Svigermor elsker å hate meg - og å dele hatet med andre

[Gjest JanneF]

Jeg og samboeren har vært sammen i 3 år nå. En skulle tro at foreldrene hans i det minste hadde vent seg til tanken selv om de ikke liker den, men tydeligvis ikke!!! For tre helger siden var jeg og sambo på besøk hos ham, og jeg gruet meg i flere dager på forhånd. Historien er så kompleks at det er umulig å gå inn på detaljer, men for å oppsummere kort; hun HATER meg. Rett og slett HATER meg. I tillegg er hun falsk som en slimål. Later som om alt er greit overfor meg, men med en gang jeg snur ryggen til plaprer hun om meg og mine problemer til alle.

Nå ser det heldigvis ut til (og takk gud for det) at samboeren har fått øynene opp for hvor syk dama er. Da vi var hjemme hos dem og jeg lånte PCEN hadde de (med vilje, ikke vet jeg, de folka er syke nok til det meste) lagt et papirark med tekst om meg og kjæresten som de hadde sendt til vertsmoren hans i England. Og det er nå sju år siden han bodde der... Det stod masse dritt, men kort oppsummert håpet hun at vi aldri kom til å få barn sammen, at hun mislikte tanken på at han var sammen med en som slet med så dårlig fysisk og psykisk helse som meg. (Har fått kronisk migrene og nakke-og muskelproblemer etter en bilulykke for noen år siden. Det har til tider også først til depresjoner).

Jeg fortalte samboeren om mailen samme kveld, og han reagerte enda verre enn meg. Tror han for første gang har fått øynene opp for at han ikke kan forvente at jeg skal lukke øynene lenger. Hun hadde i tillegg utbrodert mye om mine psykiske lidelser i samme mail. For ei drittkjerring! Hvilken rett har hun til å bestemme hvem som skal vite hva om meg og mitt? Jaja, hun får ikke klage hvis jeg utelater å møte opp i 90% av alle familieselskaper. Når hun snakker dritt om meg til vertsmoren hans, skulle det ikke forundre meg om familien har hørt en hel tirade. Uansett... vi unngikk dem de siste dagene vi var der.

Hva gjør man med så psyke folk??? Jaja, om jeg skal se noe positivt i situasjonen må det være at samboeren min har fått kjerringa temmelig langt ned i vrangstrupen nå. Jaja, hun får ikke beskylde meg for å ødelegge forholdet hennes til ham, det klarer hun med glans selv!!!

Janne

[Gjest annemor30]

Jeg og samboeren har vært sammen i 3 år nå. En skulle tro at foreldrene hans i det minste hadde vent seg til tanken selv om de ikke liker den, men tydeligvis ikke!!! For tre helger siden var jeg og sambo på besøk hos ham, og jeg gruet meg i flere dager på forhånd. Historien er så kompleks at det er umulig å gå inn på detaljer, men for å oppsummere kort; hun HATER meg. Rett og slett HATER meg. I tillegg er hun falsk som en slimål. Later som om alt er greit overfor meg, men med en gang jeg snur ryggen til plaprer hun om meg og mine problemer til alle.

Nå ser det heldigvis ut til (og takk gud for det) at samboeren har fått øynene opp for hvor syk dama er. Da vi var hjemme hos dem og jeg lånte PCEN hadde de (med vilje, ikke vet jeg, de folka er syke nok til det meste) lagt et papirark med tekst om meg og kjæresten som de hadde sendt til vertsmoren hans i England. Og det er nå sju år siden han bodde der... Det stod masse dritt, men kort oppsummert håpet hun at vi aldri kom til å få barn sammen, at hun mislikte tanken på at han var sammen med en som slet med så dårlig fysisk og psykisk helse som meg. (Har fått kronisk migrene og nakke-og muskelproblemer etter en bilulykke for noen år siden. Det har til tider også først til depresjoner).

Jeg fortalte samboeren om mailen samme kveld, og han reagerte enda verre enn meg. Tror han for første gang har fått øynene opp for at han ikke kan forvente at jeg skal lukke øynene lenger. Hun hadde i tillegg utbrodert mye om mine psykiske lidelser i samme mail. For ei drittkjerring! Hvilken rett har hun til å bestemme hvem som skal vite hva om meg og mitt? Jaja, hun får ikke klage hvis jeg utelater å møte opp i 90% av alle familieselskaper. Når hun snakker dritt om meg til vertsmoren hans, skulle det ikke forundre meg om familien har hørt en hel tirade. Uansett... vi unngikk dem de siste dagene vi var der.

Hva gjør man med så psyke folk??? Jaja, om jeg skal se noe positivt i situasjonen må det være at samboeren min har fått kjerringa temmelig langt ned i vrangstrupen nå. Jaja, hun får ikke beskylde meg for å ødelegge forholdet hennes til ham, det klarer hun med glans selv!!!

Janne

Hei. Kjenner meg veldig godt igjen her altså!

Et klokt menneske mente en gang at når noen oppfører seg slik mot andre er det for å fremheve seg selv...

Situasjonen er nesten lik her.. men her er det barn i bildet.. Jeg et at jeg ikke er noen drømme svigerdatter, men de kan jo behandle meg med respekt mener jeg da he he

Har ingen råd å gi deg, bare at vi er mange i samme båt!!

[stjernekyss]

Du må slutte å gi henne kjøtt på beinet.

Hvorfor vet hun disse tingene om deg, når du vet at hun ikke behandler informasjonen på en måte som passer deg?

Stopp informasjonsstrømmen!

Og si klart i fra.

Husk at du og henne kommer fra to ulike familiekulturer. Det som er betent for deg, er ikke nødvendigvis betent for henne. Kanskje uttrykker dere dere også på ulike måter, og du er mer nærtagen for hennes direkthet?

Synes ikke hun skal få så mye tyngde i livet ditt. Vær takknemlig for at samboeren din ser at du har det vanskelig med det som foregår. Hadde vært verre hvis han var mammas, lille gutt som ikke så noen problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte mye det samme som Stjernekyss. Hvorfor vet hun alle disse tingene om deg? Når dere tydeligvis har så dårlig forhold, og du plages av at hun forteller ting om deg til andre: Hvorfor forteller du/din samboer henne slike ting i det hele tatt?! Ta noen forhåndsregler, tenk frem til neste steg, så gjør man det mye enklere for seg selv.

[Lissi]

Her også har vi stoppet informasjonsstrømmen men det fungerer ikke. Det er likevel synsinger, meninger, innblanding osv. Jeg sliter veldig med å få satt grenser, og føler meg ikke respektert.

Jeg har laget en tråd om dette tidligere, og det er mange som sliter med dette.

Her er hun på besøk nesten hver helg, også med overnatting! Jeg har satt ned foten nå fordi hun sliter oss begge ut og gjør at forholdet vårt blir ustabilt.

Man må vel bare ta avstand fra dem? Hvorfor ha kontakt med folk som ikke er bra for en? Jeg må det, siden hun bare har en sønn. Men hvor ofte blir jo opp til meg fra nå!

Hun tar sønnen sitt parti om våre problemer og sier jeg må gå i meg selv fordi sønnen hennes ikke trenger terapi osv, den biten må jeg ta meg av

Joda, flott å være objektiv.

[camilla*]

Høres ut som svigermoren min !!

Vi valgte etter noen år å bryte kontakt, da hadde vi barn som også ble påvirket av henne og hennes meninger. Hun sa ting til meg om sønnen som ikke stemte og omvendt. hadde vi ikke snakket såpass godt sammen hadde vi kræsjet helt. Det var da hun begynte å lyve om oss til barna våre og var ustabil ovenfor de at vi valgte å bryte totalt.

Har ikke hørt fra henne siden da, men jeg vet hun slenger at det er jeg som nekter henne å se barnebarn og sønn , og styrer med jerngrep hjemme. OG at sønn og barnebarn gråter og hiver seg om halsen hennes når de en sjelden gang støter på hverandre.

Ja, ja - barna mine vet ikke hvordan hun ser ut en gang, og da hun for litt siden stakk hue sitt opp i vindu på bilen hvor ungene satt sa de " mamma det er en gæren dame her som glor inn i vindu"

Sønnen hennes blir kvalm bare han ser henne.

Alle som har spurt/spør om henne og oss henviser jeg videre til mannen min og sier det er hans familie og jeg har ikke noe med de problemene de setter igang.

Enden på visa etter mange år med dette, hvor jeg går med hevet hodet og later som ingenting ( ja, later som, for inni meg er det kaos over dette til tider) er at hun taper seg for all dritten hun slenger og jeg holder munn , er blid mot de jeg vet hun slenger til osv merker ivertfall ingenting annet enn at folk rundt er blide mot meg og stusser over hele opplegget/det hun sier.

Ennå sier jeg minst mulig når de kommenterer, annet enn "ja, ja hun får nå si det hun vil. Alle familier har vel sitt"

Har mangee ting jeg kunne fortalt, men skal la det være. Men pass på deg selv og ditt. Godt mannen din ser hvordan hun er og så får dere prøve å ha minst mulig kontakt evt bare møte henne når dere er sammen med andre.

Si minst mulig til henne om deg og ditt og dere to. Hun vil vri og vrenge på det lille hun får uansett, så hold kortene deres tett til brystet.

Hva med å sende en mail/brev til mannen din sin vertsfamilie?

Legg ved bilder av dere to, fortell vhor lenge dere har vært sammen , hva dere holder på med, hvor godt dere trives i hverandres selskap etc og legg inn en liten linje et sted om at du etter en bilulykke sliter med nakken og migrene- men hold en positiv tone på det. Det vil slå brevet hennes ned i grus.

Er det andre du vet hun slenger slikt til, så snik inn en setning her eller der, men hold tonen positiv og at dette går så bra, jeg lever fint med det selv om det er vondt bla bla bla.. mange mennesker som idag har vondtt her eller der av noe slag ..og hopp over til et annet tema.

endret pga skrivefeil

Endret 9. mars 2009 av camilla*

[Gjest Gjest]

Er overrasket over at flere har så store problemer med svigermoren/svigerforeldrene sine. Trodde nesten det var bare på film jeg...

Min første tanke TS er at du snakker forferdelig stygt om henne, og bruker veldig stygge navn! Så hatet går nok begge veier. Uansett hvem som begynte med det, så må du nok ikke regne med at dette kommer til å komme seg, når DU også så tydelig hater HENNE.

Vet ikke hva jeg skal si, men er sjeleglad jeg ikke er i denne situasjonen, og håper inderlig at jeg ikke kommer i den når jeg blir svigermor i fremtiden.

Tror jeg hadde vert litt lei meg hvis jeg var typen din, vet ikke om jeg hadde taklet å vært sammen med noen som så tydelig hater foreldrene (hans). Å høre andre si at ens egne foreldre er syke er sterkt! Selv om man ser at de gjør ting de ikke burde, er det likvel sterkt, og sikkert veldig trist at kjemien kræsjer så til de grader! Men nå vet ikke jeg hvor sterkt knyttet han er til foreldrene da...

[ninuska_]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert som typen din heller - men mer på siden at min egen mor hadde gått imot mine ønsker om å være med en kvinne - og i tillegg hadde gått inn for å sabotere forholdet vårt - bryte ned min kjæreste. Jeg hadde hvertfall aldri klart å "stole" på moren min igjen om hun oppførte seg på den måten.

Det fins visse grenser syns jeg. Det er greit at man ikke kommer overens med svigerdatteren sin - og det er greit man ikke liker henne av visse grunner, men dette er å gå langt over streken for min del.

Endret 9. mars 2009 av ninuska_

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren har vært sammen i 3 år nå. En skulle tro at foreldrene hans i det minste hadde vent seg til tanken selv om de ikke liker den, men tydeligvis ikke!!! For tre helger siden var jeg og sambo på besøk hos ham, og jeg gruet meg i flere dager på forhånd. Historien er så kompleks at det er umulig å gå inn på detaljer, men for å oppsummere kort; hun HATER meg. Rett og slett HATER meg. I tillegg er hun falsk som en slimål. Later som om alt er greit overfor meg, men med en gang jeg snur ryggen til plaprer hun om meg og mine problemer til alle.

Nå ser det heldigvis ut til (og takk gud for det) at samboeren har fått øynene opp for hvor syk dama er. Da vi var hjemme hos dem og jeg lånte PCEN hadde de (med vilje, ikke vet jeg, de folka er syke nok til det meste) lagt et papirark med tekst om meg og kjæresten som de hadde sendt til vertsmoren hans i England. Og det er nå sju år siden han bodde der... Det stod masse dritt, men kort oppsummert håpet hun at vi aldri kom til å få barn sammen, at hun mislikte tanken på at han var sammen med en som slet med så dårlig fysisk og psykisk helse som meg. (Har fått kronisk migrene og nakke-og muskelproblemer etter en bilulykke for noen år siden. Det har til tider også først til depresjoner).

Jeg fortalte samboeren om mailen samme kveld, og han reagerte enda verre enn meg. Tror han for første gang har fått øynene opp for at han ikke kan forvente at jeg skal lukke øynene lenger. Hun hadde i tillegg utbrodert mye om mine psykiske lidelser i samme mail. For ei drittkjerring! Hvilken rett har hun til å bestemme hvem som skal vite hva om meg og mitt? Jaja, hun får ikke klage hvis jeg utelater å møte opp i 90% av alle familieselskaper. Når hun snakker dritt om meg til vertsmoren hans, skulle det ikke forundre meg om familien har hørt en hel tirade. Uansett... vi unngikk dem de siste dagene vi var der.

Hva gjør man med så psyke folk??? Jaja, om jeg skal se noe positivt i situasjonen må det være at samboeren min har fått kjerringa temmelig langt ned i vrangstrupen nå. Jaja, hun får ikke beskylde meg for å ødelegge forholdet hennes til ham, det klarer hun med glans selv!!!

Janne

Og hvor har hun fått opplysningene om din helsetilstand fra? Og hvorfor drar du på besøk til noen som hater deg? ikke kom med at du gjør et for din samboer sin skyld......

Du skriver samtidig at dere utelater 90 % av samvær....

Ingen vettuge folk utsetter seg selv med å gå på besøk til noen de vet misliker seg...

[ninuska_]

Og hvor har hun fått opplysningene om din helsetilstand fra? Og hvorfor drar du på besøk til noen som hater deg? ikke kom med at du gjør et for din samboer sin skyld......

Du skriver samtidig at dere utelater 90 % av samvær....

Ingen vettuge folk utsetter seg selv med å gå på besøk til noen de vet misliker seg...

Kanskje jeg har misforstått, men jeg oppfattet det som om ts skulle unngå å dra i familiesammenkomster? "Hvis jeg utelater å komme i..."

[Gjest JanneF]

Du må slutte å gi henne kjøtt på beinet.

Hvorfor vet hun disse tingene om deg, når du vet at hun ikke behandler informasjonen på en måte som passer deg?

Stopp informasjonsstrømmen!

Og si klart i fra.

Husk at du og henne kommer fra to ulike familiekulturer. Det som er betent for deg, er ikke nødvendigvis betent for henne. Kanskje uttrykker dere dere også på ulike måter, og du er mer nærtagen for hennes direkthet?

Synes ikke hun skal få så mye tyngde i livet ditt. Vær takknemlig for at samboeren din ser at du har det vanskelig med det som foregår. Hadde vært verre hvis han var mammas, lille gutt som ikke så noen problemer.

Vi har ikke sagt noe på over ett år, men i begynnelsen av forholdet tenkte vi at det var greit å være åpen om plagene mine. Jeg har ikke fortalt mye, men hun vet at jeg har hatt angst, depresjoner etc. Kanskje jeg har vært naiv, men jeg hadde virkelig ikke trodd at noen kunne være "onde" nok til å bruke dette mot meg, når samboeren fortalte alt i full fortrolighet. Det verste er at det virket som om hun hadde forståelse for ting der og da. Men vi har, som du sier, lært å holde ting unna henne. Min kontakt med henne er et minimum og samboeren forteller omtrent ingenting til henne. Det gjør selvfølgelig at de snakker mindre sammen, og at han har blitt mindre åpen, men det mener jeg er hennes egen skyld.

[Gjest JanneF]

Og hvor har hun fått opplysningene om din helsetilstand fra? Og hvorfor drar du på besøk til noen som hater deg? ikke kom med at du gjør et for din samboer sin skyld......

Du skriver samtidig at dere utelater 90 % av samvær....

Ingen vettuge folk utsetter seg selv med å gå på besøk til noen de vet misliker seg...

Jeg skrev at jeg skulle utelate å komme i familiesammenkomster. Og jeg hadde ikke sett dama på ett år da vi besøkte dem for tre uker siden. Vi fortalte henne litt, IKKE mye om helsen min i begynnelsen, fordi vi ønsket å være åpne. Hun har ikke fått vite mer på 1,5 år fordi vi har skjønt hvordan hun er. Og det er ikke sånn at vi forer henne med ting, hun har gjort seg opp sin oppfatning av meg, og den tviholder hun på, samme hva samboeren forteller henne.

Angående at jeg kaller henne stygge navn: ja, det er jeg klar over. Men jeg er frustrert, forbanna, sliten. Jeg har prøvd å snakke med henne IRL, på telefon, på mail, og alt har vært greit. Men likevel fortsetter hun å slenge dritt... da blir man bare sliten.

[Gjest JanneF]

Er overrasket over at flere har så store problemer med svigermoren/svigerforeldrene sine. Trodde nesten det var bare på film jeg...

Min første tanke TS er at du snakker forferdelig stygt om henne, og bruker veldig stygge navn! Så hatet går nok begge veier. Uansett hvem som begynte med det, så må du nok ikke regne med at dette kommer til å komme seg, når DU også så tydelig hater HENNE.

Vet ikke hva jeg skal si, men er sjeleglad jeg ikke er i denne situasjonen, og håper inderlig at jeg ikke kommer i den når jeg blir svigermor i fremtiden.

Tror jeg hadde vert litt lei meg hvis jeg var typen din, vet ikke om jeg hadde taklet å vært sammen med noen som så tydelig hater foreldrene (hans). Å høre andre si at ens egne foreldre er syke er sterkt! Selv om man ser at de gjør ting de ikke burde, er det likvel sterkt, og sikkert veldig trist at kjemien kræsjer så til de grader! Men nå vet ikke jeg hvor sterkt knyttet han er til foreldrene da...

Jeg kaller henne ikke syk overfor ham da. Men nå skriver jeg anonymt på et nettforum og da er det greit å kunne få ut litt frustrasjon....

[stjernekyss]

Her også har vi stoppet informasjonsstrømmen men det fungerer ikke. Det er likevel synsinger, meninger, innblanding osv. Jeg sliter veldig med å få satt grenser, og føler meg ikke respektert.

Jeg har laget en tråd om dette tidligere, og det er mange som sliter med dette.

Her er hun på besøk nesten hver helg, også med overnatting! Jeg har satt ned foten nå fordi hun sliter oss begge ut og gjør at forholdet vårt blir ustabilt.

Man må vel bare ta avstand fra dem? Hvorfor ha kontakt med folk som ikke er bra for en? Jeg må det, siden hun bare har en sønn. Men hvor ofte blir jo opp til meg fra nå!

Hun tar sønnen sitt parti om våre problemer og sier jeg må gå i meg selv fordi sønnen hennes ikke trenger terapi osv, den biten må jeg ta meg av

Joda, flott å være objektiv.

Jeg ser ikke helt hvordan det er mulig å stoppe en informasjonsstrøm for en som er på overnattingsbesøk nesten hver helg? Ser heller ikke hvor "hun har bare én sønn"-argumentet skal bære. Det er jo helt irrelevant. Moren hans er en voksen kvinne, og mannen din er en voksen mann. Det er helt unaturlig i vår kultur at foreldre er på overnattingsbesøk, egentlig i det hele tatt, men spesielt så ofte.

Jeg tror veldig på deg når du sier at det er vanskelig å sette grenser. Her mangler det jo grenser overalt!

Og å håpe på at en mor ikke skal ta sin sønns parti, er bare urealistiske forventninger

Jeg skrev at jeg skulle utelate å komme i familiesammenkomster. Og jeg hadde ikke sett dama på ett år da vi besøkte dem for tre uker siden. Vi fortalte henne litt, IKKE mye om helsen min i begynnelsen, fordi vi ønsket å være åpne. Hun har ikke fått vite mer på 1,5 år fordi vi har skjønt hvordan hun er. Og det er ikke sånn at vi forer henne med ting, hun har gjort seg opp sin oppfatning av meg, og den tviholder hun på, samme hva samboeren forteller henne.

Angående at jeg kaller henne stygge navn: ja, det er jeg klar over. Men jeg er frustrert, forbanna, sliten. Jeg har prøvd å snakke med henne IRL, på telefon, på mail, og alt har vært greit. Men likevel fortsetter hun å slenge dritt... da blir man bare sliten.

At hun er dum, gir ikke deg noen grunn til å være like dum. Hold din egen sti ren. Frustrasjonen din faller død til grunnen så lenge du selv etterlever det du ikke liker ved henne. Det finnes ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig og kalle folk stygge ting. Heller ikke for deg.

Som jeg sa i det første innlegget mitt. Jeg synes ikke hun skal få så stor tyngde i livet ditt. Vertsfamilien deres er også voksne, oppegående mennesker, med egen evne til refleksjon. Jeg ville heller tenkt at dersom en voksen kvinne ønsker å dumme seg ut ovenfor andre voksne mennesker, så får det være hennes dumme valg.

Prøv å ikke tenke så mye på det, da får du det så mye bedre!

[Gjest Gjest]

*snip* ... Det er helt unaturlig i vår kultur at foreldre er på overnattingsbesøk, egentlig i det hele tatt, men spesielt så ofte. ... *snip*

Hvilken kultur tilhører du? I min kultur (stort sett etnisk norsk, sentralt østland, enkelte innslag av trøndere og svensker) er foreldre på overnattingsbesøk helt naturlig. I min familie er jeg også så heldig at det til og med er veldig hyggelig.

[stjernekyss]

Jeg refererer til etnisk norsk kultur. Jeg har aldri hørt om foreldre som er på overnattingsbesøk nesten hver helg, og ville heller aldri ønsket det, men kritikk taken.

[Lissi]

Jeg ser ikke helt hvordan det er mulig å stoppe en informasjonsstrøm for en som er på overnattingsbesøk nesten hver helg? Ser heller ikke hvor "hun har bare én sønn"-argumentet skal bære. Det er jo helt irrelevant. Moren hans er en voksen kvinne, og mannen din er en voksen mann. Det er helt unaturlig i vår kultur at foreldre er på overnattingsbesøk, egentlig i det hele tatt, men spesielt så ofte.

Jeg tror veldig på deg når du sier at det er vanskelig å sette grenser. Her mangler det jo grenser overalt!

Og å håpe på at en mor ikke skal ta sin sønns parti, er bare urealistiske forventninger

Nei du har et poeng! Jeg ser den og jeg har tatt avstand fra henne nå. Moren hans får aktivisere seg selv fremover. Det er jo klart at når man er så mye på besøk så blir man veldig nære og snakker om alt. Jeg har ikke noe ønske om at hun skal ta del i alle private ting i vårt liv, men utrolig vanskelig å sette grenser, da hun sjelden tåler kritikk. I perioder når vi pusset opp var hun er i dagesvis, opptil en uke i slengen. Det har blitt for tett, og for mye! Nå sliter jeg. Men får lage en egen tråd på det evt. så jeg ikke kupper denne.

Men takk for tilbakemelding. Jeg ser den!!

[Hilde Christina]

At hun er dum, gir ikke deg noen grunn til å være like dum. Hold din egen sti ren. Frustrasjonen din faller død til grunnen så lenge du selv etterlever det du ikke liker ved henne. Det finnes ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig og kalle folk stygge ting. Heller ikke for deg.

Jeg kunne ikke vært mer uenig. Å ta imot mye negativt og allikevel klare å "holde sin egen sti ren" er det svært få som klarer og iblant er det kanskje greit å droppe tanken om å være den største personen og heller få ut frustrasjon. Ofte hjelper det å hyle og skrike en stund, det er jo mye bedre at dette blir gjort anonymt i et forum enn direkte til personen

[stjernekyss]

Jeg kunne ikke vært mer uenig. Å ta imot mye negativt og allikevel klare å "holde sin egen sti ren" er det svært få som klarer og iblant er det kanskje greit å droppe tanken om å være den største personen og heller få ut frustrasjon. Ofte hjelper det å hyle og skrike en stund, det er jo mye bedre at dette blir gjort anonymt i et forum enn direkte til personen

Deg om det.

Ts ønsker å bli respektert, og jeg for min del vet at jeg ikke respekterer noen som hyler og skriker for å få ut frustrasjon over noen de oppfører seg helt likt som.

Første skritt mot respekt og bedre liv, er å holde sin egen sti ren. At få mennesker klarer det er ingen unnskyldning.

[Hilde Christina]

Deg om det.

Ts ønsker å bli respektert, og jeg for min del vet at jeg ikke respekterer noen som hyler og skriker for å få ut frustrasjon over noen de oppfører seg helt likt som.

Første skritt mot respekt og bedre liv, er å holde sin egen sti ren. At få mennesker klarer det er ingen unnskyldning.

Men hun får ut frustrasjonen sin HER. I et forum. Som anonym. Det er da ekstremt mye bedre enn å skrike til dama. Å holde ting inne fungerer neppe, det er bedre å få det ut av systemet.

Lov å være usakelig iblant, spes om man føler seg grovt urettferdig behandlet