Pus biter !

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi har en hunnkatt på 4 år. De to siste årene har hun bitt flere av oss i familien. Hun er jevnlig til dyrlege ,og tenner og alt annet er sjekket. Frisk og sunn i følge dyrlegen.Hun er mye ute og sloss mye med andre katter som kommer inn i hagen vår. Har stadig sår og skrammer fra katteslosskamper.

Jeg fatter ikke hvorfor hun er blitt så aggressiv, ingen i familien har behandlet henne hardt eller dårlig. Det er ingen mindre barn i familien slik at hun blir ikke herjet med ,stresset opp eller plukket opp mot sin vilje. Hun velger selv om hun vil hoppe opp på et fang for kos.

Noen av oss har måttet ta oppfrisking av stivkrampesprøyter for vår egen helses sikkerhet.

Jeg blir litt betenkt av at hun biter når en minst venter det, og det kan være dype bitt også. Skulle det komme mindre barn på besøk så ville jeg ikke ansett henne som trygg nok til å være sammen med barna. Stort sett misliker hun fremmede så mye at hun gjemmer seg ved besøk, men jeg ser en risisko i en gitt situasjon.

Hun har foreldre med villkattbakgrunn, men vet ikke om det har noe å si ?

Noen som vet hvorfor katter kan begynne å bite sånn som voksne?

Fortsetter det slik eller forverrer seg så føler jeg at jeg må vurdere avliving.........

[Heart7086]

Er hun sterilisert?

Vår katt ble plutselig annerledes etter at hun ble sterilisert, selv om hun var 3 år da. Plutselig kunne hun finne på å gå bort til besøkende, og også kose litt med min samboer(nei, det er noe hun stort sett har gjort når jeg har vært borte over litt lengre tid, og hun da har blitt så kosedårlig at min samboer har vært det totalt siste valget!

Ellers er det vel bare å prøve å legge merke til om hun gjør det når hun blir koset mye med, på et spesielt sted, om det er knuter eller sår der dere klør/stryker, osv.

Enkelte katter "tåler" ikke å bli kosa med i mer enn 5 minutt før de må bite/klore for å "komme" seg unna.

Villkatter har jeg ikke mye greier på dessverre.

[Satyrica]

Dette er aldri noen god situasjon å komme oppi, men noen katter har det rett og slett i kroppen. At hun har villkatt-foreldre kan absolutt ha noe å si, genene hennes er ikke "menneske-vennlige", om du skjønner hva jeg mener.

Det kan være merkelig hvordan noen katter aldri klarer å like folk, jeg har møtt flere katter gjennom årene som har hatt et trygt og godt liv sammen med mennesker som alltid har behandlet dem bra, men allikevel både biter de og klorer, uten å være spesiellt redde, de er bare agressive av natur.

Jeg har desverre ingen spesielle tips å komme med, min første tanke var om hun kanskje kunne ha vondt noe sted, men du skriver hun har vært hos dyrlegen og h*n skulle vel sett om det feilet pus noe. Om hun ikke er sterilisert, ville jeg sterilisere henne. Katter blir oftest roligere etter sterilisering/kastrering og dessuten kan kattungene hun får arve de agressive genene hennes ,og det er ikke alle som er like tålmodige med sure katter som du har vært.

Lykke til..

[Aurora M.]

Det finnes ikke villkatter i Norge som en egen rase.

Det finnes riktignok noen som har levd som villkatter i flere generasjoner, men det er også sjelden.

De aller fleste løskatter i dag, har hatt et hjem, eller foreldrene har hatt det. Det ligger derfor ikke noe i genene på de som skulle tilsi et annet temperament enn hos andre katter.

Men at de tar etter adferden til foreldrene er jo helt klart. Likevel er min erfaring at det ikke er verre å oppdra katter som er født som villkatter, så lenge de tas tidlig nok.

Jeg vet ikke hva som har gått av katten din ts, men siden den ikke har hatt denne oppførselen hele livet, er det naturlig å tenke at noe har forandret seg i livet dens. Om ikke hjemme, så ute.

Det kan være andre katter som har kommet til, så miljøet ute har "hardnet", og den føler at den stadig må være på "tå hev" for å forsvare seg. Den virker rett og slett litt nervøs. Om den er kastrert (sterilisert) eller ikke har jo nesten alt å si. Er hun det ikke, så er de jo "på henne" hele tiden.

Jeg vet ikke hva jeg ville ha anbefalt, men hva med å prøve å holde henne mer inne en periode og event. kjøpe Feliway så den fått roet seg litt?

Ellers har det jo litt å si hvordan dere reagerer på at den biter og. Dere må jo selvsagt gi klart og tydelig uttrykk for at det ikke er akseptabelt, men måten dere gjør det på avhenger jo av hvordan forholdet mellom dere og katten er fra før. Ikke EN metode som gjelder for alle katter!

Tilslutt håper jeg dere gir henne en sjanse til, og event. prøver omplassering før avliving. For som sagt, det kan være noe i utemiljøet der hun bor nå, som virker negativt på henne.

Lykke til!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hun er sterilisert. Det første bittet kom dagen før hun fødte sitt første og eneste ungekull, da hun var 2 år. Skulle ordne teppet under henne i fødekassa og hun hogg til over hånden min. Tre dype bitt. Mulig hun hadde en ri e.l. og trodde det var noe jeg påførte henne siden hånden min var i nærheten akkuratt da. Så jeg ga ingen annen reaksjon enn et utrop av smerte.

Hun ble sterilisert 3 mnd senere, men bitingen har kommet tilbake ved flere anledninger etterpå. Som regel når hun har blitt klappet/kost med. Andre ganger kan hun nærmest tigge om klapping og kos.

Nå på vinteren er hun mest innekatt , hun liker ikke all snøen .

Virker nervøs når hun står i døråpningen og skal ut. Noen ganger freser hun ut i lufta som for å advare andre katter om de skulle være utenfor, før hun forsiktig går ut. Samtidig vil hun ikke være bare inne heller.

Hun søker selskap med oss og smyger seg inntil oss, men en vet aldri når hun glefser til og biter.

Hun virker uberegnelig,dessverre.

Nå skjer ikke dette hele tiden. På to år har hun vel bitt 6-7 ganger, men det er skikkelig dype bitt. Og det skjer plutselig.

[Satyrica]

Det finnes ikke villkatter i Norge som en egen rase.

Det finnes riktignok noen som har levd som villkatter i flere generasjoner, men det er også sjelden.

De aller fleste løskatter i dag, har hatt et hjem, eller foreldrene har hatt det. Det ligger derfor ikke noe i genene på de som skulle tilsi et annet temperament enn hos andre katter.

Men at de tar etter adferden til foreldrene er jo helt klart. Likevel er min erfaring at det ikke er verre å oppdra katter som er født som villkatter, så lenge de tas tidlig nok.

Helt enig i dette, jeg skulle lagt til at det er ikke noe som heter "villkatter" her i landet. Desverre vet jeg om flere steder hvor det finnes generasjoner med katter som har gått uten folk hele livet, er født ute og lever på det de finner av mus og fulgler, og iblandt søppel eller annet folk legger fra seg. De lever ofte korte liv og dør av stygge sykdommer som hadde vært enkle å kurere av veterinær om de hadde vært tamme og tatt vare på av folk. Disse generasjonene er nok ganske sjeldne,men de finnes,og jeg tror nok sikkert at unger fra en sånn kattemamma tar etter moren sin, men de kan bli gode kjæledyr, selv om de ofte er vanskeligere å håndetere enn såkalte tam-katter. Hvor tamme de blir er veldig individuelt, i dyrebeskyttelsen har vi fått inn massevis av kattunger som er født ute og mange har aldri hatt kontakt med folk. Kattemoren kan være kjemperedd folk, allikevel kan det være 50-50 med hengivenhet og redsel blandt kattungene.

[Gjest]

Du sier det kommer ved klapping/kos. Er det noen spesielle steder man tar på henne for å få henne til å bite. Mine katter blir etter en liten stund ittierte og biter meg om de koses med på magen..

[Gjest Gjest]

Det har vært ved stryking over hodet/nakken. Andre ganger kommer hun og tigger hun om å bli kost med nettopp på hodet og maler fornøyd.

Dersom hun sitter foran matskapet og venter på noe godt(våtfor som hun bare får innemellom) og jeg bare går forbi henne så kan hun kaste seg rundt benet mitt samtidig som hun setter klørne sine i leggen min. Nesten som for å stoppe meg.

I dag skulle jeg slippe henne ut da hun satt ved utgangsdøra. Hun var ikke sikker på om hun ville gå ut (hun misliker både all snøen og samtidig virker det som hun må forsikre seg om at det ikke er andre katter utenfor), så jeg ville gå forbi henne ut. Da freser hun og hiver seg rundt mot benet mitt. Hun fikk ikke bitt da jeg rakk å dra foten til meg, men den katta gjør meg uttrygg nå................. :-(

Siden dette startet da hun fikk unger, kan katter få et mer nervøst gemytt etter fødsel ?

Før det var det aldri tegn til slik adferd. Hun var en god mor for ungene sine også.

Hun er av "villkatt" i den forstand at far/og trolig besteforeldre var ville,hjemløse katter som reket rundt i et skogsområde. Mor hørte til på en gård i samme skogsområde. Men hun var jo sosialisert så det har vel liten betydning.

[Gjest]

Har opplevd selv katter som har blitt aggresive etter unger, så mye mulig det faktisk er grunnen. Og de hadde ikke noe "villkatt" opphav heller.