Kompliserte saker...

[Gjest Gjest]

Hei.

Trenger å få en mening fra noen jeg ikke kjenner.

Før sommeren i fjor falt jeg hardt for en annen mens jeg fortsatt hadde kjæreste(vi hadde vært sammen i 2 år). Det er på sin plass å si at jeg var i et avstandsforhold med min daværende kjæreste. Jeg tilbrakte mye tid sammen med den andre, gikk turer, sov hos hverandre uten at noe skjedde vel og merke og var på fester sammen. Hadde en umiddelbar connection og en ubeskrivelig kjemi.. Var en herlig måned. Men hele tiden gnaga det at jeg var sammen med han andre. Hadde ikke mot til å gjøre det slutt og sommerferien nærma seg med stormskritt og jeg skulle på ferie til Thailand med min daværende kjæreste. Ferien gikk greit fordi vi var gode venner, hadde på dette tidspunktet fortalt om han andre og at jeg ikke var sikker på oss(altså meg og min kjæreste). Etter tre uker i Thailand så var det fortsatt over en måned igjen med sommerferie, holdt kontakten med han andre gjennom sommeren, men så han aldri. Jeg og kjæresten hadde det ikke bra. Mot slutten av sommeren bestemte jeg mer eller mindre for å prøve å fortsette med kjæresten. Så avviste han andre når han lurte på om vi ikke skulle møtes i Oslo før han dro på ferie, han var fra en annen kant av landet. Det har vist seg i ettertid at han ble veldig såra av det forståelig nok. Snakket ikke med han andre på 2-3 uker. Tilbake i byen vi begge bodde i etter sommerferie, så vi hverandre første kvelden. Og det var ingen tvil om at det måtte bli oss. Så tok endelig motet til meg og gjorde det slutt med kjæresten og ble sammen med han andre. Han er den herligste gutten jeg noen gang har møtt og vi passer perfekt sammen. Men i ettertid så har det kommet fram at han hadde en sommerflørt på ferieturen til syden i fjor sommer og hadde sex med henne(etter å tidligere ha fortalt meg at det kun var meg han hadde tenkt på i hele sommer). Dette kom fram for en måneds tid siden, og har hatt det ganske vondt i ettertid. Også fordi det har kommet fram i flere deler, fordi han pynta på sannheten for han var redd for å miste meg. Skjønner at det var sårende for han å være i den situasjonen han var i før vi ble sammen, men er så vondt at han har løyet for meg. Jeg vet at han elsker meg veldig høyt og at han har det vondt av det her. Vil bare glemme det, men begynner å tenke på ting som at hvis han løy om det hva annet lyver han om for å skåne meg. I tillegg så har vi nå også endt opp i et avstandsforhold som ikke bedrer sakene.. Vi er i tilegg begge to veldig sjalu av oss, så ender ofte opp med å bli kjip stemning på telefon. Så trenger råd...

Er det helt urimelig at jeg bruker så mye tid og energi på å tenke på det her?

[Gjest Gjest]

Hei.

Trenger å få en mening fra noen jeg ikke kjenner.

Før sommeren i fjor falt jeg hardt for en annen mens jeg fortsatt hadde kjæreste(vi hadde vært sammen i 2 år). Det er på sin plass å si at jeg var i et avstandsforhold med min daværende kjæreste. Jeg tilbrakte mye tid sammen med den andre, gikk turer, sov hos hverandre uten at noe skjedde vel og merke og var på fester sammen. Hadde en umiddelbar connection og en ubeskrivelig kjemi.. Var en herlig måned. Men hele tiden gnaga det at jeg var sammen med han andre. Hadde ikke mot til å gjøre det slutt og sommerferien nærma seg med stormskritt og jeg skulle på ferie til Thailand med min daværende kjæreste. Ferien gikk greit fordi vi var gode venner, hadde på dette tidspunktet fortalt om han andre og at jeg ikke var sikker på oss(altså meg og min kjæreste). Etter tre uker i Thailand så var det fortsatt over en måned igjen med sommerferie, holdt kontakten med han andre gjennom sommeren, men så han aldri. Jeg og kjæresten hadde det ikke bra. Mot slutten av sommeren bestemte jeg mer eller mindre for å prøve å fortsette med kjæresten. Så avviste han andre når han lurte på om vi ikke skulle møtes i Oslo før han dro på ferie, han var fra en annen kant av landet. Det har vist seg i ettertid at han ble veldig såra av det forståelig nok. Snakket ikke med han andre på 2-3 uker. Tilbake i byen vi begge bodde i etter sommerferie, så vi hverandre første kvelden. Og det var ingen tvil om at det måtte bli oss. Så tok endelig motet til meg og gjorde det slutt med kjæresten og ble sammen med han andre. Han er den herligste gutten jeg noen gang har møtt og vi passer perfekt sammen. Men i ettertid så har det kommet fram at han hadde en sommerflørt på ferieturen til syden i fjor sommer og hadde sex med henne(etter å tidligere ha fortalt meg at det kun var meg han hadde tenkt på i hele sommer). Dette kom fram for en måneds tid siden, og har hatt det ganske vondt i ettertid. Også fordi det har kommet fram i flere deler, fordi han pynta på sannheten for han var redd for å miste meg. Skjønner at det var sårende for han å være i den situasjonen han var i før vi ble sammen, men er så vondt at han har løyet for meg. Jeg vet at han elsker meg veldig høyt og at han har det vondt av det her. Vil bare glemme det, men begynner å tenke på ting som at hvis han løy om det hva annet lyver han om for å skåne meg. I tillegg så har vi nå også endt opp i et avstandsforhold som ikke bedrer sakene.. Vi er i tilegg begge to veldig sjalu av oss, så ender ofte opp med å bli kjip stemning på telefon. Så trenger råd...

Er det helt urimelig at jeg bruker så mye tid og energi på å tenke på det her?

Ærlig talt han hadde en ferieflørt mens han var singel, og du var jo også på ferie med kjæresten din, så var er forskjellen?

[Eremitten]

Er det helt urimelig at jeg bruker så mye tid og energi på å tenke på det her?

Det at han har det du kaller en sommerflørt med en annen etter at du har avvist han kan jeg forstå. Spørsmålet er jo i hvilken utstrekning han løy for deg, og om du synes dette var tilgivelige "hvite" løgner eller et alvorlig tillitsbrudd.

Dersom forholdet skal ha en sjanse må du klare å legge dette bak deg. Det er ikke bra å ha noe slik som dukker opp hver gang dere er uenige om noe.

[Lady La-Laa]

På en måte så skjønner jeg deg,,, du er nok låst litt i tankegangen at "hvis han virkelig likte meg så godt som han sier, så hadde han ikke gått bort og hatt sex med ei anna" Slik tenker jeg også, er man forelsket så er man på en måte blokket for å ha interesse for andre, er kun en som betyr noe da, nemlig den utkårede.

MEN, jeg tror nok situasjonen hadde vært annerledes hadde det ikke vært for at du faktisk var på ferie med din kjæreste... Hva tror du vel ikke han andre følte da?? Han må ha gjennomgått et forferdelig følelseskaos.

Han kan ha vært sint, såret, følt seg brukt og glemt av deg (dere hadde jo ikke kontakt engang) men bare tanken på at du var på romantisk ferie en annen mann var vel ille nok. Ikke visste han vel at det noengang skulle bli dere to heller, du sendte jo ikke akkurat ut slike signaler ved å reise på ferie med kjæresten, så jeg tror han rett og slett prøvde å slikke sårene sine og komme seg videre der og da, selv om det egentlig var deg han ville ha.

Så dette må du rett og slett legge bak deg, synes jeg. Akkuart som at din nåværende kjæreste nok har lagt bak seg at du var på ferie med kjæresten din, når han aller helst skulle ønske du reiste med han isteden.

[Gjest Gjest_sofie_*]

På en måte så skjønner jeg deg,,, du er nok låst litt i tankegangen at "hvis han virkelig likte meg så godt som han sier, så hadde han ikke gått bort og hatt sex med ei anna" Slik tenker jeg også, er man forelsket så er man på en måte blokket for å ha interesse for andre, er kun en som betyr noe da, nemlig den utkårede.

MEN, jeg tror nok situasjonen hadde vært annerledes hadde det ikke vært for at du faktisk var på ferie med din kjæreste... Hva tror du vel ikke han andre følte da?? Han må ha gjennomgått et forferdelig følelseskaos.

Han kan ha vært sint, såret, følt seg brukt og glemt av deg (dere hadde jo ikke kontakt engang) men bare tanken på at du var på romantisk ferie en annen mann var vel ille nok. Ikke visste han vel at det noengang skulle bli dere to heller, du sendte jo ikke akkurat ut slike signaler ved å reise på ferie med kjæresten, så jeg tror han rett og slett prøvde å slikke sårene sine og komme seg videre der og da, selv om det egentlig var deg han ville ha.

Så dette må du rett og slett legge bak deg, synes jeg. Akkuart som at din nåværende kjæreste nok har lagt bak seg at du var på ferie med kjæresten din, når han aller helst skulle ønske du reiste med han isteden.

Veldig bra skrevet!

Det er kanskje bare det at han ikke sa det tidligere som irriterer henne, men som du har skjønt, ts, hadde han ikke sagt noe for han var redd for å miste deg. Legg det bak deg, hvis du liker ham vil ha et hyggelig forhold med han.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, godt å få andres syn på saken. Er bare nødt til å legge det bak meg. Og glede meg over at jeg endelig får være sammen med han og bare han.

Er redd at hvis jeg fortsetter å tenke på denne måten så vil det ødelegge helt for oss. Og det er jo noe jeg absolutt ikke vil, for han er en helt fantastisk person. Er livredd for å miste han.

Alt var bare så rosenrødt i begynnelsen også blir man litt fanga av at nå er alt endelig perfekt. Også får eventyret seg en sprekk ved at prinsen viser seg å være ganske så menneskelig...

Noe som egentlig ikke er negativt fordi alle kan gjøre feil.

Takk for perspektiv på ting.

[Hilde Christina]

Hmm. Han hadde en ferieflørt, du hadde kjæreste. Tror ikke du skal henge deg så altfor mye opp i det altså

[Gjest Gjest]

Men det er ikke så mye det at han hadde en ferieflørt som gnager mest. Er det at han rett etter at vi ble sammen sa han ikke hadde tenkt på noen andre enn meg hele sommeren. Tok det selvfølgelig som at han virkelig ville ha meg! Også har det kommet fram i stykker hva som skjedde i sommer, stadig vekk mer enn det han fortalte den første gangen.. Først etter vi hadde snakka om det tre ganger(tror jeg) så kom alt fram. Dette var over en periode på et par uker. Og 5 måneder ca etter han hadde sagt det første. Han sier jo at han hadde prøvd å glemme det for han var så glad for endelig være sammen med meg og ikke ville miste meg..

[Lady La-Laa]

Men det er ikke så mye det at han hadde en ferieflørt som gnager mest. Er det at han rett etter at vi ble sammen sa han ikke hadde tenkt på noen andre enn meg hele sommeren. Tok det selvfølgelig som at han virkelig ville ha meg! Også har det kommet fram i stykker hva som skjedde i sommer, stadig vekk mer enn det han fortalte den første gangen.. Først etter vi hadde snakka om det tre ganger(tror jeg) så kom alt fram. Dette var over en periode på et par uker. Og 5 måneder ca etter han hadde sagt det første. Han sier jo at han hadde prøvd å glemme det for han var så glad for endelig være sammen med meg og ikke ville miste meg..

Jeg skjønner greia med at han har sagt en ting og gjort noe annet, og dermed løyet, men grunnen til det er jo som du sier: han var så glad for endelig være sammen med deg og ikke ville miste deg..

Og egentlig hadde han jo ikke trengt å si noenting om det som skjedde, dere var jo ikke sammen da det skjedde, og hva han gjorde før dere ble sammen er fortid og du har ingenting med det å gjøre.

Selvfølgelig hadde han ikke da trengt å si at du var den eneste han hadde tenkt på, jeg skjønner sviket du føler der, men det kan faktisk være at han tenkte på deg hele tiden selv om han hadde en type flørt med ei anna!

Det hjelper uansett ikke å gå og dvele ved dette, det vil bare være ødeleggende...

Kjedelig at det har blitt sånn, men saken er som den er uansett hvor mye du tenker på det...

Hvis du ønsker fortsette forholdet må du bare legge det bak deg og godta det slik det er, ikke se bakover, men se fremover sammen

[Gjest til trådstarter]

sier som denne personene:

Ærlig talt han hadde en ferieflørt mens han var singel, og du var jo også på ferie med kjæresten din, så var er forskjellen?