Holly Golightly Skrevet 10. mars 2009 #1 Skrevet 10. mars 2009 Jeg er fullstendig frustrert om dagen. Jeg er gift med en fantastisk mann. Han er eksepsjonell med barna våre, tar del i husarbeid, uten at jeg trenger å spørre. Tar initiativ med hus, bil, barn, min familie... Det er ingenting å klage på. Han vil gjøre alt for meg. Men mine romantiske følelser er ... vel, så og si borte. Det har de vært i flere år. Vi har to barn under skolealder. Det er så vondt. Det er leeeenge siden jeg har vært interessert i å ha sex med HAN. Kan gjerne ha sex, men det er ikke han jeg tenner på. Nå om dagen tenker jeg i grunn på alle andre enn han. Likevel vil jeg ikke gå fra han. For som familie har vi det utrolig flott. Og jeg vet også at hadde jeg gått fra han, ville jeg antakelig angret, ettersom vi har det så fint. Jeg skal vel være ærlig å innrømme at jeg er vel av typen som alltid ønsker meg det jeg ikke har... Er det mulig å få tilbake følelsene???
Gjest Leken Skrevet 10. mars 2009 #2 Skrevet 10. mars 2009 Du har jo svaret ditt i innlegget. Du ønsker deg det du ikke har.....Ja dumt for deg, høres ut som du har det perfekt, men hvis det ikke er nok..... Sett pris på livet ditt, det er det sikkert mange som missuner deg.
Holly Golightly Skrevet 10. mars 2009 Forfatter #4 Skrevet 10. mars 2009 Du har jo svaret ditt i innlegget. Du ønsker deg det du ikke har.....Ja dumt for deg, høres ut som du har det perfekt, men hvis det ikke er nok..... Sett pris på livet ditt, det er det sikkert mange som missuner deg. Du skjønner kanskje det er det som er frustrasjonen? Jeg vet jeg har det perfekt, men likevel følger ikke de romantiske følelsene med. Selvfølgelig prøver jeg å sette pris på livet mitt! Og jeg setter veldig mye pris på livet. Men følelsene er det ikke så lett å styre! Det vil alltid være noen som har det verre enn en selv... Håpet kanskje det var noen som har vært i samme situasjon som meg... Trengte bare å få litt ut.
Gjest Gjest Skrevet 10. mars 2009 #5 Skrevet 10. mars 2009 Du skjønner kanskje det er det som er frustrasjonen? Jeg vet jeg har det perfekt, men likevel følger ikke de romantiske følelsene med. Selvfølgelig prøver jeg å sette pris på livet mitt! Og jeg setter veldig mye pris på livet. Men følelsene er det ikke så lett å styre! Det vil alltid være noen som har det verre enn en selv... Håpet kanskje det var noen som har vært i samme situasjon som meg... Trengte bare å få litt ut. Må konstant jobbe for forholdet. Begge parter. Jeg synes du skal være ærlig med mannen din om hva du føler slik at dere begge kan finne frem til en løsning dere begge er tjent med. Samlivsterapeut? Spennende leker? Rollespill? Komme dere vekk en helg, bare dere to og være kjærester? Masse muligheter. Man må bare være virkelig innstilt på å jobbe for det. Ingenting er gratis, desverre :-) Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå