Skal jeg satse på denne mannen?

[Gjest I tvil?]

Jeg har hatt et forhold til en mann i nøyaktig et halvt år. De første tre månedene kom han til meg nesten hver helg. Da kunne han det, fordi barna han fra tidligere forhold bodde hos moren og de kom til ham når de ville, som stort sett var på ukedagene etter skolen og av og til i helgen, men det var ikke noe fast "annenhver helg"-opplegg. Etter nyttår er dette snudd (av grunner jeg ikke vil oppgi her inne), barna bor hos ham og de er aldri hos moren, hun kommer bare innom en sjelden gang, og skulle de ha kommet til en ordning slik at de kan være hos henne en helg, avlyser hun. Da kan han jo naturligvis ikke komme til meg hver helg. Ikke fordi barna ikke kan være med, det kan de naturligvis, men de vil jo gjerne være sammen med venner i frihelgene. Det er to ganger det har passet at jeg har kommet dit. For det første fikk jeg nesten sjokk når jeg så huset. Jeg hadde inntrykk av at han likte å ha det ryddig og ha orden i sakene, og ha en viss standard. Huset var rent riktignok, men så nedslitt, og stabler med plater, pc-spill og bilder og you name it på gulvet i nesten alle rom så nær som stua. Det er for meg stor forskjell på å ha system i rotet og å ha det ryddig. Rommene til barna så ut som bombede horehus. Ungene selv kunne han ikke snu ryggen til uten at de begynte å bråke eller finne på noe bøll.

En annen ting er at de få gangene vi har treftes etter nyttår, har vi ikke kunnet ha sex pga barna. Jeg har jo ymtet frampå sent på kvelden om vi ikke kan.... Ungene sover jo! Men han vil heller om morgenen, men da er ungene oppe lenge før jeg er ute av REM-søvnen og har fri adgang til farens soverom. Det er ti år til den yngste er 18, skal vi virkelig vente 18 år med å ha sex?! Det er bare såvidt han vil ta i meg så lenge barna er i samme hus.

Nå hadde han fått ordnet seg slik at han kunne komme til meg i helgen uten barn, men moren fikk plutselig andre planer, så dermed gikk det i vasken. Så skulle han komme mandag og bli til torsdag, men så begynte ungene å bråke og alt ble bare kaos, endte med at eksen dro hjem igjen uten barn. Så skulle han komme tirsdag og bli til torsdag, men da slukte minibanken kortet hans og han måtte ha penger til bensin og når banken ikke åpner før dagen etter måtte han jo vente til i dag. Jeg venter fortsatt på telefon på om han kommer eller ikke. Da minbanken tok kortet mitt tok det ti minutter å få det igjen og få ut penger. Der han bor tar det altså.... hele arbeidsdagen?

Jeg vet dette ikke er noe han får gjort noe med, og finner man seg en kjæreste som har barn fra tidligere forhold må man bare ta de med seg på godt og vondt. Akkurat nå bor vi 25 mil fra hverandre, men han skal flytte nærmere Oslo til våren, og det skal jeg også, så man må jo håpe at det bedrer seg. Avstandsforhold ER vanskelig.

Men jeg kjenner jeg blir så utrolig sliten av å vente på min tur, så sier han at NÅ er det din tur, og så skjer det ikke likevel. Jeg blir litt tappet for energi, samtidig klarer jeg ikke gjøre annet enn å sitte her og vente på telefon som jeg er 99% sikker på at kommer til innebære at han kommer ikke denne gangen heller.

Kan det bli bedre bare vi flytter nærmere hverandre? Og i så fall hvordan få til å slappe av etter at ungene har sovnet slik at vi kan ha et nummer i sengen? Og hvordan skal jeg klare å overse rotet de tydeligvis trives i?

[Gjest Gjest]

Det innlegget minnet meg i alle fall på hvorfor jeg ikke har en kjæreste med barn fra før!

[Gjest Lille-pus]

For det første fikk jeg nesten sjokk når jeg så huset. Jeg hadde inntrykk av at han likte å ha det ryddig og ha orden i sakene, og ha en viss standard. Huset var rent riktignok, men så nedslitt, og stabler med plater, pc-spill og bilder og you name it på gulvet i nesten alle rom så nær som stua. Det er for meg stor forskjell på å ha system i rotet og å ha det ryddig. Rommene til barna så ut som bombede horehus.

.........

Ungene selv kunne han ikke snu ryggen til uten at de begynte å bråke eller finne på noe bøll.

.........

En annen ting er at de få gangene vi har treftes etter nyttår, har vi ikke kunnet ha sex pga barna. Jeg har jo ymtet frampå sent på kvelden om vi ikke kan.... Ungene sover jo! Men han vil heller om morgenen, men da er ungene oppe lenge før jeg er ute av REM-søvnen og har fri adgang til farens soverom. Det er ti år til den yngste er 18, skal vi virkelig vente 18 år med å ha sex?! Det er bare såvidt han vil ta i meg så lenge barna er i samme hus.

...........

Så skulle han komme tirsdag og bli til torsdag, men da slukte minibanken kortet hans og han måtte ha penger til bensin og når banken ikke åpner før dagen etter måtte han jo vente til i dag. Jeg venter fortsatt på telefon på om han kommer eller ikke. Da minbanken tok kortet mitt tok det ti minutter å få det igjen og få ut penger. Der han bor tar det altså.... hele arbeidsdagen?

.........

Men jeg kjenner jeg blir så utrolig sliten av å vente på min tur, så sier han at NÅ er det din tur, og så skjer det ikke likevel. Jeg blir litt tappet for energi, samtidig klarer jeg ikke gjøre annet enn å sitte her og vente på telefon som jeg er 99% sikker på at kommer til innebære at han kommer ikke denne gangen heller.

Kan det bli bedre bare vi flytter nærmere hverandre? Og i så fall hvordan få til å slappe av etter at ungene har sovnet slik at vi kan ha et nummer i sengen? Og hvordan skal jeg klare å overse rotet de tydeligvis trives i?

Jeg tror du gjør noe dumt mot deg selv om du går inn i dette.... Jeg vet jo ikke, men det er det jeg tror. Utifra det jeg forstår når jeg leser så er det rimelig stor forskjell på det han sier og det han faktisk gjør, og det ville bekymret meg.

Jeg er redd for at den tilværelsen du ville få vil være en tilværelse hvor du gir og gir av deg selv inntil det er helt tomt. Og når det er tomt så forventes det at du skal gi ennå mer.

Her er jeg redd for at du ikke bare alltid vil komme bak barna hans i køen,men også bak ex'en hans.

Men, har du spurt ham hva hav vil ? Hva han ser for seg ? Hva han har å tilby (fordelene ved å være kjæresten hans) ?

[Gjest ts]

Det innlegget minnet meg i alle fall på hvorfor jeg ikke har en kjæreste med barn fra før!

Det var min opprinnelige innstilling Ikke pga barn, men pga eksen og ekssvigerser man må forholde seg til. Men så traff jeg nå mannen, og falt pladask. Det at han hadde barn fra før ble en bagatell.... og det er det forsåvidt nå også. Nå forvirrer jeg meg selv tror jeg.... Men uansett i min alder (snart 30) er det vanskelig å finne mannn som ikke har "levd" før.

[Gjest ts]

Jeg tror du gjør noe dumt mot deg selv om du går inn i dette.... Jeg vet jo ikke, men det er det jeg tror. Utifra det jeg forstår når jeg leser så er det rimelig stor forskjell på det han sier og det han faktisk gjør, og det ville bekymret meg.

Jeg er redd for at den tilværelsen du ville få vil være en tilværelse hvor du gir og gir av deg selv inntil det er helt tomt. Og når det er tomt så forventes det at du skal gi ennå mer.

Her er jeg redd for at du ikke bare alltid vil komme bak barna hans i køen,men også bak ex'en hans.

Men, har du spurt ham hva hav vil ? Hva han ser for seg ? Hva han har å tilby (fordelene ved å være kjæresten hans) ?

At jeg stiller bak barna i køen, det tar jeg som en selvfølge. Men det må jo gå an å gjøre ting når man er helt sikker på at barna er ute av syne.

Men jeg har ikke spurt ham om dette, for jeg er litt redd for at jeg får til svar at passer det meg ikke, kan jeg bare gå.

[Chakoya]

Sex mens barna sover...? - Ja! Men for noen, nei!

Det forslaget med å ha sex etter barna har lagt seg må da selvfølgelig gå ann tenker jeg. Har du snakket ordentlig med han om dette? Er det det at han er så sliten kanskje når kvelden kommer at han rett og slett ikke orker, eller mener han faktisk at dere ikke kan ha sex?

Knocking on the door - Kan jeg komme inn?

(Jeg vet ikke hva folk mener om akuratt dette avsnittet her, men jeg synes dette er greit.)

Jeg synes dessuten at når barn kommer i en viss alder så kan man banke på til soverommet til foreldrene. P.g.a det er blandt annet høfflig å gjøre det. akuratt som om når noen er på toalettet (der hvor det ikke er nøkkel) så pleier man somregel ikke buse inn til noen mens dem er der heller.

På soverommet til foreldre er det noe som heter voksentid synes jeg. Og den må foreldrene lov til å ha ifred. Barna kan gjerne komme inn, men da synes jeg gjerne dem etterhvert skal banke på.

Jeg buser ikke inn på rommet til folk uten at jeg vet at det er greit.

Rot, rot, rot og atter rot....

Om du ikke klarer å leve i rot så vil jeg advare deg allerede nå derson for eksempel typen din ikke er av den ryddige typen, og ikke barna heller.

Det å rydde opp etter barna og kjæresten din vil garantert etterhvert bli et irritasjonsmoment om det er du som må rydde hele tiden bare for at det skal være koselig og oversiktlig for deg.

Det med at rommene er rotete hos barna og dem så vidt kan snu seg er dessuten helsefarlig. Om jeg tar i litt så kan man kanskje regne med det aldri blir vasket der inne? Det blir mye støvoppsamlinger og lignende som kan føre til astma. Spørsmålet er og, kan man lære å bli selvstendig... og ha orden i sakene ved så mye rot? Noen vil nok si ''ja vi har orden i rotet''. Men det spørs hvor mange meter opp på veggen rotet rekker. Jeg for min del vil foretrekke at det er ryddig for å ha god orden rundt meg. Og ikke så mye bakterier og ekle ting.

[Gjest ts]

Kom som en bombe... han kom ikke i dag heller.

Klokken fem, da hadde jeg ventet i fire og en halv time på telefon, ringte jeg han, tre ganger uten svar, fjerde svarte han. Og sier i verdens roligste stemme at nei, han kom seg ikke av gårde i dag heller. Men du kan da vel ringe å si fra så slipper jeg og gå hele dagen å vente? Da ble han sur og sa at om jeg skulle være så sur så la han på, og jeg måtte lære meg å la han snakke ferdig før jeg åpna kjeften. ARRRRRGH! Jeg vil jo bare ha en telefon om hvorvidt han kommer eller ikke. Vel, jeg fikk hisset meg ned og med litt godsnakk så ble vi enige at de kommer hit i helga (men med barn, så null sex denne gangen heller)...... Det er faen meg siste sjanse han får også! Tror ikke det blir noe bedre å flytte nærmere hverandre heller, sex en gang i måneden eller mindre er ikke noe jeg kan leve med.

Veit det nytter lite å rase ut her.... vel.. det hjelper på mitt humør men ikke på forholdet.

[Gjest Illiya]

Kom som en bombe... han kom ikke i dag heller.

Klokken fem, da hadde jeg ventet i fire og en halv time på telefon, ringte jeg han, tre ganger uten svar, fjerde svarte han. Og sier i verdens roligste stemme at nei, han kom seg ikke av gårde i dag heller. Men du kan da vel ringe å si fra så slipper jeg og gå hele dagen å vente? Da ble han sur og sa at om jeg skulle være så sur så la han på, og jeg måtte lære meg å la han snakke ferdig før jeg åpna kjeften. ARRRRRGH! Jeg vil jo bare ha en telefon om hvorvidt han kommer eller ikke. Vel, jeg fikk hisset meg ned og med litt godsnakk så ble vi enige at de kommer hit i helga (men med barn, så null sex denne gangen heller)...... Det er faen meg siste sjanse han får også! Tror ikke det blir noe bedre å flytte nærmere hverandre heller, sex en gang i måneden eller mindre er ikke noe jeg kan leve med.

Veit det nytter lite å rase ut her.... vel.. det hjelper på mitt humør men ikke på forholdet.

Han har hovedomsorgen for barna nå. Fortsetter dere, vil også du får mye med dem å gjøre, og det er du vel klar over.

Jeg spør som andre her, hva er det han har å tilby deg?

Ikke får du tid, men du kan sikkert fungere fint som "ekstramor", som gradvis og usynlig får mer og mer ansvar for barna og huset i hverdagen.

Greit nok det, men tenk over hva du vil ha.

[Gjest Gjest]

Kom som en bombe... han kom ikke i dag heller.

Klokken fem, da hadde jeg ventet i fire og en halv time på telefon, ringte jeg han, tre ganger uten svar, fjerde svarte han. Og sier i verdens roligste stemme at nei, han kom seg ikke av gårde i dag heller. Men du kan da vel ringe å si fra så slipper jeg og gå hele dagen å vente? Da ble han sur og sa at om jeg skulle være så sur så la han på, og jeg måtte lære meg å la han snakke ferdig før jeg åpna kjeften. ARRRRRGH! Jeg vil jo bare ha en telefon om hvorvidt han kommer eller ikke. Vel, jeg fikk hisset meg ned og med litt godsnakk så ble vi enige at de kommer hit i helga (men med barn, så null sex denne gangen heller)...... Det er faen meg siste sjanse han får også! Tror ikke det blir noe bedre å flytte nærmere hverandre heller, sex en gang i måneden eller mindre er ikke noe jeg kan leve med.

Veit det nytter lite å rase ut her.... vel.. det hjelper på mitt humør men ikke på forholdet.

Jeg har opplevd et liknende opplegg. Det var vanskelig i starten å få alt til å klaffe. Mulig jeg var litt mer tålmodig enn deg pga at jeg har barn selv og pga at jeg var veldig forelsket. Men han var flink til å invitere oss over "nårsomhelst" som "venner" helt fra starten. Så gled det gradvis over til noe mer enn venner også foran barna også. Sex var vanskelig. Ofte måtte vi droppe det. Men vi snek oss unna litt her og der og fikk det vel til sånn hver 14 dag omtrent... på alle mulige steder og til alle mulige tider hi hi!!!

Nå skal det sies at vi ikke er sammen mer i dag dessverre.

Selv om vi fikk et kjæreste forhold til å fungere ganske godt, så ble det trøbbel da det ble snakk om å flytte sammen. Han tok alt for mye hensyn til seg og sine, og jeg og mine hadde bare å innfinne oss. Merkelig og utrolig synd.

Det var litt frem og tilbake en god stund, men tilslutt fant jeg ut at jeg måtte ha en mann som klarte og ville prioritere meg mer enn han gjorde. Jeg trengte også å få ha mine meninger utan at jeg ble oppfattet som kranglete.

Med dette vil jeg si at du kanskje skal være litt betenkt i forhold til denne mannen, det kan bli tøft siden han har vanskeligheter med å få deg til å passe inn i sin nye tilværelse (ikke rart siden han er mann og det er vanskelig for dem å finne en middelvei som "passer" for alle parter, og siden dette er helt nytt for ham å ha barna 100%).

[Gjest Gjest]

Jeg tror du gjør noe dumt mot deg selv om du går inn i dette.... Jeg vet jo ikke, men det er det jeg tror. Utifra det jeg forstår når jeg leser så er det rimelig stor forskjell på det han sier og det han faktisk gjør, og det ville bekymret meg.

Jeg er redd for at den tilværelsen du ville få vil være en tilværelse hvor du gir og gir av deg selv inntil det er helt tomt. Og når det er tomt så forventes det at du skal gi ennå mer.

Her er jeg redd for at du ikke bare alltid vil komme bak barna hans i køen,men også bak ex'en hans.

Men, har du spurt ham hva hva vil ? Hva han ser for seg ? Hva han har å tilby (fordelene ved å være kjæresten hans) ?

Godt spørsmål.

Bra innlegg, dette bør du tenke over TS. Et kjæresteforhold skal ikke være et pleieforhold der du er på jobb 24t/d og ikke mottar benefits.

Et forhold som gjøre at begge føler at de får noe ekstra bra. Det gjør ikke du her. Da er det bare å gå.

[Gjest Gjest]

Men han var flink til å invitere oss over "nårsomhelst" som "venner" helt fra starten. Så gled det gradvis over til noe mer enn venner også foran barna også. Sex var vanskelig. Ofte måtte vi droppe det. Men vi snek oss unna litt her og der og fikk det vel til sånn hver 14 dag omtrent... på alle mulige steder og til alle mulige tider.

Hva?!

Bor man i et hus med flere soverom, skal det være mulig å ha sex selv om det er barn i huset.

Foreldre kan da ikke la være med dette og vente til barna er 18 år liksom?

[Gjest Gjest_Annie_*]

Kom som en bombe... han kom ikke i dag heller.

Klokken fem, da hadde jeg ventet i fire og en halv time på telefon, ringte jeg han, tre ganger uten svar, fjerde svarte han. Og sier i verdens roligste stemme at nei, han kom seg ikke av gårde i dag heller. Men du kan da vel ringe å si fra så slipper jeg og gå hele dagen å vente? Da ble han sur og sa at om jeg skulle være så sur så la han på, og jeg måtte lære meg å la han snakke ferdig før jeg åpna kjeften. ARRRRRGH! Jeg vil jo bare ha en telefon om hvorvidt han kommer eller ikke. Vel, jeg fikk hisset meg ned og med litt godsnakk så ble vi enige at de kommer hit i helga (men med barn, så null sex denne gangen heller)...... Det er faen meg siste sjanse han får også! Tror ikke det blir noe bedre å flytte nærmere hverandre heller, sex en gang i måneden eller mindre er ikke noe jeg kan leve med.

Veit det nytter lite å rase ut her.... vel.. det hjelper på mitt humør men ikke på forholdet.

Dette høres ikke bra ut TS.

Dere trenger virkelig å ta en alvorlig samtale hvor du sier fra hvordan du opplever disse episodene. Han må forstå hvordan hans manglende initiativ og kommunikasjon med deg virker inn på deg.

Dere må også snakke om sex-biten av forholdet. Jeg forstår overhode ikke hvorfor dere ikke kan ha sex etter at barna har lagt seg. Hvis de er så små at de våkner tidlig så legger de seg vel også ganskje tidlig og dere må kunne ha mange timer til rådlighet for sex. Dere kan jo til og med ha sex midt på natten hvis det var eneste sjansen og dere virkelig ønsket det begge to. Shit la gå med nattesøvnen da.... får heller ta en liten "næp" på ettermiddagen. Det virker på meg som han egentlig ikke har så lyst på sex... beklager TS....

Tror du skal revurdere dette forholdet hvis du ikke føler at du når fram eller får til å prate skikkelig med ham. En mann som ikke klarer å sette av tid til deg og dine behov vil bare skape frustrasjoner hos deg og du vil være lei deg masse. Det vil kunne bryte deg ned over tid.

Du er sikkert veldig forelsket og glad i ham nå og det er vanskelig, men sett noen krav og tving deg selv til å være litt bestemt med ham. Backer han ut da så er ikke dette liv laga. Lykke til !!

[Gjest Gjest]

Sex mens barna sover...? - Ja! Men for noen, nei!

Det forslaget med å ha sex etter barna har lagt seg må da selvfølgelig gå ann tenker jeg. Har du snakket ordentlig med han om dette? Er det det at han er så sliten kanskje når kvelden kommer at han rett og slett ikke orker, eller mener han faktisk at dere ikke kan ha sex?

Knocking on the door - Kan jeg komme inn?

(Jeg vet ikke hva folk mener om akuratt dette avsnittet her, men jeg synes dette er greit.)

Jeg synes dessuten at når barn kommer i en viss alder så kan man banke på til soverommet til foreldrene. P.g.a det er blandt annet høfflig å gjøre det. akuratt som om når noen er på toalettet (der hvor det ikke er nøkkel) så pleier man somregel ikke buse inn til noen mens dem er der heller.

På soverommet til foreldre er det noe som heter voksentid synes jeg. Og den må foreldrene lov til å ha ifred. Barna kan gjerne komme inn, men da synes jeg gjerne dem etterhvert skal banke på.

Jeg buser ikke inn på rommet til folk uten at jeg vet at det er greit.

Rot, rot, rot og atter rot....

Om du ikke klarer å leve i rot så vil jeg advare deg allerede nå derson for eksempel typen din ikke er av den ryddige typen, og ikke barna heller.

Det å rydde opp etter barna og kjæresten din vil garantert etterhvert bli et irritasjonsmoment om det er du som må rydde hele tiden bare for at det skal være koselig og oversiktlig for deg.

Det med at rommene er rotete hos barna og dem så vidt kan snu seg er dessuten helsefarlig. Om jeg tar i litt så kan man kanskje regne med det aldri blir vasket der inne? Det blir mye støvoppsamlinger og lignende som kan føre til astma. Spørsmålet er og, kan man lære å bli selvstendig... og ha orden i sakene ved så mye rot? Noen vil nok si ''ja vi har orden i rotet''. Men det spørs hvor mange meter opp på veggen rotet rekker. Jeg for min del vil foretrekke at det er ryddig for å ha god orden rundt meg. Og ikke så mye bakterier og ekle ting.

Å innføre sånne regler i et hjem hvor barna faktisk ikke er dine og du ikke bor er å be om bråk tror nå jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg holder en liten knapp på at han egentlig ikke er så veldig intressert i deg.

[Chakoya]

Å innføre sånne regler i et hjem hvor barna faktisk ikke er dine og du ikke bor er å be om bråk tror nå jeg.

Det er ikke snakk om at hun eventuelt skulle ha innført disse reglene eller att far skulle ha innført disse reglene på 1.2.3 tenker jeg, men på litt lenger sikt....med tiden om hun skulle ha vært der mye har hun også noe hun kunne ha sagt angånde det med rydding, privatliv på soverommet, sexen osv. Man har lov til å stille noen kriterier dersom man skal etterhvert tilbringe masse tid sammen i samme hus. Man må møtes litt på halvveien begge 2.

Jeg synes jo dessuten om far drar med seg en kjæreste inn i huset så burde eventuelt FAR ha gjort det litt klart for barna at nå har far faktisk fått seg en kjæreste, og kanskje har behov for litt privatliv også på soverommet innimellom, og at det er greit at dem kan komme inn når man banker på osv.

Han bør forhøre seg litt med hvordan kjæresten tenker og føler på det området der også siden hun skal sove der. Og selvfølgelig omvendt.

Når man får kjæreste og har barn i bildet er skal man ikke kun føye seg etter barna og faren hele tiden. Dem andre skal også kunne føye seg litt etter hva kjæresten har behov for. Ellers ender kun den ene parten opp å leve dems liv. Gi og gi av seg selv til dem uten å få så veldig mye tilbake. Til slutt begynner mane å tenke: Hva med meg og mine ting da? Hva med det jeg har behov for? Skal ikke det prioriteres?

[Miss I.W.]

Kom som en bombe... han kom ikke i dag heller.

Klokken fem, da hadde jeg ventet i fire og en halv time på telefon, ringte jeg han, tre ganger uten svar, fjerde svarte han. Og sier i verdens roligste stemme at nei, han kom seg ikke av gårde i dag heller. Men du kan da vel ringe å si fra så slipper jeg og gå hele dagen å vente? Da ble han sur og sa at om jeg skulle være så sur så la han på, og jeg måtte lære meg å la han snakke ferdig før jeg åpna kjeften. ARRRRRGH! Jeg vil jo bare ha en telefon om hvorvidt han kommer eller ikke. Vel, jeg fikk hisset meg ned og med litt godsnakk så ble vi enige at de kommer hit i helga (men med barn, så null sex denne gangen heller)...... Det er faen meg siste sjanse han får også! Tror ikke det blir noe bedre å flytte nærmere hverandre heller, sex en gang i måneden eller mindre er ikke noe jeg kan leve med.

Veit det nytter lite å rase ut her.... vel.. det hjelper på mitt humør men ikke på forholdet.

Mange gode tips til deg her, men jeg tenkte på en annen side også;

Han er ikke mye til kjæreste når han ikke forstår at du bli lei deg og skuffet fordi du ikke får treffe han! Og at du blir ekstra skuffet når han ikke gidder en gang å gi beskjed. Han burde jo ha forstått at du gledet deg til at han kom på besøk!

Det er jo greit at han setter barna først, men at han ikke stiller krav til at eksen skal ta ansvar slik at han holder sine lovnader til deg synes jeg også er litt merkelig. Da er det vel ikke så om å gjøre da...?

Ikke vet jeg om de følelsene du har for denne mannen er verdt å sitte å vente på at han skal ta litt ansvar i forholdet deres, men sånn som du beskriver situasjonen så virker det nesten som om det er bare du i dette forholdet. Han viser i alle fall lite respekt for deg!