Er dette lovlig?

[Gjest Gjest]

Når Hans kjøper seg inn i Grete sin bolig, kan Grete da kreve at den samme immkjøpsprisen skal legges til grunn ved et evt samlivsbrudd slik at det ikke blir så dyrt for Grete å kjøpe ut Hans?

Hvis det er lovlig, skal det stå i samboerkontrakten eller i noen andre dokumenter?

Hva hvis Hans ikke ønsker en slik løsning? Hvis de går fra hverandre om 10 år, så har han jo tapt masse penger på ikke å få del i verdistigningen?

(Det er uaktuelt at Hans beholder huset ved evt brudd, grunnet for dårlig økonomi)

[Gjest Law]

Man kan sette hva man vil i en samboeravtale. Begge skal jo undertegne og det betyr jo at begge er enige. Endrer man mening og mener at dette ikke var så lurt lenger så må man endre avtalen. Men det forutsetter jo at man får den andre partene med på å undertegne ny avtale.

Det vanlige er å ta ny takst og kjøpe ut utifra det. Men det er ingen som hindrer en i å avtale noe annet.

[Gjest TS]

Man kan sette hva man vil i en samboeravtale. Begge skal jo undertegne og det betyr jo at begge er enige. Endrer man mening og mener at dette ikke var så lurt lenger så må man endre avtalen. Men det forutsetter jo at man får den andre partene med på å undertegne ny avtale.

Det vanlige er å ta ny takst og kjøpe ut utifra det. Men det er ingen som hindrer en i å avtale noe annet.

Men dette er Grete sin betingelse for å la samboer få kjøpe seg inn i hennes bolig. Mannen vil ikke investere pengene sine i en bolig hvor han ikke får dra fordel av en verdistigning ved evt brudd. Han vil derfor ikke ha en slik avtale. Hva skal de gjøre da? Hvis Grete insisterer på at de skal bli boende i hennes hus, så må jo han betale en viss leie. Hvordan skal denne beregnes og hva skal den dekke? Han må jo også ha penger til overs slik at han på sikt har mulighet til å kjøpe seg en bolig, spesielt dersom det kommer til samlivsbrudd. De har barn sammen og mannen ønsker også å kunne tilby et hjem til barna dersom de flytter fra hverandre (eller dersom Grete dør).

TS

[Gjest Gjest]

Om Hans eier 100% får han 100% risiko. Altså 100% av evt. verdistigning og evt. verditap. Ingen vet hvordan markedet går.

Om Hans eier 50% får han 50% risiko. Mindre fortjeneste ved verdistigning, men også mindre tap ved verditap.

Hans kan ikke tro at han får 50% risiko og 100% fortjeneste (ved å la Grete kjøpe seg inn 50%). Skal han ha 0% tap om boligens verdi synker da? Nei, eierprosent = risiko!

[*Numi*]

Skal ikke Hans tjene noe på å kjøpe seg bolig han da? Det høres jo helt urimelig ut.

[Gjest ??]

Det er jo vanlig at man legger markedsverdi til grunn ved både arv og ekteskapsbrudd, og jeg vil anta at det derfor burde være det samme i dette tilfellet. Tror nok domstolene ville ha lagt det til grunn i hvert fall.

Husstandsfellesskapsloven sier:

§ 3. 1 Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt 2 eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2. rett til å løse inn andel, 3 aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett 4 til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 5 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett 4 til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven 6 §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven 7 § 125 tilsvarende.

Ekteskapsloven § 69 første ledd:

§ 69. Verdsettelsen.

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. 1 Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Det går an å bestemme annet men hvorfor vil noen inngå en avtale som de vil tape på? Og da kommer jo avtaleloven inn og da vil domstolen ta hensyn til momenter som balansen i avtalen - om innholdet i avtalen gjør avtalen urimelig m.m.

Jeg ville ikke inngått en sånn avtale.

[Gjest Fisk73]

Ekteskapsloven § 69 første ledd:

§ 69. Verdsettelsen.

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. 1 Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Ekteskapsloven er ikke relevant da dette er samboere.

Om Grete nekter Hans å være med på en eventuell prisstigning og nekter å flytte fra huset, vel, da synes jeg hun er svært urimelig, men hun har sin fulle rett til å sette slike kriterier.

Personlig, hadde jeg blitt stilt overfor slike alternativer hadde jeg funnet meg en ny partner, for ikke søren om jeg ville ha bodd sammen med en slik egoist. Men det er nå min personlige mening.

[Gjest Gjest]

Ekteskapsloven er ikke relevant da dette er samboere.

Om Grete nekter Hans å være med på en eventuell prisstigning og nekter å flytte fra huset, vel, da synes jeg hun er svært urimelig, men hun har sin fulle rett til å sette slike kriterier.

Personlig, hadde jeg blitt stilt overfor slike alternativer hadde jeg funnet meg en ny partner, for ikke søren om jeg ville ha bodd sammen med en slik egoist. Men det er nå min personlige mening.

I forhold til husstandsfellesskapsloven så ser du at den aktuelle § referer til reglene i ekteskapsloven når det kommer til verdisetting.

[Gjest Gjest]

Forarbeidene til husstandsfellesskapsloven Ot.prp. nr. 52 (a990-91)

Fjerde ledd fastsetter at reglene i ekteskapsloven §§ 69 og 70 og skifteloven §125 om oppgjør og skiftetakst skal gjelde tilsvarende

[Gjest Gjest_Donna_*]

Jeg hadde aldri kjøpt meg inn på disse betingelsene.

Hadde jeg hatt en samboer som var slik som Grete så ville jeg strengt tatt bare betalt halvparten av de løpende kostnadene (strøm, telefon, mat) og latt sambo betale boligen alene. Dette ville også gjaldt evnt husleie og forsikring av boligen. Lot han ikke meg være med å eie boligen så ikke snakk om at jeg hadde vært med og betalt for noe av boligen heller. Jeg hadde heller brukt det jeg kunne ha brukt på å kjøpe meg inn til å investere i noe for meg selv.

Samtidig synes jeg at dette hadde sagt MYE om hva slags forhold vi hadde!

Det er ikke alltid at man har råd til å kjøpe ut den andre ved et samlivsbrudd. Og jeg forstår i og for seg hvordan dette kan oppleves.

Men ved et samlivsbrudd så er det jammen urettferdig at den som skal kjøpes ut ikke skal få noe igjen for investeringen sin i boligen. Grete kan jo virkelig tjene på dette hvis hun får det som hun vil!. Kjøper ut sambo for langt under verdi. Selger så boligen og får innkassert hele verdistigningen alene! Heyyyy, så fint for Grete!!! Det er kanskje ikke det Grete har tenkt. Hun har vel bare tenkt (såpass kort) som at hun ved samlivsbrudd har lyst til å ha råd til å beholde boligen. Men hadde hun tenkt lenger så hadde hun fortstått at samlivet blir lettere og rettferdigheten større ved at hun lar dette skje på rettferdig måte. Da blir det kanskje ikke noe brudd heller....?

[Gjest AnneShirley]

Dersom Grete er så urimelig ville jeg latt være å flytte sammen med henne om jeg var Hans.

[Gjest kona]

Dersom Grete er så urimelig ville jeg latt være å flytte sammen med henne om jeg var Hans.

Samme her.