Er dette manipulering?

[Gjest -]

Begynner å få fnatt av en venninne. Har alltid tenkt som så at hun bare er et rotehode, men nå får jeg mer og mer følelsen av at det dreier seg om en bevisst strategi, da det har begynt å vise seg et mønster ved at en del type situasjoner gjentar seg.

For eksempel:

Hun ber meg med på en konsert. Jeg kjenner ingen andre som liker den typen musikk, men blir med fordi jeg også gjerne vil tilbringe tid sammen med henne. Hun får meg til å hente, og legge ut for, billettene. Woopps, så blir hun syk, eller "kommer på" at hun har lovet seg bort til noe annet. Det som egentlig er saken er at hun i mellomtiden har blitt invitert med på noe hun heller vil, det har jeg funnet ut via Facebook. Da gjør hun noe pussig, hun begynner med å si at hun jo helst vil være med på konserten, men hun sier det på en sånn måte at jeg skal føle meg presset til å ofre meg. "Du kan jo ta min billett og gi den til noen andre!", eller motvillig bli med og gi meg dødsdårlig samvittighet dersom jeg spiller samme kort tilbake, da. Det har jeg prøvd et par ganger men jeg synes det er herslig. I følge hennes eget "regnskap" over hvem som skylder hvem penger av oss (alltid i hennes favør), finner hun så ut at det jeg har lagt ut bare går opp i opp med det jeg skylder henne.

Hun "kommer ett minutt for sent til" siste bussen, sent på kvelden. Klokken er da 11 på kvelden og jeg har vært på jobb siden 4 på morgenen. Hun nærmest trygler meg om å hente henne. Dette skjer flere ganger og jeg får meg ikke til å tro at hun ikke bare kunne ha kjappa seg litt ekstra, om hun ikke visste at hun kunne lure meg til å kjøre hele veien dit.

Hun bestemmer seg for å spandere middag og kino på meg som takk for diverse tjenester jeg har gjort, og det ender opp med at hun "glemmer" lommeboka og jeg må legge ut.

Skal vi noe er hun alltid sent ute, jeg må alltid vente på henne selv om jeg selv har tatt meg ekstra god tid bare for å slippe irritasjonen det er å alltid måtte vente. Er jeg 30 min forsinket er hun garantert en time forsinket. Jeg må alltid stå og vente.

Støtt og stadig skal hun også låne noe, enten til seg selv eller til en annen venninne. Alt fra joggesko til snowboard. Om jeg er motvillig, f.eks. har nettopp kjøpt meg noe nytt og vil bare låne det bort til kjente, prøver hun å presse på en subtil måte. Drar på det og prøver å gi meg dårlig samvittighet.

Det er noe med måten dette foregår på som gir meg følelsen av at det er så bevisst og kalkulert. Jeg kjenner jeg går i vranglås tvert hun spør om en tjeneste, og når hun da i tillegg har begynt å toppe det hele med små subtile kommentarer om hvor viktig det er å hjelpe hverandre og hvor snill den og den er som gjør det og det, blir det bare slitsomt. Føler meg også alltid så presset, og jeg blir sliten av å hele tiden monitorere hennes intensjoner om dere skjønner.

Hvordan ville dere ha taklet det? Direkte konfrontasjon har jeg prøvd et par gang, f.eks. "Å, du glemte det ja, du ville altså egentlig ikke?" men da blir hun dødelig fornærmet....

[Gjest Gjest]

Hun der må du bare si klart fra til, når tegnene er så tydelige. Du lar deg herse med. Stå opp for deg selv.

[Gjest ---]

Er det egentlig så tydelig?

Hun fremstår som verdens snilleste, og er veldig sjenert og forsiktig. Tror ikke hun ser det selv hvordan hun holder på. Når jeg har konfrontert henne blir hun opprørt og sitter der nesten med tårer i øynene til slutt og proklamerer at jeg har tatt feil, det må jeg ikke tro om henne,e osv.

[Vera Vinge]

Det er ikke sikkert du må ta temaet opp direkte, og konfrontere henne med alt sammen, om det blir for ubehagelig. Men du må hvertfall være tydeligere i de situasjonene du nevner. Når hun ber deg om å hente, må du bare si nei. Når hun vil låne ting, må du si at det ikke passer. Finn på en unnskyldning, hva som helst, det virker som om hun er litt grenseløs, og den eneste kuren for det er at omgivelsene setter foten ned. Det kan virke som om hun har lært seg at du er en person hun kan herse med, og så oppfører hun seg deretter.

[Gjest Gjest]

Er det egentlig så tydelig?

Hun fremstår som verdens snilleste, og er veldig sjenert og forsiktig. Tror ikke hun ser det selv hvordan hun holder på. Når jeg har konfrontert henne blir hun opprørt og sitter der nesten med tårer i øynene til slutt og proklamerer at jeg har tatt feil, det må jeg ikke tro om henne,e osv.

Ja, du lar henne manipulere deg. Hun vet at du har lett for å få dårlig samvittighet, derfor spiller hun på det. For eksempel i dette tilfellet med konsertbillettene, hvor hun hadde invitert med deg, er det temmelig grovt å la deg sitte igjen med begge billettene. I det tilfellet ville jeg bare troppet opp hos henne og levert henne begge billettene. Hvis hun da ikke hadde betalt deg pengene for billettene er det jo hun som må leve videre med det på samvittigheten. Du må innse at du selv har en rolle i dette. Du setter ikke foten ned.

[Gjest Miley]

I stedet for å ta det direkte opp kan du rett og slett sette grenser.

Når hun vil at du skal hente henne så sier du nei.

Når hun vil spandere, si nei takk, du betaler selv maten, men at du gjerne vil være med. Betal din del av maten, og la det være opp til henne å betale sin del.

Når hun vil låne noe, si nei.

I begynnelsen blir det nok vanskelig, både for deg og henne, men slikt går seg til. sannsynligvis vil du føle deg slem i begynnelsen, men når du blir vant til det ser du at det ikke er urimelig. Hun vil nok få sjokk, men om hun faktisk er så oppegående som du sier vil hun nok forstå hvorfor.

[Gjest ---]

Men du må hvertfall være tydeligere i de situasjonene du nevner. Når hun ber deg om å hente, må du bare si nei. Når hun vil låne ting, må du si at det ikke passer. Finn på en unnskyldning, hva som helst, det virker som om hun er litt grenseløs, og den eneste kuren for det er at omgivelsene setter foten ned. Det kan virke som om hun har lært seg at du er en person hun kan herse med, og så oppfører hun seg deretter.

Det er vanskelig å finne på unnskyldninger når hun vil låne ting hun vet jeg ikke har bruk for da jeg f.eks. skal jobbe hele helgen. Kanskje skal jeg være like liksom-distre tilbake og si noe sånn som at "Ja du, det der må vi nesten se nærmere på, nå må jeg løpe" og så ikke gi lyd fra meg før etter helga? Sier jeg nei fremstår jeg bare som utrolig egoistisk ovenfor eventuelle andre hun låner på vegne av, og den fella har jeg allerede gått i.

Jeg kan også si jeg har drukket vin om hun vil hentes. Da kommer hun sikkert til å prøve å presse meg ved å si at jeg mest sannsynlig ikke har særlig høy promille og at det helt sikkert går bra etc, men da får jeg bare snøvle litt eller bli strømløs.

Situasjoner hvor hun ber om en tjeneste kan jeg altså takle. Men hva når våre planer avlyses eller hun på annen måte stikker kjepper i hjulene ved å "glemme" greier? - Hvis vi har avtalt noe og hun finner ut at hun vil noe annet, enda det var på hennes initiativ og jeg har utsatt andre avtaler pga dette, er det da ok om jeg er bestemt og sier: "Nei, nå gjør vi som avtalt!"? - Hvis hun har glemt lommeboka etter å ha sagt at hun skal spandere, skal jeg lyve og si at jeg er blakk, så takle den pinlige pausen der vi sitter med restaurantregninga, alle ser på oss, og hun tar på seg den uskyldige rotehode-minen?

[Gjest ---]

Ja, du lar henne manipulere deg. Hun vet at du har lett for å få dårlig samvittighet, derfor spiller hun på det. For eksempel i dette tilfellet med konsertbillettene, hvor hun hadde invitert med deg, er det temmelig grovt å la deg sitte igjen med begge billettene. I det tilfellet ville jeg bare troppet opp hos henne og levert henne begge billettene. Hvis hun da ikke hadde betalt deg pengene for billettene er det jo hun som må leve videre med det på samvittigheten. Du må innse at du selv har en rolle i dette. Du setter ikke foten ned.

Jeg satte foten ned og følte meg som verdens slemmeste i konsert-situasjonen. Konfronterte henne til og med med den festen jeg hadde hørt om, men hun nektet bare for det og fant på en masse historier om at hun hadde tenkt å stikke innom der etter konserten og gudene vet hva. Hun ble med til slutt og jeg haded dårlig samvittighet hele kvelden, vennskap skal jo liksom være en frivillig greie.

[Gjest ---]

I stedet for å ta det direkte opp kan du rett og slett sette grenser.

Når hun vil at du skal hente henne så sier du nei.

Når hun vil spandere, si nei takk, du betaler selv maten, men at du gjerne vil være med. Betal din del av maten, og la det være opp til henne å betale sin del.

Når hun vil låne noe, si nei.

I begynnelsen blir det nok vanskelig, både for deg og henne, men slikt går seg til. sannsynligvis vil du føle deg slem i begynnelsen, men når du blir vant til det ser du at det ikke er urimelig. Hun vil nok få sjokk, men om hun faktisk er så oppegående som du sier vil hun nok forstå hvorfor.

Så, hun ringer og samtalen foreløper slik: "Duuuuu.... " (lang pause) "....at.... jeg har .... huff jeg er så dum..... (lang historie)" "Så ble jeg akkurat ett minutt for sen til bussen, og jeg kjenner ingen andre som kan hente meg!"

Skal jeg da si nei og la henne stå i lysløypa i hutaheiti og fryse seg fordervet? Tror jeg må vente til våren med et "nei" eller en vin-unnskyldning.

Lånesituasjon: "Duuuuuu....." (lang pause) "....at.... du vet Kari?" (Jeg har møtt Kari en gang og likte henne godt) "at..... hun lurte på om hun kanskje kunne låne ....... av deg ...?" (Så hun kan få med seg Kari på å gjøre det Kari ikke har utstyr til) Normalt i slike situasjoner sier jeg ja, selvfølgelig, men om jeg til denne venninna sier "Njææææææ skal kanskje bruke det selv (etc)" følger et kvarter med "hmmm.... ok...... vel...... det er bare at ......... men det hadde ikke gått an at.... da? hmmmm.... ok.... vel...... men du, jeg har en ide! hmmm.. nei vel.... hm..... "

Spanderingen: Jeg hadde ikke blitt med ut hvis det ikke hadde vært for at hun ville spandere som takk for all hjelp, jeg var nemlig så godt som blakk og hadde ikke råd til å spise ute.

Resultat: Jeg blir sur og føler meg presset for det minste, og andre, f.eks. Kari, synes også jeg er sur og oppfører meg merkelig, for venninna mi er jo bare søt og uskyldig?

[Gjest Gjest]

Jeg satte foten ned og følte meg som verdens slemmeste i konsert-situasjonen. Konfronterte henne til og med med den festen jeg hadde hørt om, men hun nektet bare for det og fant på en masse historier om at hun hadde tenkt å stikke innom der etter konserten og gudene vet hva. Hun ble med til slutt og jeg haded dårlig samvittighet hele kvelden, vennskap skal jo liksom være en frivillig greie.

At du i det hele tatt fikk dårlig samvittighet for dette viser hvor godt tak hun har på deg. Jeg ville bare blitt forbanna på henne og levert henne begge billettene dersom hun ikke ville være med på en konsert hun selv hadde tatt initiativ til. Hadde hun kommet med krokodilletårer i tillegg ville det vært enda mer provoserende. Skjønner ikke at du faller for det.

[Vera Vinge]

Situasjoner hvor hun ber om en tjeneste kan jeg altså takle. Men hva når våre planer avlyses eller hun på annen måte stikker kjepper i hjulene ved å "glemme" greier? - Hvis vi har avtalt noe og hun finner ut at hun vil noe annet, enda det var på hennes initiativ og jeg har utsatt andre avtaler pga dette, er det da ok om jeg er bestemt og sier: "Nei, nå gjør vi som avtalt!"? - Hvis hun har glemt lommeboka etter å ha sagt at hun skal spandere, skal jeg lyve og si at jeg er blakk, så takle den pinlige pausen der vi sitter med restaurantregninga, alle ser på oss, og hun tar på seg den uskyldige rotehode-minen?

Kanskje hun ikke er verdt å dra på konsert med? Eller at du begrenser avtalene deres til ting som er lettere å avlyse, som kafébesøk. Men jeg hadde nok vurdert å ta det opp med henne - at du syns det er trist at du får inntrykk av at hun prioriterer andre foran deg.

[Gjest --]

At du i det hele tatt fikk dårlig samvittighet for dette viser hvor godt tak hun har på deg. Jeg ville bare blitt forbanna på henne og levert henne begge billettene dersom hun ikke ville være med på en konsert hun selv hadde tatt initiativ til. Hadde hun kommet med krokodilletårer i tillegg ville det vært enda mer provoserende. Skjønner ikke at du faller for det.

Hva skal jeg gjøre da, når mine konfrontasjoner ender med at hun skylder på at hun er syk og "hadde tenkt seg på den festen etter konserten men nå blir det ikke noe av det heller", og sier at hun selvføøøølgelig skal betale begge billettene?

[Gjest Gjest]

Hva skal jeg gjøre da, når mine konfrontasjoner ender med at hun skylder på at hun er syk og "hadde tenkt seg på den festen etter konserten men nå blir det ikke noe av det heller", og sier at hun selvføøøølgelig skal betale begge billettene?

Da skal du la henne betale begge de billettene. Si at du ikke er interessert i å gå med en som ikke holder avtaler.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Den eneste grunnen til at noen kan fortsette i lengden med å være så utrolig tøffel som du er i forhold til denne dama, er at du får noe ut av det. Enten så føler du deg som en uerstattelig hjelper, en reddende engel, en bestevenn, eller så ønsker du noe annet ut av dette forholdet som du tror du kommer til å få bare du fortsetter med denne "oppoffringa" lenge nok.

To valg:

1. Innse at du får noe ut av dette, ettersom mennesker generellt ikke fortsetter med ubelønnet adferd.

2.Lær deg å si nei. Det er lov å si nei, uten grunn, selv om hun maser og gnåler (da er det til og med lov å legge på). Du må forstå at du blir brukt som utlånested, minibank og taxisjåfør. Dersom du ikke er grusomt ensom kan jeg nesten ikke skjønne at du fortsetter med dette, annet enn ovennevnte grunner.

[Gjest]

Du fortsetter virker det som, så enten vil du ikke skjønne at det er et problemet og hvordan bryte det, eller så syntes du det er greit sånn.

Jeg vill latt henne stå lang pokker i vold ute i hutti heita om hun alltid ringe et minutt etter at bussen hadde gått og hun sa hun var forsinket.

Jeg ville sagt nei til å bli med hun ut på middag selv om hun spander, heller foreslått at du ikke er helt i form og spørre om dere ikke heller kan ha middagen hjemme hos hun.

[Gjest bare bea]

Dump her. I går.

[Gjest Gjest1]

Begynner å få fnatt av en venninne. Har alltid tenkt som så at hun bare er et rotehode, men nå får jeg mer og mer følelsen av at det dreier seg om en bevisst strategi, da det har begynt å vise seg et mønster ved at en del type situasjoner gjentar seg.

For eksempel:

Hun ber meg med på en konsert. Jeg kjenner ingen andre som liker den typen musikk, men blir med fordi jeg også gjerne vil tilbringe tid sammen med henne. Hun får meg til å hente, og legge ut for, billettene. Woopps, så blir hun syk, eller "kommer på" at hun har lovet seg bort til noe annet. Det som egentlig er saken er at hun i mellomtiden har blitt invitert med på noe hun heller vil, det har jeg funnet ut via Facebook. Da gjør hun noe pussig, hun begynner med å si at hun jo helst vil være med på konserten, men hun sier det på en sånn måte at jeg skal føle meg presset til å ofre meg. "Du kan jo ta min billett og gi den til noen andre!", eller motvillig bli med og gi meg dødsdårlig samvittighet dersom jeg spiller samme kort tilbake, da. Det har jeg prøvd et par ganger men jeg synes det er herslig. I følge hennes eget "regnskap" over hvem som skylder hvem penger av oss (alltid i hennes favør), finner hun så ut at det jeg har lagt ut bare går opp i opp med det jeg skylder henne.

Hun "kommer ett minutt for sent til" siste bussen, sent på kvelden. Klokken er da 11 på kvelden og jeg har vært på jobb siden 4 på morgenen. Hun nærmest trygler meg om å hente henne. Dette skjer flere ganger og jeg får meg ikke til å tro at hun ikke bare kunne ha kjappa seg litt ekstra, om hun ikke visste at hun kunne lure meg til å kjøre hele veien dit.

Hun bestemmer seg for å spandere middag og kino på meg som takk for diverse tjenester jeg har gjort, og det ender opp med at hun "glemmer" lommeboka og jeg må legge ut.

Skal vi noe er hun alltid sent ute, jeg må alltid vente på henne selv om jeg selv har tatt meg ekstra god tid bare for å slippe irritasjonen det er å alltid måtte vente. Er jeg 30 min forsinket er hun garantert en time forsinket. Jeg må alltid stå og vente.

Støtt og stadig skal hun også låne noe, enten til seg selv eller til en annen venninne. Alt fra joggesko til snowboard. Om jeg er motvillig, f.eks. har nettopp kjøpt meg noe nytt og vil bare låne det bort til kjente, prøver hun å presse på en subtil måte. Drar på det og prøver å gi meg dårlig samvittighet.

Det er noe med måten dette foregår på som gir meg følelsen av at det er så bevisst og kalkulert. Jeg kjenner jeg går i vranglås tvert hun spør om en tjeneste, og når hun da i tillegg har begynt å toppe det hele med små subtile kommentarer om hvor viktig det er å hjelpe hverandre og hvor snill den og den er som gjør det og det, blir det bare slitsomt. Føler meg også alltid så presset, og jeg blir sliten av å hele tiden monitorere hennes intensjoner om dere skjønner.

Hvordan ville dere ha taklet det? Direkte konfrontasjon har jeg prøvd et par gang, f.eks. "Å, du glemte det ja, du ville altså egentlig ikke?" men da blir hun dødelig fornærmet....

Hva skal man fiender, når man har slike venner...??!! spør nå jeg...

Venninna di er en manipulerende bitch på en smart, skjult og stillferdig måte. Tør du ikke konfrontere henne direkte, så send henne kopi av innlegget ditt og be om feedback.

Stå opp for deg selv.

[Gjest Gjest1]

Hva skal man fiender, når man har slike venner...??!! spør nå jeg...

Venninna di er en manipulerende bitch på en smart, skjult og stillferdig måte. Tør du ikke konfrontere henne direkte, så send henne kopi av innlegget ditt og be om feedback.

Stå opp for deg selv.

Trykkleif: hva skal man med fiender,når man har slike venner...skal det stå!

[Gjest Gjest_janna_*]

-Ikke vær like dum som meg. Jeg hadde en slik parasitt av ei venninne i flere år, men skjønte det ikke. For innimellom så var hun jo "veldig søt og grei".

Kom ofte hjem til meg og hadde alltid noe med seg, (mat eller vin) snille oppofrende dama - helt til hun fant ut på en finurlig måte, at siden hun hadde gjort meg så mange tjenester, så kunne jeg betale 300,- og så var vi kvitt. -Hæ?

Hvis jeg lånte ei bok av henne, og ikke fant den igjen den dagen hun ville ha den tilbake, så regnet hun det om i penger, og sa at jeg kunne betale så og så mye istedet. Som regel fant jeg boka igjen. Bare som et eksempel på hvordan hun tenkte.

I tillegg brukte hun meg til taxisjåfør. Selv om jeg sa nei, det passer ikke, så brukte hun krokodilletårene sine for å overbevise meg. For det var jo synd på henne som ikke hadde bil, såklart. Så det endte som regel med at jeg la mine egne ting tilside. Arghh.

Penger var et kapittel for seg; - alltid blakk og alltid på lånern. Noen tror visst at alle andre har en million i banken. Hun lånte penger av alle som kom i hennes vei.

- Heldigvis greidde jeg å avslutte forholdet. Tror neppe slik parasittisk tankegang er mulig å endre. Men vi som blir utsatt for disse, kan jo ta det som en lærepenge og sette grenser for oss selv.

Kom deg unna, er mitt råd!

[Jade]

Før opp i en bok hvem som skylder hvem hva, slik at hun ikke kan si noe annet som du tror ikke stemmer, men ikke er sikker på. Og slutt å legge ut for henne!

Konsert: La henne motvillig bli med! En avtale er en avtale! Det er hun som bør ha dårlig samvittighet, ikke du. Det vet du innerst inne. Som backup, så sier du kun ja til billetter som du lett kan selge til andre venner. OG; ikke legg ut for henne!

1 minutt for sent til bussen: Si at du ikke orker. Ikke gidd å kom med unnskyldninger. Ingen står opp midt på natten med glede for å hente surrehoder som ikke gidder å sørge for å rekke bussen. Be henne ringe en taxi. Svir det i lommeboken? Ja sånn er det bare. Hun må lære seg at det får konsekvenser når hun ikke gidder å passe tiden! Har hun ikke penger? Da har hun ikke noe på byn å gjøre. Hun har sikkert med visakort. Hvis ikke får han vente utenfor huset hennes mens hun er inne og henter penger/kort. Er det kaldt? Da får hun bruke jakke som vanlige folk. Eller rekke bussen.

Spandere middag/kino: Møt opp. Spør med det samme; har du lommeboken med da? Ja, for jeg har ikke penger. Har hun glemt den, så reiser du hjem. Hvis ikke, så har hun ingen unnskyldning senere.

Sent ute? Heretter kommer du 1 time for sent - eller mer. Hun kommer jo ikke før uansett.

Låne ting: Si nei. Ingen unnskyldning. Du kan også si at det er dyre ting, og at hun kan kjøpe sine egne, fremfor å slite ut dine, siden hun uansett tydeligvis trenger disse tingene. Du har brukt mye penger på dette, fordi du trenger de. Hvorfor skal hun nyte alle disse tingene gratis?

Husk:

* Lær deg å si nei

* Lær deg å si nei uten å forklare deg / komme med unnskyldninger. At du ikke har lyst, er godt nok.

* Slutt å ha dårlig samvittighet! At hun prøver å gi deg det, viser bare hvor frekk hun er. Da er det hun som bør ha dårlig samvittighet!

* Hun blir gjerne sur og fornærmet. Men etterhvert vil hun slutte å gjøre disse tingene. Hvis hun i tillegg slutter å kontakte deg, vet du hvorfor hun var sammen med deg i utgangspunktet...

* Velg vennskap hvor begge gir. Hvis det kun er den ene som gir i vennskapet, så er det på tide å revurdere hele greia...

Endret 11. mars 2009 av Jade