om å vente på at den andre skal bli klar...

[Gjest Gjest]

har du gått å ventet på at dan andre skal bli klar til å forplikte seg? i så fall kva skjedde??

[Gjest Gjest]

En vis mann sa en gang (min pappa) "Det er ikke noe som heter redsel for forpliktelser, bare angst for at man kan gå glipp av noe annet".

Jeg tror han i stor grad har dett i dette. Det er klart det finnes ekstreme tilfeller med mennesker som har opplevelser som tilsier at de med god grunn skal ha vansker med å binde seg til andre. Men om man ikke har det så betyr det rett og slett at h*n ikke ønsker å binde seg til deg akkruat nå fordi man er redd for å gå glipp av noe mer spennende der ute.

Dersom det sise gjelder denne personen din, er det da en kjæreste som du bør bruke tiden din til å vente på?

[Lissi]

har du gått å ventet på at dan andre skal bli klar til å forplikte seg? i så fall kva skjedde??

Hva mener du angående å forplikte seg? Bli sammen, flytte sammen, få barn, gifte seg?

[Gjest Gjest]

Hva mener du angående å forplikte seg? Bli sammen, flytte sammen, få barn, gifte seg?

Jeg mener det å bli sammen...

[Lissi]

Jeg mener det å bli sammen...

Les boka: He is not that into you...

[*Numi*]

Vel, min samboer brukte vel ca. 2 år før han klarte å beskrive oss som kjærester, selv om det ikke tok så lang tid for min del. Jeg ventet, og vi har det veldig bra sammen i dag. Men selvfølgelig, man må jo se an situasjonen.

[Gjest Gjest]

Les boka: He is not that into you...

Jeg har lest den. Grunnen til at han holder igjen er fordi han har eget firma og samtidig pusser opp et hus som han skal leie ut og føler dermed at han ikke ha så mye energi til overs til å ha et forhold. Men han er snart ferdig og får dermed mer fritid, men jeg vet ikke helt om jeg skal vente på han, om det er verdt det. Er redd for at jeg venter for så å få høre at han ikke er så interessert lenger...

Er klar over at det er bare jeg som kan vurdere og bestemme, bare lurte på om noen hadde erfaringer de ville dele med meg...

[Lissi]

Er det en mulighet for at du kan snakke med han om dette? La han få vite at du ønsker et litt mer forpliktende forhold? Høre hvordan ståa er?

Kan jo være at det stemmer at han bare er litt opptatt om dagen, men fint for deg å vite slik at du ikke går på gress. Det er ingen god følelse.

Å sette ultimatum i denne situasjonen er ingen god ide når han har det travelt, så det eneste gode rådet jeg kan gi deg er faktisk å vente litt, om han er verdt det

[Gjest Gjest]

Vel, min samboer brukte vel ca. 2 år før han klarte å beskrive oss som kjærester, selv om det ikke tok så lang tid for min del. Jeg ventet, og vi har det veldig bra sammen i dag. Men selvfølgelig, man må jo se an situasjonen.

hvordan klarte du å holde ut i 2 år? ble du ikke veldig frustrert over at du ikke viste hvor du hadde han?

bare synst det var så rart fordi jeg var med han i helgen, og i går hadde vi en liten alvorsprat. deretter kjørte han meg hjem og han reiste på jobb. ett par timer senere fikk jeg melding om han skulle plukke meg opp på vei hjem...

[Gjest Gjest_gutt_*]

Jeg personlig hadde aldri giddet det. Hva er det som hindrer ham i å treffe andre mens du sitter og venter?

Nei, krev et svar av ham. Enten ja eller nei. Ellers risikerer du å bli sittende med skjegget i postkassa når han finner seg ei annen.

Det at han har mye å gjøre for tiden er tull. Er man interressert nok så setter man av tid.

[Gjest Gjest]

Er det en mulighet for at du kan snakke med han om dette? La han få vite at du ønsker et litt mer forpliktende forhold? Høre hvordan ståa er?

Kan jo være at det stemmer at han bare er litt opptatt om dagen, men fint for deg å vite slik at du ikke går på gress. Det er ingen god følelse.

Å sette ultimatum i denne situasjonen er ingen god ide når han har det travelt, så det eneste gode rådet jeg kan gi deg er faktisk å vente litt, om han er verdt det

Vi hadde en liten alvorsprat der jeg ga uttrykk for hva jeg følte. han sa han ikke helt klarte å slå seg til ro før han er ferdig med oppussingen, men hvem vet hva han føler og vil da når han er ferdig. er bare litt frusterende og er usikker på hva jeg skal gjøre. er jo selvfølgelig veldig redd for at jeg skal vente på han for så å få vite at han fremdeles ikke er klar eller at han ikke er interessert lenger...

[Kamikatze]

Jeg kan med hånden på hjertet (ja, pokker, resten av innvollene også, for den saks skyld) si at når en mann elsker en kvinne, lar han ikke så mye som et frimerke komme imellom seg og henne, om hun så tillater.

Og vise versa...

Hvis han er interessert i deg, ville han tatt pause i oppussingen, eller invitert deg med på den osv. Men selvsagt, har han vist at han ikke har interesse for deg, så fremstår han ikke som så "despo", og da skal du jo på død og liv ha ham, koste hva det koste vil. Lykke til.

Du ser stjerner av å stange hue i veggen også, men du slipper mest smerte med den metoden...

[Gjest Gjest_Helene_*]

Vi hadde en liten alvorsprat der jeg ga uttrykk for hva jeg følte. han sa han ikke helt klarte å slå seg til ro før han er ferdig med oppussingen, men hvem vet hva han føler og vil da når han er ferdig. er bare litt frusterende og er usikker på hva jeg skal gjøre. er jo selvfølgelig veldig redd for at jeg skal vente på han for så å få vite at han fremdeles ikke er klar eller at han ikke er interessert lenger...

Hvis han er der: "tja, veit liksom ikke helt.." (les mellom linjene) Så virker det faktisk som om han ikke er interessert nok.. Desverre. Av erfaring lager man tid til det man har lyst til! Man lager faktisk tid hvis man er veldig interessert.

[*Numi*]

hvordan klarte du å holde ut i 2 år? ble du ikke veldig frustrert over at du ikke viste hvor du hadde han?

bare synst det var så rart fordi jeg var med han i helgen, og i går hadde vi en liten alvorsprat. deretter kjørte han meg hjem og han reiste på jobb. ett par timer senere fikk jeg melding om han skulle plukke meg opp på vei hjem...

Vi var begge veldig ærlige når det gjaldt følelsene våre. Han var oppriktig glad i meg hele tiden, men var ikke klar før. Så lenge jeg visste han holdt seg til meg, så gikk det bra. Vi oppførte oss som kjærester da, og nå regner vi med de to årene når vi sier hvor lenge vi har vært sammen. Men som sagt, man må jo nesten se an situasjonen. Det funket for meg å vente, men det er jo ikke sikkert det er verdt det for alle.

[Gjest Gjest]

Hmm.. synes mange her er litt rask ute med at "han er ikke interessert" osv.. Dere vet jo ikke hele historien bak..!

Kanskje hun har gode grunner til å holde på denne fyren. Man kan jo like noen godt, men likevel føle at det er feil tidspunkt for å bli sammen på akkurat nå. Men er jo opp til enhver om man orker å vente da, til mannen er klar...

Jeg er i samme situasjon selv, og tenker som så at jeg og han heller kan prøve lykken senere når det passer bedre for begge parter. Jeg kommer ikke til å sitte å vente på han..men er det virkelig ment til å være oss to, så finner vi tilbake til hverandre igjen. Tiden får vise :gjeiper: Vet ikke om han tenker det samme..men det finner jeg vel ut iløpet av neste uke.. :gjeiper:

[Gjest Christian]

Jeg har lest den. Grunnen til at han holder igjen er fordi han har eget firma og samtidig pusser opp et hus som han skal leie ut og føler dermed at han ikke ha så mye energi til overs til å ha et forhold. Men han er snart ferdig og får dermed mer fritid, men jeg vet ikke helt om jeg skal vente på han, om det er verdt det. Er redd for at jeg venter for så å få høre at han ikke er så interessert lenger...

Er klar over at det er bare jeg som kan vurdere og bestemme, bare lurte på om noen hadde erfaringer de ville dele med meg...

Ingen grunn til å vente på ham. Uansett hva og hvor mye jobb han har: er han forelsket i deg og synes du er interessant - og likevel kommer med "unnskyldninger": han er dessverre ikke interessert nok.

Gå videre.

[Gjest dylan thomas]

Vel, min samboer brukte vel ca. 2 år før han klarte å beskrive oss som kjærester, selv om det ikke tok så lang tid for min del. Jeg ventet, og vi har det veldig bra sammen i dag. Men selvfølgelig, man må jo se an situasjonen.

Noen av oss gutta sliter litt med å bruke ordene, vet dere. Det betyr ikke at følelsene nødvendigvis er svakere eller mindre på noe vis. Kanskje tvert om, og derfor blir ordene så mye vanskeligere å få ut, fordi ord gjør en sårbar.

Mangel på dem er dog ikke noe bedre...

[Gjest Gjest]

Noen av oss gutta sliter litt med å bruke ordene, vet dere. Det betyr ikke at følelsene nødvendigvis er svakere eller mindre på noe vis. Kanskje tvert om, og derfor blir ordene så mye vanskeligere å få ut, fordi ord gjør en sårbar.

Mangel på dem er dog ikke noe bedre...

Hvorfor det, dere lærte jo bokstaaver på skolen, å lese og å skrive. Ja, snakke attpåtil.

Når en kollega på jobb spør dere menn "hvordan har vi det i dag", så klarer dere å svare.

Det samme bør dere være i stand til når det gjelder deres egne ønsker og tanker i forhold til andre mennesker. Dere bør da forstå at dere må åpne munnen og snakke, eventuelt skrive, for at andre skal forstå hva dere tenker?

Ellers vil dere bare eksistere inne i deres egne hoder uten at kvinner dere liker får ta del i det som skjer oppe i hjernen på dere. Dere menn har vel ikke som mål å ekskludere kvinner fra dere selv?

Jeg håper alle menn kan gå på et obligatorisk inkluderingskurs der dere lærer at dere må kommunisere ut en del av det dere ikke går rundt og tenker på.

[Gjest dylan thomas]

For all del. Jeg skulle gjerne lært det før jeg gjorde jeg. Det hadde kostet meg adskillig mindre enn min sene læring endte opp med å gjøre.

Men sånn er det nå en gang å være gutt/mann. Man skal være den solide. Kanskje er ikke forventningene der fra andre enn en selv, men de er der like fullt. Da er det ikke lett å åpne opp og risikere å gjøre seg sårbar.

Sett i etterpåklokskapens lys, ser man selvfølgelig hva som betyr mest. Men sånn er det nå en gang med etterpåklokskap. Den fungerer best i etterkant.

Jeg hadde gitt det meste for å ha lært det ett år tidligere selv.

[Nique]

Med oss (meg og sambo), måtte han vente på meg, han venta ett halvt år, og det gikk veldig bra.