Innlede et forhold

[Chakoya]

Har han biopolar lidelse 1 eller biopolad lidelse 2?

Det er litt forskjell på 1 og 2.

[Gjest Gjest]

Har han biopolar lidelse 1 eller biopolad lidelse 2?

Det er litt forskjell på 1 og 2.

TS sier jo at han har maniske perioder, da er det altså snakk om bipolar 1.

[Gjest TS]

Han har kreativ-depressiv lidelse, altså bipolar 2, slik jeg har forstått det.

Jeg er fornuftig. Det er ikke slik at mine følelser kommer framfor fornuft. Hadde det vært slik, ville jeg ikke vært så usikker.

Når det er sagt, er jeg også så fornuftig at jeg ikke trekker meg unna folk dersom de har en sykdom. Men i går hendte noe som gjør at jeg nå er kommet et stort steg på veien mot en beslutning.

Han skulle komme på besøk til meg. Tidligere har vi kun møttes på kafè, ute på byen, vært på kino, pratet i tlf - masse, og på msn. I går skulle han da komme til meg for første gang, ettersom jeg har barnefri. Vi hadde avtalt et klokkeslett, og et kvarter før dette fikk jeg en sms om at han trengte å hvile litt, fordi han var litt sliten etter en aktivitet. Han ringte meg halvannen time etter dette, og sa at han skulle komme til meg i forbindelse med et annet ærend litt senere på kvelden. Så fikk jeg beskjed at de nå kjørte hjemmefra, og at han skulle ringe når han nærmet seg.

Etter det hørte jeg ingenting. Jeg orket ikke å sende sms eller noe, for å spørre heller. Har ikke hørt noe fra han på hele dagen heller.

Og da tenker jeg at det er mulig det er en del av sykdommen hans, men dette trenger jeg egentlig ikke...

Så det så..

[Gjest Sativa]

Han har kreativ-depressiv lidelse, altså bipolar 2, slik jeg har forstått det.

Jeg er fornuftig. Det er ikke slik at mine følelser kommer framfor fornuft. Hadde det vært slik, ville jeg ikke vært så usikker.

Når det er sagt, er jeg også så fornuftig at jeg ikke trekker meg unna folk dersom de har en sykdom. Men i går hendte noe som gjør at jeg nå er kommet et stort steg på veien mot en beslutning.

Han skulle komme på besøk til meg. Tidligere har vi kun møttes på kafè, ute på byen, vært på kino, pratet i tlf - masse, og på msn. I går skulle han da komme til meg for første gang, ettersom jeg har barnefri. Vi hadde avtalt et klokkeslett, og et kvarter før dette fikk jeg en sms om at han trengte å hvile litt, fordi han var litt sliten etter en aktivitet. Han ringte meg halvannen time etter dette, og sa at han skulle komme til meg i forbindelse med et annet ærend litt senere på kvelden. Så fikk jeg beskjed at de nå kjørte hjemmefra, og at han skulle ringe når han nærmet seg.

Etter det hørte jeg ingenting. Jeg orket ikke å sende sms eller noe, for å spørre heller. Har ikke hørt noe fra han på hele dagen heller.

Og da tenker jeg at det er mulig det er en del av sykdommen hans, men dette trenger jeg egentlig ikke...

Så det så..

Enig,det var råttent gjort. Men sånn kan jo friske folk gjøre også, bipolare har jo personligheter også.

[Gjest *smak*]

Du kan jo søke på nettet og få mest mulig kunnskap om lidelsen hans, da har du bedre utgangspunkt til å ta rett avgjørelse. Siden du har falt for han så kan han vel ikke være så hardt angrepet. Han må jo nødvendigvis har vist noen sider ved seg selv?

Det er jo ikke sånn at du aldri vil få problemer om du treffer en "frisk" mann heller. Men jeg kan skjønne at det er et vanskelig valg.

Det er alltid litt skummelt når folk har en diagnose, men det skylder jo bare uvitenhet i bunn og grunn.

[Gjest Gjest]

Det er alltid litt skummelt når folk har en diagnose, men det skylder jo bare uvitenhet i bunn og grunn.

Det er ikke alltid det skyldes uvitenhet. Noen ganger kan det skyldes akkurat det at man vet veldig mye om akkurat den diagnosen, og dermed har erfart at det ikke funker bra.

TS: om dette var en del av hans sykdom eller personlihget er selvsagt vanskelig å si, men uansett om det er en del av hans personligeht er jo ikke det heller bra. Hvordan tror du du kommer til å føle deg, og ikke mins ditt barn på lang sikt, når han ikke orker noen av dere å må trekke seg tilbake helt fra verden? Det kan kjennes ut som en langt større avvisning enn dette tilfellet.

[*Numi*]

Det er ikke alltid det skyldes uvitenhet. Noen ganger kan det skyldes akkurat det at man vet veldig mye om akkurat den diagnosen, og dermed har erfart at det ikke funker bra.

Enig med deg!

[Gjest TS]

Det er ikke alltid det skyldes uvitenhet. Noen ganger kan det skyldes akkurat det at man vet veldig mye om akkurat den diagnosen, og dermed har erfart at det ikke funker bra.

Jeg er helt enig med deg i dette. Riktignok trekker mange seg unna ting de ikke vet og ikke vil vite om. Men i mitt tilfelle så vet jeg mye om sykdommen, både personlig og som helsefaglig utdannet. Det er derfor jeg er usikker. Det jeg derimot ikke vet noe om, er hvordan det kan være å ha en kjæreste som har en slik sykdom. Jeg har dette i nær familie, men har også erfart der at de det gjelder lever et godt liv i dag, både medisinert og ikke medisinert, på hver sin måte. De fungerer i hverdagen med familie og barn. Men i jobb har jeg sett at sykdommen har gjort at ingenting fungerer, at ekteskap går i oppløsning og at både barn og voksne blir lidende..

Uansett. Jeg har fortsatt ikke fått noe livstegn fra han etter forleden. Og det sier vel sitt. Jeg trenger nok ikke dette. Men kjenner at jeg er litt lei meg...