Gjest TS Skrevet 9. mars 2009 #1 Skrevet 9. mars 2009 Har nettopp endt et forhold med en mann som er gift....:s Føler veldig for å fortelle hans partner om det som har skjedd, men noe forteller meg også at jeg ikke burde gjøre det. Har du fortalt din elsker/elskerinnes parter om forholdet dere har/hadde? Hvordan gikk det? Hva skjedde? Konsekvensene?
waco Skrevet 9. mars 2009 #2 Skrevet 9. mars 2009 Du vet trådstarter at når man forsøker å ødelegge andre menneskes lykke fordi man er sint eller fremdeles forelsket i en som er opptatt av en annen person så faller det alltid tilbake på en selv.
Brunhilde Skrevet 9. mars 2009 #4 Skrevet 9. mars 2009 Jeg går ut fra et det er den gifte som har endt forholdet med deg, siden du føler for ta hevn? Er det ikke nok at du er såret, må du såre partneren også? Dine følelser vil ikke bli mindre vonde om du påfører en annen smerte, og du vet egentlig at du risikerte dette da du gikk inn i forholdet, ikke sant? Slikk sårene dine, du, og la partneren være - det er du best tjent med i lengden!
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2009 #5 Skrevet 9. mars 2009 Hvis det er hevn kamuflert som snillhet, så la være! Elskerinner som bestemmer seg for at "kona fortjener å vite sannheten", etter at forholdet er over, bør tenke nøye igjennom motivasjonen... Jeg har selv fortalt min kjærestes kone (nå ekskone) litt om forholdet vårt, men det var ikke før hun fant ut av det og ringte meg. Før det hadde jeg nok lekt med tanken, men vissheten om at det i bunn og grunn ville være egoistisk motivert, fikk meg til å la være. Det hadde bare blitt for dumt.
Gjest Leken Skrevet 10. mars 2009 #6 Skrevet 10. mars 2009 Jeg fortalte henne hva som foregikk. Det var ikke fordi jeg ville ha hevn, og han hadde ikke dumpet meg. Men jeg la puslespillet sammen og løgnene om at jeg var den store kjærligheten, men han måtte bli pga barnet........ ja ja samme løgn ble servert kona, at jeg ikke klarte å gi slipp på han, men at han hadde gjort det slutt..... Da jeg fortalte henne sanheten, ble livet mitt snudd opp ned, det var befriende, endelig så jeg hvor patetisk han var. Det gjorde kona hans også, etter å ha sett meldinger og kjærlighetsbrevene han hadde sendt til meg, ga hun han sparken. "Stakkar" satt med skjegget i postkassa
Gjest Tirsdagsgjest Skrevet 10. mars 2009 #7 Skrevet 10. mars 2009 Jeg hadde et forhold til en skikkelig Vingle-Petter. I løpet av de mnd dette forholdet varte var det ganske mye negativt som kom om kona hans og forholdet hans.. Vårt forhold var mest vennskap og utveksling av erfaringer.. Vi var litt klagemur for hverandre.. og jeg ga han råd.. Innimellom (og mer ettehvert...) var lysten på hverandre stor.. vi fikk følelser.. samtidig som vi ikke ønsket å love hverandre noe.. Jeg laget meg et bilde av henne - helt til en dag hun stod på døra mi - ville ha min historie på dette. Jeg fortalte henne min historie. (som selvsagt var helt modifisert...! Man kan jo aldri få sannheten av elskerinna! Jeg og han hadde selvsagt en viss avtale på hva vi kunne si i en slik setting...!) Jeg sa til henne at vi hadde funnet en slags trøst i hverandre.. I nær ettertid gikk hun og snakket om dette til alle og enhver. Det gjorde meg litt frustrert.. Hun har nemlig tilgitt han for alt det er verdt.. og til tross for alt som var gæærnt i det forholdet velger han nå å bli.. Den tonen han og jeg har hatt i mange måneder er b o r t e. Naturligvis. Siden kona "sprer" dette (og jeg skjønner vittelig ikke hvorfor hun vil folk skal vite om dette siden hun fortsetter med ham..) kjenner jeg at jeg blir ergerlig. Jeg har lyst til å "ta igjen"! Kunne nok kommet med noen sannheter som hadde stoppet ting både her og der.. men jeg tenker at jeg skal ikke bli lykkelig på andres ulykke. Det mellom han og meg var ganske så komplisert. Det var ikke lett.. det var mange kvaler.. og veldig mange tanker og følelser. Jeg skal ikke fortelle kona den virkelig historien! Hun har fått en liten del av den, og hvis hun klarer å tro på den og gå videre skal hun få lov til det... Jeg jobber for å legge alt dette bak meg og gå videre.
Gjest Jente38 Skrevet 10. mars 2009 #8 Skrevet 10. mars 2009 Har nettopp endt et forhold med en mann som er gift....:s Føler veldig for å fortelle hans partner om det som har skjedd, men noe forteller meg også at jeg ikke burde gjøre det. Har du fortalt din elsker/elskerinnes parter om forholdet dere har/hadde? Hvordan gikk det? Hva skjedde? Konsekvensene? Fortelle hans partner om det som har skjed?? Hva faen har du med det å gjøre? Det eneste du oppnår er å ynkeliggjøre deg selv i hans øyne. Tror du virkelig at han forlater kona for å være sammen med deg, etter du har sluppet bomben? Bare en hevngjerring, sint, forsmådd, ustabil person gjør sånt.
Gjest Gjest_Katrine_* Skrevet 10. mars 2009 #9 Skrevet 10. mars 2009 Fortelle hans partner om det som har skjed?? Hva faen har du med det å gjøre? Det eneste du oppnår er å ynkeliggjøre deg selv i hans øyne. Tror du virkelig at han forlater kona for å være sammen med deg, etter du har sluppet bomben? Bare en hevngjerring, sint, forsmådd, ustabil person gjør sånt. Men den stakkar kona da, som sitter i en glassboble og tror at livet er bra. Hun fortjener og få vite at mannen er utro, så kan hun velge selv om hun vil tilgi eller be han om å dra.
Gjest Jente38 Skrevet 10. mars 2009 #10 Skrevet 10. mars 2009 Men den stakkar kona da, som sitter i en glassboble og tror at livet er bra. Hun fortjener og få vite at mannen er utro, så kan hun velge selv om hun vil tilgi eller be han om å dra. Og du mener at det er elskerinnens oppgave/rett å informere kona om sidespranget?? For en idiotisk, hevngjerrig tankegang.
Gjest Gjest_Sofia_* Skrevet 10. mars 2009 #11 Skrevet 10. mars 2009 Men den stakkar kona da, som sitter i en glassboble og tror at livet er bra. Hun fortjener og få vite at mannen er utro, så kan hun velge selv om hun vil tilgi eller be han om å dra. Den stakkars kona burde du tenkt på da du innledet forholdet til den gifte mannen. Du var med på leken og bør være såpass real at du holder deg for god til å løpe til kona nå. La han få rydde opp i sitt eget forhold uten innblanding fra deg, du visste han var gift gjorde du ikke ?? Husk at hvis det blir kjent kommer det også til å slå tilbake på deg selv.... hevngjerrig forsmådd elskerinne som løper etter andres menn og atpåtil slarver til konene etterpå.... Både menn og kvinner kommer til å sky deg som pesten... Nei, du visste han var gift og gikk inn i det med åpne øyne (antar jeg...). Da må du være med på leken og følge spillereglene !!!
MissStiles Skrevet 10. mars 2009 #12 Skrevet 10. mars 2009 Fortelle hans partner om det som har skjed?? Hva faen har du med det å gjøre? Nettopp! Det er virkelig ikke din oppgave å fortelle dette til kona hans. Selvfølgelig fortjener hun å vite det men du har ikke noe med dette å gjøre. Det er mannen hennes sin oppgave.
Gjest Ex-elskerinne til gift mann Skrevet 10. mars 2009 #13 Skrevet 10. mars 2009 Skulle gjerne ha fortalt konen hans om det 2 årige forholdet vi hadde i byen han jobbet i, men noen kom meg i forkjøpet...en eller annen fra jobb hadde sett oss sammen ute og rapportert om det via mail til konen hans...Barna og konen fikk altså vite om våre ferier, forhold og det meste. Konen tilga selvsagt alt og barna og familien er lykkelige. Mannen er inne i varmen igjen, som alltid skjer, og jeg vet han nå er utro med en annen nå , i og med at jeg ikke ville ha en mann delt på to lengre. Jeg vurderer å fortelle konen om den nye han er utro med, men tror ikke jeg vil gjøre det, da hun vil tilgi alt uansett - og han ønsker ikke å skille seg.
Gjest LonelyAngel Skrevet 10. mars 2009 #14 Skrevet 10. mars 2009 Jeg hadde fortalt det til kona. Vet ikke om jeg hadde gjort det face to face eller på en e-mail da. Kanskje ta en telefon til henne hadde vært lurt. Tenk med deg selv, ville du ønske at en kvinne skulle komme å fortelle sannheten om mannen din, eller hadde du ønske du aldri viste det? Si det til henne, så får hun velge om hun vil ha en mann som er utro eller ei.
Gjest sint Skrevet 10. mars 2009 #15 Skrevet 10. mars 2009 ville definert sagt det ti kona. HUn har rett å vite det. Han må stå for det han gjør... han kan ikke forvente at det kan gå skjult. driter du deg ut.. så driter du deg ut. fra en som har vært bedratt og som skulle ønske noen sa ifra!!
Gjest TS Skrevet 10. mars 2009 #16 Skrevet 10. mars 2009 Forteller ikke jeg det får hun aldri vite det... vi bor i forskjellige land. Konsekvensene for meg om jeg forteller det blir dermed heller ikke så store. Alt er bare kaos inni hodet mitt, veldig mye sinne. Jeg tenker med meg selv at hvis jeg hadde vært henne ville jeg ønsket å vite... men dere har rett i at jeg ikke burde være den som forteller det. Jeg er så sint, såret, fortvilet. Han forteller meg at han ønsker å gifte seg med meg... og gjør henne gravid 2 uker etter. Hadde jeg vært kona ville jeg ønsket å vite det.. Uff, jeg får vel holde kjeft... håpe at sinnet mitt gir seg litt etter litt.
Gjest TS Skrevet 10. mars 2009 #17 Skrevet 10. mars 2009 Og hvis det er flere som har erfaringer/meninger å dele med meg vil jeg gjerne høre om dem.
Gjest Gjest Skrevet 10. mars 2009 #18 Skrevet 10. mars 2009 Hvordan gikk det? Hva skjedde? Konsekvensene? Han hev seg på første fly for å redde bitene. Hadde nemlig plutselig funnet ut at det var henne han elsket, ikke meg. Sa han, da, selv om det kanskje bare var for å såre meg. Hørte aldri noe mer fra han, men sa fra da jeg fant ut at jeg var gravid. Nå hater han meg og vil ikke ha kontakt, jeg har jo liksom ødelagt livet hans. Han følte derimot for å poengtere at hun hadde tilgitt han og at de forsøkte å få ekteskapet på bena igjen. Det skal sies at jeg ikke visste om denne kona i utlandet da jeg ble sammen med han. Men hvordan har du tenkt å få tak i henne? "I utlandet" er det ikke alltid like lett å finne adresser og telefonnumre.
Gjest TS Skrevet 10. mars 2009 #19 Skrevet 10. mars 2009 Men hvordan har du tenkt å få tak i henne? "I utlandet" er det ikke alltid like lett å finne adresser og telefonnumre. Har telefonnummer og epost-adressen på jobben hennes. Vet jo også postadressen hennes hjemme....
Gjest Gjest Skrevet 10. mars 2009 #20 Skrevet 10. mars 2009 Forteller ikke jeg det får hun aldri vite det... vi bor i forskjellige land. Konsekvensene for meg om jeg forteller det blir dermed heller ikke så store. Alt er bare kaos inni hodet mitt, veldig mye sinne. Jeg tenker med meg selv at hvis jeg hadde vært henne ville jeg ønsket å vite... men dere har rett i at jeg ikke burde være den som forteller det. Jeg er så sint, såret, fortvilet. Han forteller meg at han ønsker å gifte seg med meg... og gjør henne gravid 2 uker etter. Hadde jeg vært kona ville jeg ønsket å vite det.. Uff, jeg får vel holde kjeft... håpe at sinnet mitt gir seg litt etter litt. For hennes egendel burde hun få vite dette...sånne menn, burde kastreres. Er ingen god grunn ti lat du ikke skal la henne vite, kjenner mange som ville ha vært takknemlig (ikke nåtid, men i ettertid). Du vissto jo ikke!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå