Hvorfor!

[smilla1]

Sitter her med masse tanker rundt det å ta livet av seg. Har nettopp kommet hjem etter å ha vært i begravelse til et nært familiemedlem. Hva er det som gjør at noen går til et slikt alvorlig skritt. Har sittet og lest litt her inne, og ser at det er mange som mener at det å ta livet av seg er en egoistisk handling. Ja kanskje det er det. Men for den personen det gjelder så tror jeg ikke det er slik. Jeg tror det at når noen går til et slikt alvorlig skritt, så har vedkommende gått en lang vei med mye smerte og lidelse.

Det er vondt for oss som sitter tilbake fordi vi har så mange spørsmål og så mye skyldfølelse og det er vondt. Men for den personen det gjelder så har ikke tanken deres vært å gjøre livet vanskelig for dem som sitter rundt, heller stikk motsatt. Jeg tror mange ser på seg selv som en byrde for de nærmeste fordi de føler at de skaper så mange problemer.

Samfunnet vi lever i i dag blir bare mer og mer overfladisk etter min mening. Om du møter en person og spør hvordan vedkommende har det, så forventer vi at vedkommende sier at han/hun har det bra. Vi vil ikke vite hvor forferdelig noen har det innerst inne. Joda vi lytter når noen forteller oss hvordan de har det og vi sier gjerne at vedkommende må bare ringe..... men gjør vi så veldig mye mer? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at livet er mye mer innfløkt enn at vi kan sette oss på vår høye hest og se ned på menesker som har prøvd å begå selvmord. Vi må ta vare på hverandre. Om vi vet om noen som har det vanskelig så må vi vise at vi bryr oss. Det koster ikke så mye å ta en telefon eller å dra på besøk noen timer. Vi må ikke ha det så travelt at vi glemmer det viktigste her i livet nemmelig det å være medmenneske.

Smilla1

[Marianne]

Kondolerer med familiemedlemmet ditt.

Er ekstra vanskelig ja når selvmord er dødsårsak. Man sitter som du sier igjen med masse spørsmål om hvorfor. Burde vi ikke sett det komme, hva kunne vi gjort for å hjelpe osv. Mange ganger når en hører om folk som har tatt selvmord så er det som går igjen at. Hvorfor akkurat nå, nå gikk det jo så bra med h*n. H*n har vært gladere og i bedre humør nå den siste tiden en på enn lenge lenge. Sannsynligvis har h*n vært det fordi h*n har funnet en vei ut av elendigheten og vet at det er bare tidsspørsmål før de er ferdige med problemene som bygger seg opp.

Å ta selvmord blir av mange sett på som en egoistisk handling, men for veldig mange er det helt det motsatte. Mange som har overlevd selvmordsforsøk sier. Jeg tenkte det at kanskje noen få kommer til å sørge over meg en liten stund, men så er de ferdige med meg ihvertfall. Nå er det mange som bekymrer seg over meg hele tiden og hvis bare jeg er vekke slipper mange sorgene over den idioten jeg er.

Det å ta selvmord er altså i mange tilfeller en handling for at omverdenen skal slippe den byrden personen er. Og de er og i mange tilfeller helt sikre på at flertallet blir heller ikke leie seg når de forsvinner. Men at det blir ett lettelses sukk gjennom venner og familie når de er borte.

[*Lillian*]

Føler med deg! Det er tungt å miste noen man er glad i, og det gjør det ikke noe lettere at personen har tatt sitt eget liv.

Jeg er blant dem som sier at det å begå selvmord er en egoistisk handling. Sånn sett fra de pårørendes ståsted. Sett fra den som gjør det sitt ståsted, så blir det noe annet. Den som tar sitt eget liv ser mest sannsnylig på det som at "endelig blir de kvitt meg", "ingen kommer til å sørge likevel" osv... De ser ikke på det som egoistisk, fordi endelig får de fred og endelig slipper de rundt og tenke på denne personen og bekymre seg over den. Fordi det er sikkert falsk bekymring likevel. De er liksom forpliktet til å bekymre seg over osv...

Har prøvd å ta mitt eget liv tidligere. Det lyktes ikke. Heldigvis får man kanskje si i dag, men jeg vet fortsatt hvorfor jeg gjorde det. Man mister til slutt så troen på alt og alle, og ser faktisk ingen annen utvei.

Vi som står igjen må bare prøve å fokusere på at endelig har kanskje denne personen det godt også....Kanskje for første gang i sitt liv...Og forhåpentligvis så gjorde vi så godt vi kunne for at det som skjedde kunne vært unngått...Alle sammen.....

Tenker på deg, smilla1.

Lillian