Katt fra dyrebeskyttelsen

[Aftensol]

Vi overtok en katt fra dyrebeskyttelsen i begynnelsen av forrige uke.. (midlertidig fosterhjem)

Han var blitt kastrert og barbert, og var fremdeles litt dopet når vi fikk han.. På kvelden kom han opp i sofaen og fikk masse kos og så ut til å ha det veldig godt..

Så skulle vi gi han øyedråper... Det gikk ikke helt bra, og det endte med at vi fikk tabeletter vi skulle gi han istedet.. Og det gikk kjempe bra! Vi bare la de inni leverpostei så spiste han de...

Men problemet er at siden vi prøvde å gi øyedråper har katten rett og slett vært veldig sint og redd for mennesker...

Vi får ikke nærme oss uten at han freser, han kommer ikke bort til oss når vi har mat osv til han, reagerer ikke når vi snakker til han eller lager puse lyder...

Han brukte ca 3 dager på å komme ut fra under vasken på badet (han protesterte høylytt når vi kom inn på badet også). Nå ligger han på en fast plass på sofaen, og beveger seg KUN når han skal på do eller spise/drikke...

I tillegg: mens han ligger å sover, så våkner han plutselig og mjauer, ikke vanlig mjauing, men sånn lyd de fleste katter lager når de er i reisebur.. Skikkelig "slipp meg uuuut her i fraaa" mjauing...

Dette vekker han oss også med 4-5 ganger i løpet av natten, når vi går ut for å se hva det er, så sitter han bare på "plassen sin" å ser på oss...

Så jeg lurer litt på om denne oppførselen er fordi han ikke er trygg på oss, eller om han rett og slett er syk og har vondt noe sted..

Hvor lang tid en katt bruker på å bli vant til oss og trygg nok på oss til at vi kanskje kan klappe han og kose litt med han...

Vil nødig få han inn i et reisebur hvis det ikke feier han noe, og det er rett og slett bare at han ikke er trygg på oss enda..

(Skal forresten til dyrelegen om 2,5 uke for å få vaksine)

Så vidt jeg vet har han forresten ikke blitt mishandlet av mennesker heller, annet enn at der han bodde før kastet han ut sånn at han har bodd noen uker ute i byen..

Ble litt langt dette her, men håper noen tok seg tid til å lese gjennom

Endret 12. mars 2009 av Aftensol

[Aurora M.]

Hei!

Først av alt vil jeg si at det er flott at dere har åpnet hjem og hjerte for en katt som har hatt det så tøft i livet.

Jeg er sikker på at det etterhvert vil gå seg til, men det kan kreve endel av dere. Det er vanskelig å vurdere uten å se katten hva som plager den. Jeg er så og si helt sikker på at den "bare" er veldig redd og utrygg, og at det ikke er noe fysisk i veien, men 100 % kan man jo aldri være.

Du sier han ligger hele tiden bortsett fra når han spiser og går på do. Hvordan ligger den? Ligger den liksom litt sånn på vakt, eller er den helt avslappet i kroppen? Hvilken stilling?

Mjauinga du beskriver er typisk "angstmjauing", og at den kommer når den våkner opp, er helt vanlig. Da våkner den til "den harde virkeligheta igjen" kan man si.

At den mjauer sånn om natta, er også angst, men da først og fremst for å være alene.

Å bli flyttet på, om enn til det bedre, er et mye større traume for katter enn det mange tror. Den har gjerne hatt "sitt miljø" og sine kattevenner, hvor den, til tross for at den levde et hardt liv, følte seg trygg.

En katt som har gått ute en stund, vil naturlig nok få panikk av å bli stengt inne i et fremmed miljø. Husk på hvor mye nytt det er for den! Nye ukjente lukter, nye hørselintrykk, nye synsinntrykk, og så dere mennesker som han nå har hatt en dårlig erfaring med..

Det var trist at det gikk sånn med de øyendråpene, og uheldig at det kom så tidlig etter at han hadde kommet til dere. Hvis det ikke er livet om å gjøre, er det ikke å anbefale å starte en såpass vanskelig behandling av en katt med det samme den kommer i hus. Men det kunne jo ikke du vite!

Nå er det bare eneste som gjelder tålmodighet, kjærlighet, masse kosesnakk, ro rundt den (minst mulig høye lyder og brå bevegelser). La en av dere være den som snakker mest til den, så den venner seg til en stemme. Gjør det også gjerne når det er ro i huset ellers.

Husk at katter har en enormt utviklet hørsel, så høye lyder fra tv, stereo o.l plager dem.

Ellers er det jo kjempeflott at den nå har kommet seg opp i sofaen, og fått sin egen plass der!

Hvis dere fortsetter å respektere den når den ligger på plassen sin, så tror jeg nok den til slutt vil føle seg trygg nok der til å begynne å bevege seg littegrann rundt. Men det kan ta tid!

Jeg anbefaler å ha soveromsdøra på gløtt om natten hvis dere har mulighet for det, sånn at den finner dere.hvis den skulle komme på å begynne å lete etter liv når den har disse angstanfallene.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Vi adopterte en hunkatt fra Kattens vern i november. I begynnelsen var hun veldig utrygg, ville helst bare ligge under sofaen hele tiden. Nå er hun en helt annen katt, utrolig kosete og leken. Er fortsatt nervøs, og det var ikke før forrige uke at hun turte å gå ut. Nå vil hun ut en liten tur hver eneste kveld, hun synes fortsatt det er litt skummelt, men også litt spennende. Hun tør ikke gå ut om dagen enda. Om det kommer gjester hun ikke kjenner så godt så gjemmer hun seg under sofaen og blir der lenge etter at de har gått.

Den første natten prøvde vi å ha henne på badet, men det gikk ikke. Hun mjauet i ett sett. Så da lot vi henne komme inn på soverommet, hun gikk rett under senga og la seg til å sove.

Det tok noen uker før det gikk an å kose med henne, men nå er hun blitt den mest kosete katten jeg noen gang har sett. Tror du bare må la katten få litt tid på seg så kommer det seg nok. Katten vår gjør hvertfall små fremskritt hele tiden

[Aftensol]

Hei!

Du sier han ligger hele tiden bortsett fra når han spiser og går på do. Hvordan ligger den? Ligger den liksom litt sånn på vakt, eller er den helt avslappet i kroppen? Hvilken stilling?

Han har de siste to dagene begynt å ligger på siden og slappe av innimellom, men som regel så ligger han på vakt på magen med alle beina under seg og halen krøllet rundt kroppen...

Det var trist at det gikk sånn med de øyendråpene, og uheldig at det kom så tidlig etter at han hadde kommet til dere. Hvis det ikke er livet om å gjøre, er det ikke å anbefale å starte en såpass vanskelig behandling av en katt med det samme den kommer i hus. Men det kunne jo ikke du vite!

Hadde vært greit å fått beskjed om det fra dyrelegen eller dyrebeskyttelsen ja, men etter at han fikk tabletter i stedet har i hvert fall øynene blitt helt bra!

Jeg anbefaler å ha soveromsdøra på gløtt om natten hvis dere har mulighet for det, sånn at den finner dere.hvis den skulle komme på å begynne å lete etter liv når den har disse angstanfallene.

Vi kan dessverre ikke ha soveromsdøren åpen ta han ikke er helt husrein enda.. Han har en tendens til å tisse en del ganger på nye rom, selv om doen hans er rein og fin.. Regner med at det er for å sette sin lukt på det..

Lykke til!

Tusen takk for svar! Greit med litt info om hvordan vi skal forholde oss til han når vi kun har hatt tamme katter før

[Aftensol]

Vi adopterte en hunkatt fra Kattens vern i november. I begynnelsen var hun veldig utrygg, ville helst bare ligge under sofaen hele tiden. Nå er hun en helt annen katt, utrolig kosete og leken. Er fortsatt nervøs, og det var ikke før forrige uke at hun turte å gå ut. Nå vil hun ut en liten tur hver eneste kveld, hun synes fortsatt det er litt skummelt, men også litt spennende. Hun tør ikke gå ut om dagen enda. Om det kommer gjester hun ikke kjenner så godt så gjemmer hun seg under sofaen og blir der lenge etter at de har gått.

Den første natten prøvde vi å ha henne på badet, men det gikk ikke. Hun mjauet i ett sett. Så da lot vi henne komme inn på soverommet, hun gikk rett under senga og la seg til å sove.

Det tok noen uker før det gikk an å kose med henne, men nå er hun blitt den mest kosete katten jeg noen gang har sett. Tror du bare må la katten få litt tid på seg så kommer det seg nok. Katten vår gjør hvertfall små fremskritt hele tiden

Flott at det ikke bare er vi som sliter i begynnelsen.. Eller flott og flott, men greit å vite at det er håp for denne katten også!

Så lenge han slutter å tisse på gangen og andre steder, så vil det nok se litt lysere ut også.. Og ikke minst: lukte mindre

(har sprayet på spray sånn at han ikke skal tisse der lengre, hjalp ikke i begynnelsen, men ser ut som at det har bedret seg!)

[Mir]

Åå jeg blir så glad når folk tar imot katter fra dyrebeskyttelsen, omplassering!

Tusen tusen takk for at du er slikt et menneske

[Gjest Gjest_Akasha_*]

Hei,

vi har fem katter fra dyrebeskyttelsen, hvorav to ikke var tamme da vi fikk dem. Jeg har tre tips til deg;

1. Vær tålmodig.

2. Bestikk katten med tunfisk, kokt fisk e.l. Sitt så nærme som katten er komfortabel med når den spiser godsakene. Husk å ikke gå for fort frem, men test kattens grenser. Noen ganger må de pushes litt.

3. Unngå øyekontakt, se en annen vei når du er i nærheten. Vend gjerne hele kroppen bort fra katten. Det må vi fortsatt gjøre når vi skal passere den minst tamme katten vår på trange områder (han var tre år da vi fikk ham, og hadde aldri hatt et hjem før).

Det at katten urinerer andre steder enn på kattedoen er et tegn på nervøsitet.

Ikke gi opp, dette går helt sikkert fint!

[LindaM]

Dere er supre mennesker! Ikke gi opp!

Jeg har fjern-adoptert katt fra DOOA. Min tredje

De to første har heldigvis fått gode hjem! Felte noen gledestårer da jeg fikk brev og bilder.... Kan ikke ha katt hjemme pga allergisk samboer.

Utrolig godt å se at folk prøver å hjelpe! stå på!

[Aftensol]

Vi måtte dessverre avlive katten i går...

Han hadde urinveisinfeksjon, dette er jo lett å fikse..

Men i tillegg hadde han innover vendte øyelokk, så det måtte eventuelt en dyr operasjon til for at han skulle ble frisk igjen.. Så vi snakket med dyrelegen og vurderte for og i mot og fant ut at han hadde det best hvis vi avlivet han....

Men i morgen får vi en ny katt fra dyrebeskyttelsen, så vi gir ikke opp på første forsøk selv om det ikke var så vellykket

[Gjest fisk]

Hei,

så leit at dere måtte avlive. Det kan nok være smerter som har gjort at han ikke tødde opp mer også. Så flott at dere adopterer på ny. Jeg har selv hatt katt fra dyrebeskyttelsen. Min første var villkatt før jeg fikk han, men aldri har jeg fått en mer kosete katt. Også har jeg vært fosterhjem for mange katter. Kjærlige og fine alle sammen, selv om noen brukte lang tid på å bli varme i trøya. Da lar jeg de være i hulen sin en stund, men snakker til de og og prøver å lokke de ut en gang om dagen med godbiter. Også sørger jeg selvsagt for at de har mat, vann og do tilgjengelig til enhver tid.