Vold i forhold

[Gjest Gjest_Pernille_*]

Hei.

Jeg vet at dette er et svært sårt emne å ta opp, men etter den såkalte "Rihanna-saken", lurer jeg på om dette er noe som flere opplever i hverdagen?

Leste i en avis at så mye som 1 av 4 (kvinner) opplever eller har opplevd vold og trusler i forholdet sitt(!) Dette er jo vanvittig mye!!!

Siden problemet er såpass tabu, og ingen snakker om det, spør jeg her hvor alle kan være anonyme...

Har du (kvinne eller mann) opplevd vold eller trusler i ditt forhold?

Hva skjedde? I hvilken situasjon? Og hva gjorde du selv etterpå? Forlot du h*n som var voldelig, eller ble du værende...? Forandret vedkommende seg, eller slo h*n igjen...?

[LitaPia]

Jeg var i et voldelig forhold. Han var veldig sjalu, og hadde ikke helt kontroll på sinnet sitt. Først begynte han med å "ta" alle som eventuelt flørtet med meg på byen eller ga meg noe oppmerksomhet. Det ble endel anmeldelser fra mannfolk med brukne neser og tenner osv.. Allerede da begynte jeg å bli veldig skeptisk til mannen min, og begynte å trekke meg unna ham. Tror det gjorde at han fikk litt panikk, og begynte å la det gå utover meg.

Først begynte han med å slenge meg i vegger og riste meg om vi kranglet. Så eskalerte det med vridning av håndledd og slag.

Det gikk sånn i 4 måneder, jeg trodde at NÅ var siste gangen..så gikk det bra noen dager/uker og så skjedde det noe som gjorde at alt var igang igjen...

Den kvelden jeg fortalte ham at jeg kom til å flytte fra ham gikk det helt over styr. Jeg fikk brukket brystbein,blåmerker,og hjernerystelse.

Siste året har jeg gått med voldsalarm og slitt veldig med psyken. Jeg unner ikke min verste fiende å gå igjennom det jeg har gjort.

[vilja]

jepp, x samboer var voldelig. Kjefta og ropte, (ja, andre naboer hørte han også)- Husker at han lugga meg, rista og lingset og hold meg fast, skyva meg ned ei trapp og truet meg til å gå ut i undertøyet midt på vinteren. Brukte trusler: "Jeg skal knuse trynet ditt med albuen min," viss jeg ikke oppførte meg.

Da det stod på som værst under bruddet, ringte jeg politiet, men de kunne ikke komme. (De hadde en annen situasjon og holde orden på)

Han slo meg aldri, men jeg var redd han.

Han lovet bedring et par ganger, han skrev brev, til jeg ikke gidda å være sammen med han lenger. Nå synes jeg han er en tosk, liten og stygg som f, og unngår han mest mulig. Kan ikke forstå at jeg noengang ville være sammen med han. å, han er så hærselig!!! "grøss"

[Pialill]

Jeg har absolutt ikke noe behov for å være anonym... ikke når jeg forteller denne historien i hvertfall:P

Jeg var sammen med en utrolig grei fyr i fire måneder før jeg måtte flytte hjem fra statene. Jeg var hodestups forelsket, og de feilene jeg så ved ham bestemte jeg meg for å late som de ikke var der. Han kunne være en utrolig dritsekk mot alt og alle, utenom meg selvsagt.

Han skulle komme og besøke meg tre måneder etter jeg kom hjem, og han skulle være her i tre uker, på prøve for å finne ut om dette var noe vi virkelig ville. Han kom to uker før han skulle sånn at han skulle rekke 18årsdagen min, og ville "overraske meg". Men han endret ikke hjemreisedatoen, dermed ble han her i 5 uker! Han ga reiseplanen sin til mamma (jeg bodde jo hjemme) og ba henne ikke si noe til meg. Selvfølgelig gjorde hun det, ettersom jeg hater overraskelser:P Hadde flere venninner fra statene som ga meg beskjed og... hehe...

etter han kom til norge oppdaget jeg virkelig hvor psycho han egentlig var... Det begynte i det små med krangler over ingenting. Noen ganger ble han så sint at han kastet ting i veggen (for det meste puter), og var skikkelig skremmende... Heldigvis slo han meg aldri, men det vær nære på noen ganger... Det var ikke før de siste to ukene det var skikkelig gale, da fikk jeg ikke gå noensteder uten at han var med, noe mer kontrolerende enn det han var skal du leite lenge etter....

Etter mange kvelder med grining (han ikke meg) bestemte jeg meg for at dette måtte det bli slutt på. Jeg turde ikke å slå opp før han reiste tilbake til statene, og det fordi da hadde de siste dagene vært et helvete hjemme i huset, og han hadde aldri dratt hjem igjen...

To dager etter han var kommet hjem ringte jeg og gjorde slutt, og da var virkelig helvete løs!

Som et siste forsøk på å kontrollere meg fikk jeg selvmordstrusler i to uker, da han innså at det ikke fikk meg tilbake begynte truslene.

De var ganske så grove, og siden han jobbet i politiet var det faktisk en del han kunne ha gjort (som å få merket passet mitt sånn at jeg ville hatt problemer med å komme meg inn i statene...) Det var ikke før jeg snakket med moren hans og mamma truet med å sende videre brevene og mailene jeg fikk til den Amerikanske ambasaden her i norge at han endelig ga seg...

Jeg er meget godt klar over at mange har hatt det mye vere enn meg, mange blir slått og mange har menn som misshandler både fysisk og psykisk... Jeg er glad jeg endte det da jeg gjorde det og er overbevist om at jeg ikke hadde hatt det like bra nå hvis forholdet hadde vart lenger. Jeg er utrolig glad for at han bor i statene! Hvis ikke hadde jeg vært skikkelig redd i ettertid...

[Lissi]

Nei gudskjelov, dette har jeg aldri opplevd. Men har levd i redsel i et år etter å ha anmeldt en voldtekt.

De som opplever å bli slått daglig, menn eller kvinner bør få hjelp å komme seg ut av forholdet. Man blir vel så psyket ned at man tror man ikke fortjener bedre.

Å forlate et slikt forhold er sikkert utrolig vanskelig når man i tillegg er livredd for hvordan de skal reagere.

til alle som er i slike forhold.