Kjeder seg med alt annet enn TV og dataspill

[Karry]

Vi sliter sikkert på lik linje med de fleste andre med å finne en balanse på TV titting og dataspill og annen aktivitet- en balanse som er sånn rimelig forutsigbar hvor man ikke både tilbyr og straffer for det samme.

Men uansett, iallefall gutter opplever jeg glir fullstendig inn i alt som er av datating om de ikke spores over på noe annet. Sønnen min hadde en gutt på overnattingsbesøk i helgen som ganske hyppig ga direkte uttrykk for at han kjedet seg. Det eneste som gjaldt var TV og dataspill (sitte med hver sin psp, kjempesosialt??), helst non-stop. Jeg måtte aktivt få dem til å finne på andre ting, hive de ut i snøen (der er det jo iallefall utrolig mye å gjøre nå da). Det funket det, og han hadde det hyggelig. Men jeg synes det er litt slitsomt å ha unger på besøk som ikke evner å finne på noe annet selv?

Samtidig så må da vi som foreldre også delta i og engasjere oss i barnas lek? Eller, er dataspill og TV kjempegreie barnevakter?

[Gjest Gjest]

Vet du hva jeg engasjerer meg i mitt barns lek hele tiden. Dvs jeg er med å hoppe på trampoliner, klatre i trær, svømme, bygging av kassabil osv men når jeg ikke er med vil han spille nintendo ds, playstation, data osv, jeg holder på å bli sprø. Da jeg var liten var jeg ute hele tiden, vi hoppet strikk, sving tau, sprettball, sangleker osv..jeg ser sjelden barn som holder på slik nå til dags..

[Gjest Gjest]

Tv og dataspill er, selv om det er ganske forskjellige aktiviteter (tv er mye mer passivt), ting som gir ungen mye stimuli (kjapp belønning) og som "sluker tid" (man blir jo ikke fysisk sliten, og tidsforløpet i et spill er ikke realistisk). Så det er lett å bli sittende... Derfor er det nok viktig å ha klare rammer på hvor lang tid det er ok å spille pr dag, og i større eller mindre grad tilrettelegge for andre aktiviteter. Hvor mye man må "mase" og tilrettelegge kommer vel an på ungen og kanskje hvor konsekvent man selv er over tid. Det er kanskje fint å være med på aktiviteter, men faren kan jo bli at barnet blir så vant til at det er den voksne som tar initiativ og finner på at det blir uselvstendig og tafatt når det står alene.

Når det gjelder barn som er på besøk ville jeg ikke gjort meg så veldig mange tanker. Noen er kanskje litt "sjenerte" når de er hos andre og ønsker at den de er hos skal ta initiativ, og så synes de sikkert det er både moro og greit å bli sittende 24/7 med spill så lenge ingen kommer og nekter dem det.

[cilja]

Kjenner meg igjen her. Sjuåringen vår ser selvfølgelig TV og spiller data- og TVspill, men vi begrenser hvor lenge han får sitte. Hvis han fikk velge selv, kan han sitte i timesvis. Vi er relativt ny i området, og begynner nesten å føle at enkelte unger ikke gidder å komme hit på besøk mer, fordi de ikke får sitte med nesen i en skjerm under hele oppholdet. Noen av ungene uffer og akker når jeg ber dem slå av og finne på noe annet. Jeg er også enig i at gutter generelt virker mer hekta enn jenter.

Føles av og til nyttesløst å få barna som er på besøk til å leke, når de virker vant til å få spille og se TV så mye de vil hjemme. De vil ikke gå ut, og de virker ikke å evne å bruke fantasien til å finne på noe.

Hva gjør man?

[Karry]

Kjenner meg igjen her. Sjuåringen vår ser selvfølgelig TV og spiller data- og TVspill, men vi begrenser hvor lenge han får sitte. Hvis han fikk velge selv, kan han sitte i timesvis. Vi er relativt ny i området, og begynner nesten å føle at enkelte unger ikke gidder å komme hit på besøk mer, fordi de ikke får sitte med nesen i en skjerm under hele oppholdet. Noen av ungene uffer og akker når jeg ber dem slå av og finne på noe annet. Jeg er også enig i at gutter generelt virker mer hekta enn jenter.

Føles av og til nyttesløst å få barna som er på besøk til å leke, når de virker vant til å få spille og se TV så mye de vil hjemme. De vil ikke gå ut, og de virker ikke å evne å bruke fantasien til å finne på noe.

Hva gjør man?

Nei jeg vet sannelig ikke! Synes også det er vanskelig å vurdere om det er et stort eller lite "problem". Kanskje det er helt greit? Kanskje det er sånn denne generasjonen er? Samtidig så ser jeg at jeg må for min del gjøre en del ting på min side. Barna står opp kl halv syv i helgene, og kan godt sitte foran tv og spill til kl 10. Det er 3, 5 timer det. Hvis jeg ikke ønsker det, så må jeg nok også engasjere meg mer og stå opp og være aktiv sammen med dem.

Og en annen refleksjon, når livet går en litt i mot, så er det utrolig godt å trekke frem mentale tankebilder på hva en liker å gjøre i livet, hobbyer, enkle gleder i hverdagen osv. Jeg er bare litt redd for at det repertoaret blir mindre når mer av tiden fylles av skjermfyll? Det er iallefall ikke gleden over episoder jeg har sett med Frustrerte fruer som jeg tenker på for å gjøre meg selv i bedre humør.

[Kamikatze]

Ser ikke på dataspill som ensidig negativt. Unger kan trene opp reaksjonsevne og øye-hånd-koordinering. Dessuten kan ungene oppleve mye spennende på skjermen, som de ikke får i det virkelige liv, som å kjøre bil etc.

Nøkkelen er vel å finne en balanse og en ramme. Det blir så lett at ungene i et ledig øyeblikk slenger seg over joysticken, og da er de opptatt med noe. Avbryter du dem da, ja så avbryter du dem.

Da er det bedre å ha faste tidsrom daglig, gjerne med en spillfri dag, og ekstra tid en av helgedagene. For det er viktig å fylle annet i livet også. Men etter noen år vil nok de fleste begynne å trøtne litt.

Jeg er litt redd for at unger som spiller mye, og lenker store deler av de lykkelige barndomsminnene til spillskjermen, vil søke mot dette også i voksen alder, fordi de får preget enslags lyst/trøst-følelse så tidlig, som hentes fram seinere. Hos meg er dette morgensol på eldhustrappa, og lange åretak i robåt.

[Nadine]

Jeg holder på å utdanne meg til lærer nå, og er i den sammenheng rundt omkring i praksis på mange forskjellige skoler hele tiden. Det som jeg personlig føler at går igjen er at det er veldig mange av guttene som helt tydelig styrer tv og tv-spillingen hjemme hos seg selv. De blir veldig tafatte, syntes det meste er kjedelig og klarer sjeldent å finne på ting selv.. Har ikke lest så mye om emnet, men det er hvertfall slik jeg selv oppfatter det.

Syntes det er kjempebra med foreldre som faktisk tar aktivt tak i slike ting som dette her. Jeg venter en liten sønn til sommeren nå, og dette er faktisk en av tingene jeg har tenkt mye over. Tror alt bunner i grensesetting. Sier foreldre nei, så betyr det nei. Og etter en liten stund tror jeg ungen ikke gidder å mase mer – og faktisk finner på noe annet. Har hørt mye om at dette er slik barn er nå, men er ikke helt enige i den. Når jeg var liten så er jeg bombesikker på at guttene hadde sittet dag ut og dag inn foran nintendoen om de hadde fått lov til dette.

Jeg blir helt skremt når jeg ser min fetter som går i 1 klasse på barneskolen nå. Han våkner, ser på tv til han starter på skolen. Går på skole og SFO- før han ser tv til han legger seg igjen. .

Han har nesten ingen venner, og om de endelig kommer på besøk, så sitter de selvsagt foran tven og spiller et eller annet..

Dette er min store skrekk. At min lille gutt skal ende opp som en slik tv-slave eller helt avhengig av spill.. Tror dere som prøver å jobbe litt mot at guttene deres skal ut i snøen og slikt – kommer til å få mye igjen for dette =)

[Emoticon]

Nei jeg vet sannelig ikke! Synes også det er vanskelig å vurdere om det er et stort eller lite "problem". Kanskje det er helt greit? Kanskje det er sånn denne generasjonen er? Samtidig så ser jeg at jeg må for min del gjøre en del ting på min side. Barna står opp kl halv syv i helgene, og kan godt sitte foran tv og spill til kl 10. Det er 3, 5 timer det. Hvis jeg ikke ønsker det, så må jeg nok også engasjere meg mer og stå opp og være aktiv sammen med dem.

Og en annen refleksjon, når livet går en litt i mot, så er det utrolig godt å trekke frem mentale tankebilder på hva en liker å gjøre i livet, hobbyer, enkle gleder i hverdagen osv. Jeg er bare litt redd for at det repertoaret blir mindre når mer av tiden fylles av skjermfyll? Det er iallefall ikke gleden over episoder jeg har sett med Frustrerte fruer som jeg tenker på for å gjøre meg selv i bedre humør.

Blir som regel til at ungene spiller og ser tv noen timer om morgenen i helgene her også. Det er ikke enkelt å motivere seg til å stå opp i 6-7 tiden lørdag og søndag

Jeg syns også det kan være vanskelig å få ungene til å finne på ting å gjøre, blir mye mas om spill og tv, men ofte trenger de bare å bli satt i gang med noe, så kan de leke fint selv etterpå. De syns ofte det er kjekkest hvis jeg er med og leker, men det passer jo ikke alltid, og da er det greit å hjelpe de i gang med en lek/aktivitet som de kan fortsette på selv. Hvis vi finner på noe de ikke har lekt før, hender det at de selv foreslår det for hverandre i etterkant, eller jeg kan minne de på den leken, og så kan de begynne og leke den selv.

Håpet er at de etterhvert skal bli flinkere til å finne på ting å gjøre selv, og at de skal venne seg til at noen ganger leker jeg sammen med de, og noen ganger må jeg gjøre andre ting mens de leker.

[Gjest Gjest]

Ja, dette ser jeg også på som litt vanskelig. Gutten min på 7 år har alltid tidligere vært glad i å være ute og å fordype seg i lego, han kan bygge de fantastiske byggverkene hvis han bare kommer i det moduset. Men i det siste er det både vanskeligere å få han til å finne på noe ute som inne hvis det ikke betyr å se på tv eller spille psp, sitte på pc'n etc. Det samme når han har besøk med hjem etter skolen eller i helgene. Han er ofte sammen med jenter også, og da begrenser spillingen seg ved at de ikke ønsker å gjøre det, men hvis han har gutter på besøk er det helst det de vil gjøre.

Vi er ganske strenge på tiden han får lov til å sitte med de forskjellige tingene og prøver å oppmuntre til ting han kan gjøre enten alene eller med venner, men de er temmelig si'rævva med å synes noe er gøy. De gidder som regel ikke leke med noe annet mer enn 5-10 min før de svirrer rundt og kjeder seg. Om ettermiddagene etter jobb har vi ikke tid eller anledning til å holde dem aktivisert, vi har jo middag å lage, en sliten lillesøster å passe på etc - så jeg synes nesten det er blitt at jeg kvier meg til at han har med seg andre hjem etter sfo pga at de bare går og klager/kjeder seg hvis ikke vi voksne finner på noe med dem. Litt lettere i vår/sommersesongen da, når alle kan være ute i det minste. Å leke i snøen har vært litt opp og ned om han har villet i vinter. Noen ganger holder han på lenge, andre ganger vil han ikke ut engang. Venner vil "aldri" ut har jeg inntrykk av. Helst spille...

Jeg vil jo gjerne ha åpent hus for vennene hans, men det er blitt litt slitsomt for oss voksne da vi bruker hele tiden vår på å hjelpe dem til å finne på noe. Kan ikke slappe av og gjøre våre ting når han har besøk da det er noe omtrent hvert 5 minutt som vi må ordne opp i.

Litt godt å høre at andre også oppfatter det litt sånn, da jeg har begynt å føle meg litt sær og kjip som tenker sånn.

[Caramba]

Jeg vokste opp i TV-spillenes sped begynelse og var vedlig glad i å sitte inne å holde på med mine ting i helgene. Mamma dro oss heldigvis ut på tur hver helg, så det gikk ikke å bare sitte hele dagen. Jeg hadde aldri lyst til å være med når jeg satt komfortabelt hjemme med ett eller annet, men hadde ikke noe valg. Når vi kom oss avgårde var det bare morsomt.

Jeg skal være i fremtiden, og er aktiv med mitt barn, som enda er bare 2 år. Vi drar på en aktivitet hver dag i helgene, ellers leker han med sine ting. Sånn har jeg tenkt å fortsette selv om barna kanskje ikke har så veldig lyst. Tror man får utrolig mye igjen for det også.

Kan du ikke ta med kammeraten til sønnen din på en utflukt når han er på besøk? Dere kan ake, dra på museum, gå i svømmehall og you name it. Kanskje de lærer å være mer aktive når de er sammen og det er mor for dem begge å være to på tur.

Endret 11. mars 2009 av Caramba

[Gjest Gjest]

Vi sliter sikkert på lik linje med de fleste andre med å finne en balanse på TV titting og dataspill og annen aktivitet- en balanse som er sånn rimelig forutsigbar hvor man ikke både tilbyr og straffer for det samme.

Men uansett, iallefall gutter opplever jeg glir fullstendig inn i alt som er av datating om de ikke spores over på noe annet. Sønnen min hadde en gutt på overnattingsbesøk i helgen som ganske hyppig ga direkte uttrykk for at han kjedet seg. Det eneste som gjaldt var TV og dataspill (sitte med hver sin psp, kjempesosialt??), helst non-stop. Jeg måtte aktivt få dem til å finne på andre ting, hive de ut i snøen (der er det jo iallefall utrolig mye å gjøre nå da). Det funket det, og han hadde det hyggelig. Men jeg synes det er litt slitsomt å ha unger på besøk som ikke evner å finne på noe annet selv?

Samtidig så må da vi som foreldre også delta i og engasjere oss i barnas lek? Eller, er dataspill og TV kjempegreie barnevakter?

Mange foreldre er for slappe i forhold til regler når det gjelder data,tv.

Mange har ikke grenser i det hele tatt.

Jeg er hos foreldre, der det er vanlig at hele fam. spiser foran tv. Tv blir slått på ved besøk osv. De kommer hit, og foreldre spør om de kan slå på tv til ungene.

Selv om det er kjedelig for unger å være med på besøk, så går det an å inkludere barna mere. Kjenner flere der unger må spise med gjester,være sosial. Det er forskjell på disse ungene, og de som ikke har regler.

De har også begrensninger på tv. Den skal ikke på ved gjestebesøk. Pc er ikke noe de skal bruke ettermiddag,kveld og helger til.

Folk venner unger til tv fra de kan sitte i en stol. De blir plassert foran tv. Blir brukt som barnevakt. tror det blir vanskelig å endre vanene når deblir eldre g vanen har blitt en uvane