Forholdet mitt tømte meg...

[Gjest Gjest_Catalina_*]

Det ble slutt mellom meg og kjæresten for 11 dager siden (teller dager enda...) og føler meg ødelagt, var sammen i to og et halvt år. Eksen sin familie var veldig viktig for meg, vi var mye sammen og trivdes godt ilag. Problemet var vel at han ikke trivdes så godt sammen med meg. Så tegnene lenge, men valgte å se bort. Dette var mitt første seriøse forhold, jeg er 31 og følte at nå var det på tide og slå seg til ro. Følte virkelig at jeg prøvde og prøvde, men han trakk seg mer og mer unna. I og for seg ikke noe nytt, enkelte forhold funker bare ikke. problemet mitt er at jeg la hele sjelen og hjertet mitt inn i dette, ville så veldig at det skulle funke. Føler jeg er blitt tråkket på, oversett og latterliggjort. Han ville ikke finne på ting sammen med meg, vi var aldri noensinne på kino, prøvde å få han med på restaurant kafe o.l, men nei. Vi var på en ferie sammen, bilferie. Han var vel aldri ordentlig investert i forholdet på den måten jeg var. Burdes elvfølgelig sett dette før, men jeg var så fokusert på at dette skulle vare, alle vennnene mine og kollegene er i forhold og jeg ville ha det!

Hva gjør jeg for å komme over dette, forholdet var jo helt klart ikke rett for meg, han ga meg ikke det jeg ville ha. Likevel vil jeg ha han tilbake. Er det kun tid som hjelper? Vil veldig gjerne høre hvordan dere andre takler sånne ting, føler meg som en fjortenåring....

[Morgause]

Tid og avstand er det som hjelper. Hold deg langt unna han! Jeg syntes det var greit å finne på nye ting, holde meg litt opptatt med trening og diverse. Dessverre er det ikke så mye som hjelper. Du må nok bare lide deg igjennom hvor enn lang tid det tar for å slutte å føle noe for han..

[she devil]

stor til deg.

[Gjest Gjest]

Brudd er alltid en forferdelig opplevelse, og det er vanskelig å vite hvordan man skal takle det. Selv satt jeg og leste alle nettstedene i verden som handlet om hvordan man skal komme over eksen. Tipsene som går igjen er jo å få en hobby, begynne å trene, være med venner, holde avstand osv.

Men alt i alt så er det rett og slett tiden som ordner det. Man vil komme over det etter en stund, enkelt og greit. Eller, det er kanskje ikke så greit når såret er ferskt og man vet man ikke kan gjøre noe annet enn å vente til det gror.

Om du holder deg unna han så gror det fortere, og om du holder deg aktiv så kan du distrahere deg selv litt imens du venter på den dagen hvor du ikke lengre har det vondt. Søk etter ting som gjør deg lykkelig, som får deg til å glemme han en stakket stund. Å le og smile hjelper mye, en kamerat som tok meg med ut på byen rett etter bruddet gjorde noe så banalt som å fortelle meg hysterisk dårlige vitser med jevne mellomrom og det reddet faktisk hele kvelden min! Det gikk også en del i Seinfeld og Simpsons når jeg var alene Men det er lov å være litt fjortenåring og, å kjenne på følelsen og tømme deg her på KG og til venner. Bare ikke til han! Det kan du fort komme til å angre på. Selv skrev jeg dagbok til den store gullmedaljen får å få ut alt, det hjalp meg til å sove bedre og jeg kunne se "fremgangen" i sorgprosessen.

Så trøst deg med at det faktisk går over. Det er helt magisk hvordan tiden får deg til å føle deg bedre. Jeg trodde ikke helt på det da jeg var dypt inne i sorgen, forsto ikke helt hvordan så sterke følelser bare skulle forsvinne av seg selv. Trodde jeg alltid kom til å elske og savne han, og alltid kom til å ville ha han tilbake. Men det gjør jeg altså ikke nå lengre, og det eneste jeg har gjort med saken er i bunn og grunn å holde avstand og la tiden ordne opp.

Stor klem til deg, jeg føler med deg. Vi har (nesten) alle vært der, og vi har kommet ut sterkere på den andre siden. Du vil lære noe av dette og!

[Gjest TS]

Tusen takk til dere, særlig du siste gjest. Det hjelper masse på å høre hvilke erfaringer andre har! Går litt bedre nå, hadde et tilbakefall i helga når han ringte. Håper og tror det var siste gang jeg hørte fra han, kjenner jeg gleder meg til å bli ferdig med han. Takk nok en gang!

[Gjest Gjest]

Skriv opp alle kjipe ting han har gjort og sagt, og alt han ikke gadd å gjøre. Når savnet så dukker opp, tar du fram dagboka og leser det. Fokuser på hans dårlige sider, så er det lettere å komme over ham. Og fyll livet ditt med andre ting, trening, hobbyer, venner, familie... Gå tur alene og kjenn hvor deilig det er. Du klarer deg fint alene, og en vakker dag treffer du en mann som passer bedre til deg.