MÅ jeg støtte han

[Gjest Gjest_meg_*]

Dette er story'n:

Vi har vært sammen i 4 1/2 år. Første året bodde vi på samme sted, andre året var han i militæret, tredje året flyttet vi sammen- jeg studerte årsstudium, han jobba, fjerde året flyttet jeg for å studere en bachelor et annet sted, han valgte å bo igjen ett år i byen vi bodde i, femte året- altså i år kom han flyttende så nå bor vi sammen der jeg studerer og han har fått seg jobb. Alt er fryd og gammen, trodde jeg... Nå har han bestemt seg for å gå skole, for å ta mesterbrev, han er tømrer. Det er jo vel og bra det. Men da må han flytte ca 30 mil unna, for å ta det på dagtid. Han spurte først om jeg kunne tenke meg å være med, og jeg sa at jeg skulle sjekke ut muligheten for å bytte studiested, men at jeg tvilte på at det gikk. Vi ble enige om at hvis det gikk så skulle vi flytte. Men jeg undersøkte, og det var ikke mulig, noe jeg hadde regnet med også.

Men nå har han bestemt seg for å gå skolen uansett, selv om han må flytte alene. Jeg ble skuffet over at han bare bestemte seg for det, og det endte i en stor diskusjon. Jeg mener at det er dårlig gjort av han, siden han strengt tatt ikke MÅ gjøre dette neste år, han kan godt vente ett år til jeg er ferdig på skolen min, så vi kan flytte sammen. Hvis han flytter nå sitter jeg igjen i en leilighet som er for dyr til at jeg kan betale den alene, så da må jeg flytte, og det er ikke bare bare å finne noe annet på dette populære studiestedet vi bor på. Dessuten er jeg lei av å stadig flytte og jeg trives godt i denne leiligheten. Men han sier at jeg bare MÅ støtte han i dette, fordi han støtta meg når jeg ville flytte hit for å studere. Dessuten har han flytta hit for min skyld, så han mener det er det minste han kan vente seg av meg nå er at jeg støtter han i dette. Under diskusjonen sa jeg i frustrasjon at jeg tror ikke jeg takler mere avstandsforhold, vi har hatt nok av det og jeg trodde vi var helt ferdig med det. Det synes han var forferdelig urettferdig av meg å si, for da følte han seg pressa til å ikke kunne flytte.

Uff dette ble langt, og kanksje litt komlisert. Men MÅ jeg støtte han i dette? Er det bare jeg som er urimelig her?

[Gjest Gjest]

Ser at det er en vanskelig situasjon for begge parter, men.. er den ikke temmelig lik sist gang dere bodde sammen, når DU flyttet fra HAN for å studere? Han har støttet deg i det, og da synes jeg kanskje du skal støtte han i dette.

Men skjønner at det er frustrerende og vanskelig altså

[Rosalie]

Ser at det er en vanskelig situasjon for begge parter, men.. er den ikke temmelig lik sist gang dere bodde sammen, når DU flyttet fra HAN for å studere? Han har støttet deg i det, og da synes jeg kanskje du skal støtte han i dette.

Men skjønner at det er frustrerende og vanskelig altså

Just presis det jeg tenkte, også.

Siden han ikke en eneste gang har vinglet hittil, så syns jeg at det minste du kan gjøre er å støtte han i denne avgjørelsen.

Du får det helt sikkert en hybel på stedet du studerer siden du allerede nå vet at du tenger å flytte.

[Gjest Gjest_meg_*]

Ja, jeg bør kanskje støtte han, men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke kan vente bare ett år med å gjøre det, vi er unge og har ikke noe hastverk. Alt blir mye vanskeligere når han må gjøre det nå. Vi har en hund sammen også, som jeg sikkert må ha her, og da er det ekstra vanskelig å finne et nytt sted å bo der det er tillat med dyr. Er dessuten temmelig ferdig med små hybler og felleskjøkken. Merker jeg blir utrolig nedbrutt av tankene rundt alt dette. Synes han gjør det vanskelig, men er kanskje jeg som er vanskelig.