han du har som rutine og er vant til selv om det ikke er bra. Han betaler jo litt regninger og sånt. Kan ikke gi slipp på godene. Sex kan de forsømte og forsmådde kvinnene skaffe gjennom å ta en elsker. Skjønner ikke at de gidd. Snakker om å synke dypt.... nekter å tro at absolutt alle menn er utro.
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2009 #9 Skrevet 12. mars 2009 Dropp han, og pris deg glad over at han avslørte seg såpass tidlig. Selv opplevde jeg å avsløre utroskapen først etter at vi hadde fått barn. Siden jeg ikke ordker tanken på å være adskilt fra dem selv i korte perioder blir det til at jeg holder ut i forholdet, på samme måte som kvinnen som blir ramset opp ovenfor. Følelsene min for han er borte, sex med han er ikke-eksisterende. Det blir en praktisk ordning for barnas skyld, og for min skyld. Kanskje egoistisk, men sånn er det pr idag. Kanskje blir det enklere å gå ifra han etter hvert, når tanken får modnet. Kanskje finner jeg meg en elsker og holder ut, koser meg med barna. Men aller helst skulle jeg ønske jeg hadde avslørt han tidligere og heller startet familien med en annen. Så mitt råd råd: Move on, før det er "for sent".
Chakoya Skrevet 13. mars 2009 #10 Skrevet 13. mars 2009 (endret) Jeg har ikke noe fasit svar, fordi det finnes jo ikke. Men jeg tenker vurderingssaken er flere ting og svært sammensatt. Først tenker jeg kanskje det er en del spørsmål du burde stille deg selv før du eventuelt tenker om du vil tilgi... Om om du kommer frem til om for eksempel at du vil, isåfall hvordan skal du jobbe med deg selv og kjæresten din for at du eventuelt skal greie å tilgi. Er ikke det å tilgi aktuelt for deg må du desverre bare gå videre. Men her er et par spørsmål du kan tenke over : Hvordan fikk du greie på at han var utro? Fortalte han deg det selv eller fikk du greie på det av noen andre, eller tok du dem på fersk gjerning? Var det med kondom så man er sikre på for eksempel at han ikke har gjort x dama si eventuelt gravid? Har han sjekket seg for kjønnsykdommer? (Man kan få både med og uten kondombruk) Har dere hatt et fint forhold før dette skjedde? Kan du stole på at han ikke drikker så mye igjen at han ikke gjør slikt? Kan du stole på at han ikke bruker fylla som unnskyldning? Kan du leve med at han lå med x dama si? Er x dama ute av bildet etter at han var utro eller har hun vært pågående? Utnøt x dama at han var full? Hvilken rolle har x dama etter dette skjedde? Ville det vært annerledes for deg om det var en ukjent dame som han aldri har vært kjæreste med eller hatt andre tilknytninger til før? Kan godt hende det er fler spørsmål som du burde tenke gjennom, men jeg kommer ikke på fler nå. Til sist, hvis du foreksempel skulle ha tilgitt han, hvordan kan du hjelpe deg selv til å stole på han, unngå sjalusi, unngå ulykkelighet og lignende. (Det finnes flere måter å prøve å utarbeide disse på. Og han må selvfølgelig hjelpe deg. Og hvordan eventuelt kan han hjelpe deg på best mulig måte til å komme over det? Om han er hjelpvillig da.) Endret 13. mars 2009 av Chakoya
Hilde Christina Skrevet 13. mars 2009 #11 Skrevet 13. mars 2009 (endret) Glem idioten og kom deg videre, du fortjener enormt mye bedre. Nei, du kan ikke stole på at han ikke gjør det igjen. Han har vært utro og sveket deg på det verste og ikke minst med sin eks! Det finnes mange gode personer der ute, du trenger ikke å ta til takke med en som ikke fortjener deg. Endret 13. mars 2009 av Hilde Christina
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå