Katolisismen

[golda]

Golda:

Hei!

Nei, naturligvis trenger man jo ikke konvertere, men som du er inne på, så blir det kanskje litt unaturlig og i lengden tilhøre den lutherske kirke om man føler seg mest hjemme i den katolske. Den katolske nattverden er for eksempel ikke åpen for lutheranere. Oppsøker man sjelden eller aldri kirken, blir dette naturligvis mindre viktig.

Det jeg mente er at dersom man er usikker på om Pavekirken virkelig er "hjemme" så får man vente til man er så sikker at dette med konvertering virkelig føles helt rett.

Vil man bli et fullverdig medlem, så melder man seg inn.

[KR-øst]

Den katolske kirke er ikke mer lunken enn andre kirkesamfunn. Folk flest liker ikke svovelprekener og helvete-prat. Dette er prat som hører hjemme hos mørkemenn og fanatikere av Al-Quaida-format eller Livets Ord eller sekter av den type.

I våre dager fenger ikke kristendommen.

Bibelen holder ikke mål.

Den profeterer liksom ingenting av interesse. Ikke et ord om verdenskrigene som kunne forståes PÅ FORHÅND.

Ingenting om Hitler, Mao og disse onde mennene.

Bibelen har preket sin endetid i så mange generasjoner at folk har gått lei.

Men, midt i dette mener jeg at den katolske kirken - tross alt - har noe å by på som mange andre trossamfunn ikke har.

Du har rett i det jeg har markert, og det er forutsagt i Bibelen:

2 Tim. 4,3: For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.

Og det du og mange kaller mørkemenn, er de som sprer mest glede og trygghet her i verden, og det er de som har mest framgang.

Det er ikke disse som har elever i sine skoler som vil hevne seg på sine lærere og medelever ved å massakrere dem.

Enhver som kaller gode ærlige kristne for mørkemenn, de røper at de ikke vet hva kristendom er. De avslører seg selv.

[golda]

Du har rett i det jeg har markert, og det er forutsagt i Bibelen:

2 Tim. 4,3: For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.

Og det du og mange kaller mørkemenn, er de som sprer mest glede og trygghet her i verden, og det er de som har mest framgang.

Det er ikke disse som har elever i sine skoler som vil hevne seg på sine lærere og medelever ved å massakrere dem.

Enhver som kaller gode ærlige kristne for mørkemenn, de røper at de ikke vet hva kristendom er. De avslører seg selv.

De avslører seg selv...

Uhum - de er vel av djevelen, som vanlig?

Det er forutsagt i bibelen...

KR - denne forutsigelsen er ren logikk. Folk ønsker stadig å utvide sin horisont, tenke, filosofere, lære noe nytt. Det er et sunnhetstegn, ikke djevelsk.

Mørkemenn innen kristendommen sprer ike glede. De sprer frykt. De truer med djevel og helvete, de undertrykker folk. Hadde de hatt mer makt hadde de brent kjettere på bålet og drept folk i guds navn, med et salig smil om munnen.

Litt slik de gjør i Iran i dag, i allahs navn og profetens navn.

Jeg henger ikke helt med på dette med skolemassakrene - altså, hvor dette kommer inn. Forklarer du?

Gode, ærlige kristne skal ikke kalles mørkemenn. Gode, ærlige kristne sprer det glade budskapet. De sitter ikke i en krok i Norge og fantaserer frem en masse svada om hva som står i bibelen og kaller andre for antikrist.

Men, denne tråden handler om å konvertere til katolisismen og hva man synes om den katolske kirke.

Jeg liker katolisismen, jeg liker ikke svovelismen.

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest prest]

Jeg vet jo ikke hvilket kirkesamfunn du er medlem av nå, men antar kanskje at det er Den norske kirke. Har du forsøkt å delta i det som skjer i den menigheten du tilhører? Kanskje vil du bli overrasket over hvilke tilbud de faktisk har!

Som du sier har den katolske kirke lange tradisjoner, men det har vår lutherske kirke også: Tradisjonen er nemlig felles frem til reformasjonen. Mange tiltrekkes av den katolske kirkens ritual-rikdom, men DNK er faktisk inne i en spennende prossess med liturgireformer nå!

Hvis du mener at du kjenner ditt eget kirkesamfunn godt nok og ikke finner det du søker der, kan du gå i en katolsk menighet en tid, evt også følge undervisning der, og så avgjøre om et medlemsskap der er for deg. Men husk at du ikke må delta i nattverden der før du evt er medlem. Det vil nok bli tatt ille opp!

[Gjest Søkende]

Hei!

Joda, jeg tilhører DNK og har alltid vært medlem der.

I perioder har jeg vært aktiv, men i lange perioder også helt inaktiv.

Ikke helt lett å sette fingeren på hva jeg savner, men ofte føles det liksom litt mekanisk og dødt. Og de fleste kirkene er jo nesten alltid stengte, bortsett fra høymessen på søndager og enkelte andre arrangementer. Domkirken i Oslo var ofte åpen så man kunne komme inn i kirkerommet når man følte behov for det, men nå har den vært stengt i lange tider.

I katolske kirker er gjerne kirkerommet langt mer tilgjengelig, og det synes jeg er flott!

Ja, naturligvis kan man si at den katolske og den lutherske kirke har felles tradisjonsbakgrunn fram til reformasjonen. Men etter reformasjonen ble det vel et poeng for de lutherske utbryterne å markere avstand til mye av denne tradisjonsbakgrunnen. Reagerer også på at Luther gikk så langt som til å ekskludere flere bøker fra Bibelen for å eliminere skriftsteder som gikk i mot hans syn...

Ja, jeg vurderer å oppsøke en katolsk meninghet for å se hvor dan jeg vil føle meg hjemme der, men samtidig føles det på en måte som et stort skritt.

Men i verdenssammenheng er jo den katolske kirken den uten sammenligning største.

[Gjest Zlata]

Hva mener dere egentlig om katolisismen?

Det finnes så mange kirkesamfunn og retninger. Her i landet har det vært få katolikker etter at reformasjonen ble tvangsinnført på 1500-tallet. Sier tvangsinnført, siden katolisismen i praksis var forbudt i Norge i lang tid etter reformasjonen.

I de siste årtiene har antallet katolikker økt en del, men mest på grunn av innvandringen.

Det opprinnelige med den katolske kirken tiltaler meg på en måte. Mange nyere retninger, som pinsebevegelsen, kan føres tilbake noen årtier eller noen få hundre år, mens den katolske kirken har røtter helt og direkte tilbake til Jesu tid.

Mister faktiske også litt respekten for nye retninger som er så opptatte av å være tilpasningsdyktige, politisk korrekte og kule.

Det den katolske kirke står for og mener har blitt til gjennom en kontinuerlig prosess gjennom 2000 år, og de skammer seg ikke over å være konservative og "ukule". For meg står det faktisk respekt av det.

På den annen side virker det så fremmed og forpliktende å konvertere.

Noen tanker om dette?

Send meg en melding, jeg kan svare på det du lurer på og hjelpe deg mot å konvertere, hvis du ønsker det. Jeg er selv konvertitt.

[Gjest Eithne]

Hei TS:

Svarer deg i stedet for å gå inn på noe diskusjon med de andre

1: Flere Katolske Kirker arrangerer Troskurs som går over x antall mnd. Dette gir en fin innføring i Katolisismen og man har flere steder også Messe feiring før kurset.

2: Det blir vel uoffisielt anbefalt at man bruker i hvertfall 1 år på å delta i menigheten og bli helt sikker på at det er dette valget du vil ha.

3: Dersom du ikke vil ta troskurs er det mange som har samtaler med en Prest.

Jeg er selv født Katolikk, men har vært fadder for flere konvertitter. Anbefaler at du går til Messe samt deltar på et troskurs.

Dersom det er noe mer du lurer på er det bare å sende en PM

[Gjest Søkende]

Zlata og Eithne: Hei og takk for svar!

Interessant med svar fra dere. Hadde jo et håp om å høre fra noen som selv er katolikker her.

Er ikke registrert foreløpig og kan ikke sende PM nå, men om dere synes det er greit, er det fint om dere kan skrive litt på forumet om tanker og erfaringer. Er sikker på at det er flere som vil være interesserte i det.

Jeg kjenner ingen personlig som har konvertert.

Kan du si litt om hva som fikk deg på tanken om å konvertere, Zlata? Hvordan følte du at du ble tatt i mot, og hvordan opplevde du den prosessen?

Eithne:

Jeg er klar over at det er ønskelig med en prosess forut for konverteringen, at det ikke skal være noe man gjør impulsivt og uten å vite helt hva det innebærer. Det har jeg stor respekt for, samtidig som det kanskje også blir litt høyere terskel for å begynne å gå den veien.

Veldig interessant at du har vært fadder for flere konvertitter.

Du skal naturligvis ikke utlevere noen, men kanskje du kan si litt generelt om hva du har opplevd som hovedgrunner for ønsket om å kovertere? Og hva har blitt opplevd som mest vanskelig i prosessen?

Hvordan føler du selv at det er å leve som katolikk i Norge? Føler du at du har blitt møtt med mange fordommer og misforståelser?

[Gjest Eithne]

Eithne:

Jeg er klar over at det er ønskelig med en prosess forut for konverteringen, at det ikke skal være noe man gjør impulsivt og uten å vite helt hva det innebærer. Det har jeg stor respekt for, samtidig som det kanskje også blir litt høyere terskel for å begynne å gå den veien.

Veldig interessant at du har vært fadder for flere konvertitter.

Du skal naturligvis ikke utlevere noen, men kanskje du kan si litt generelt om hva du har opplevd som hovedgrunner for ønsket om å kovertere? Og hva har blitt opplevd som mest vanskelig i prosessen?

Hvordan føler du selv at det er å leve som katolikk i Norge? Føler du at du har blitt møtt med mange fordommer og misforståelser?

For å svare på spørsmålet om hva som er hovedgrunnen til at noen velger å konvertere er ofte tilhørighet. Dette er noen som kanskje har vært på søken lenge. De har en tro, men har ikke funnet plassen der de føler tilhørighet. Det som ofte har vært vanskelig i prosessen er de typiske spørsmålene om f.eks Skilsmisse, prevensjon etc etc. Er mange som har vanskelig å svelge den oppfatning Kirken har av slike ting. Er veldig mange som gruer seg til første skriftemål før man tas opp i Kirken også.

Jeg har ikke opplevd noe negativt å være Katolsk i Norge. Det var litt spesielt på slutten av 80 og tidlig 90 tall når vi var i prosessen med å skulle konfirmeres. Var den eneste som ikke hadde tilhørighet til Statskirken. Nå er det så vanlig at folk har andre trosretninger at jeg ikke legger merke til det.

Artigste jeg har opplevd var nå de spurte og jeg som Katolikk var Kristen. Ellers har jeg kun opplevd positive ting. Folk blir litt nysgjerrige når de finner ut at jeg er Katolikk. Jeg går ikke rundt og roper høyt til verdne at jeg er Katolkk, men jeg går til Messe på søndager, er aktiv i undervisning (katekese) og leser i Kirken.

Som sagt jeg har kun opplevd positive reaksjoner fra absolutt alle rund meg - det være seg andre Kristne trosretninger eller de som ikke har noe tro i det hele tatt.

[Skvaldersjura]

Kjenner mange katolikker, som er flotte mennesker. Leste i en bok engang, om en pastor som møtte en katolsk prest. Denne pastoren sa til presten, at det var ettpar ting han ikke var enig med den katolske kirke i....?!

"Ettpar ting!? - Det var beskjedent. Jeg kunne sikkert nevne over hundre ting jeg ikke er enig med den katolske kirke i." Svarte presten

La meg bare for moro skyld innskyte, at det i en gresk oversettelse av ordet "anti", som i antikrist, er gitt betydningen "i stedet for", og ikke motstand, eller motstander, som mange vel ville sagt.

[Gjest Zlata]

Zlata og Eithne: Hei og takk for svar!

Interessant med svar fra dere. Hadde jo et håp om å høre fra noen som selv er katolikker her.

Er ikke registrert foreløpig og kan ikke sende PM nå, men om dere synes det er greit, er det fint om dere kan skrive litt på forumet om tanker og erfaringer. Er sikker på at det er flere som vil være interesserte i det.

Jeg kjenner ingen personlig som har konvertert.

Kan du si litt om hva som fikk deg på tanken om å konvertere, Zlata? Hvordan følte du at du ble tatt i mot, og hvordan opplevde du den prosessen?

Eithne:

Jeg er klar over at det er ønskelig med en prosess forut for konverteringen, at det ikke skal være noe man gjør impulsivt og uten å vite helt hva det innebærer. Det har jeg stor respekt for, samtidig som det kanskje også blir litt høyere terskel for å begynne å gå den veien.

Veldig interessant at du har vært fadder for flere konvertitter.

Du skal naturligvis ikke utlevere noen, men kanskje du kan si litt generelt om hva du har opplevd som hovedgrunner for ønsket om å kovertere? Og hva har blitt opplevd som mest vanskelig i prosessen?

Hvordan føler du selv at det er å leve som katolikk i Norge? Føler du at du har blitt møtt med mange fordommer og misforståelser?

For meg så var det et resultat av en åndelig søken som hadde pågått i noen år. Jeg kom fra Statskirken, og prøvde å finne Gud der, pluss jeg oppsøkte andre trossamfunn.

Men det å bli katolikk var en tanke som alltid hadde ligget dypt inne i meg.

Jeg er oppvokst med mange katolske venner, og har lært en del av dem. Jeg begynte å lese katolsk litteratur, alt jeg kom over. Og innså mer og mer at den katolske Kirkes lære var den som stemte mest overens med meg og min tro.

Les gjerne mer om dette på min blogg prunella.blogg.no

Det var ikke slik at jeg måtte tilpasse meg og forandre meg for å høre til Kirken - troen var allerede inne i meg, og Kirken hadde svarene jeg trengte!

Jeg tok kontakt med Pater, og gikk til samtale hos ham ca ett år. Jeg ble godt integrert i menigheten fra første stund, jeg stod på selv, og tok kontakt med folk.

Jeg fikk en fantastisk fadder og mange gode venner.

Idag er jeg veldig aktiv i menigheten:)

Jeg får endel rare spørsmål, og har hatt konflikter med folk pga min tro. Men, det overlever jeg:) De fleste er bare positive og glade for min skyld.

Innlegget er endret iht Kvinneguidens regler

Bolledeig (mod)

Endret 30. mars 2009 av Bolledeig

[Gjest Søkende]

Eithne:

Hei igjen og takk for svar!

Tilhørighet er er et godt ord. Jeg føler absolutt en tilhørighet til DNK, som jeg jo alltid har tilhørt, men samtidig en mangel på tilhørighet der. Er liksom noe som mangler, og en slags fornemmelse av "utvannethet.". Vanskelig å forklare.

Med luthersk bakgrunn ser jeg at det er noen naturlige "sperrer" for meg i forbindelse med den katolske tro og lære, som forholdet til helgener og transsubstansiasjonslæren, men samtidig er ikke dette noe som akkurat skremmer meg heller. DKK kan kanskje virke veldig dogmatisk "streng" på noen, men samtidig har jeg etter hvert som jeg har lest og undersøkt litt fått et inntrykk av en veldig inkluderende kirke.

Du fikk meg ellers til å huske på en diskusjon med en eldre pinsevenn for noe år tilbake, der vi snakket blant annet om ulike kirkesamfunn. Om katolikker sa hun at joda, det var nok i hvert fall noen av dem som var kristne, ja...

Fordommer er det vel gjerne nok av i de fleste leirer.

Så flott at du ellers bare har positive erfaringer med din tilhørighet!

Zlata:

Hei igjen og takk for svar!

Godt å høre at du fant fram til et mål med det du søkte. Fint det du skriver om tanken som alltid hadde ligget dypt inne i deg. Og så godt å høre at du ble tatt så vel i mot i kirken og i menigheten. Takk for tipset om bloggen din. Jeg skal lese den!

Skvaldresjura:

Fin liten historie som minner oss på om at enten vi nå søker oss til et nytt kirkesamfunn eller et nytt politisk parti, så er det alltid viktig at det er en viss takhøyde der, og at vi ikke skal forventes å slutte med å tenke selv.

[Gjest Zlata]

Det er bare hyggelig, Søkende

Fordommer møter du uansett hvilken trossamfunn du tilhører, det er ikke til å unngå.

Og dette med helgener kommer etterhvert, så sant du er interessert i å lære mer om de. Du vil bli overrasket over mangfoldet blant helgenene, og kan komme til å finne mange flotte forbilder blant dem.

Men dette er jo bare en liten del av troen, og du er ikke pålagt å elske dem alle

[Gjest Søkende]

Hei igjen!

Har lest litt i bloggen din. Bl. a "Hvorfor katolikk" og om St. Maximillian Kolbe, som jo er kjent også langt utenfor katolikkenes rekker.

Skjønner godt det du skriver om dragningen mot katolisismen..!

[Gjest Zlata]

Hei igjen!

Har lest litt i bloggen din. Bl. a "Hvorfor katolikk" og om St. Maximillian Kolbe, som jo er kjent også langt utenfor katolikkenes rekker.

Skjønner godt det du skriver om dragningen mot katolisismen..!

Hei og takk for det:) Jeg er ikke så ofte innom her, nå er det egentlig bare pga denne tråden jeg popper innom:)

Ja, katolisismen har den sugende effekten på mange folk, og jeg håper at du finner deg til rette i Kirken (så sant du velger å gå den veien!)

[KR-øst]

Det er bare hyggelig, Søkende

Fordommer møter du uansett hvilken trossamfunn du tilhører, det er ikke til å unngå.

Og dette med helgener kommer etterhvert, så sant du er interessert i å lære mer om de. Du vil bli overrasket over mangfoldet blant helgenene, og kan komme til å finne mange flotte forbilder blant dem.

Men dette er jo bare en liten del av troen, og du er ikke pålagt å elske dem alle

Hvilket forhold har katolikkene til disse helgenene?

Hva har de å si for troen?

[Gjest Zlata]

Hvilket forhold har katolikkene til disse helgenene?

Hva har de å si for troen?

Det er litt forskjellig fra den enkelte katolikk hvor opptatt man er av helgenene.

Men vi ærer og respekterer dem såklart, de er jo gode eksempler for vårt kristenliv.

Mennesker som har bevist at vi ikke bare er syndige, men som har gjort sitt beste for å leve slik Gud vil.

De er for meg en inspirasjon og berikelse, men noen er selvfølgelig viktigere enn andre. For eks Jomfru Maria og st Josef.

[KR-øst]

Det er litt forskjellig fra den enkelte katolikk hvor opptatt man er av helgenene.

Men vi ærer og respekterer dem såklart, de er jo gode eksempler for vårt kristenliv.

Mennesker som har bevist at vi ikke bare er syndige, men som har gjort sitt beste for å leve slik Gud vil.

De er for meg en inspirasjon og berikelse, men noen er selvfølgelig viktigere enn andre. For eks Jomfru Maria og st Josef.

Men spiller det noen for troen om en lar være å dyrke disse i det hele tatt, eller er dette viktig for katolikkene?

[Gjest Eithne]

Men spiller det noen for troen om en lar være å dyrke disse i det hele tatt, eller er dette viktig for katolikkene?

Nei man må ikke ha en helgen å følge, men for oss fleste Katolikker er det nå viktig. Nå kan ikke jeg svare for alle de andre, men for min del har det vært viktig å ha helgener man kan blei "veiledet" av. Jeg har f.eks Terese av Lisieux, Kolbe og Frans Xavier som er blant annet vernehelgen i landet jeg har opphav i. Må presissere at vi dyrker ikke helgener da Og ikke tilber vi dem heller. Vi ber ofte våre forbønner gjennom en helgen.