Forelsket i kollega som er gift

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Jeg er forelsket, ikke bare betatt, men forelsket i en kvinne jeg arbeider sammen med. Jeg har jobbet med henne over tid, og har merket at det har utviklet seg til en forelskelse som ikke vil gå over. Jeg har veldig mye med henne å gjøre ettersom vi er i samme team kan jeg heller ikke unngå henne. Hver eneste dag i 8 timer er jeg nær henne, vi ler sammen og har det veldig greit, men hun er gift og jeg ønsker selvsagt ikke å ødelegge noe der, eller mitt forhold til henne.

Men det er utrolig vanskelig å omgås henne, og jeg har virkelig forsøkt å la ting gli over, men det går bare ikke. Jeg har diskutert med sjefen min om jeg kan bytte til ett annet team, men dette er visstnok en umulighet.

Jeg sover lite, spiser lite og tenker kun på henne. Drar tidlig på jobben når jeg vet hun er tidlig, osv, osv!

Vurderer faktisk å bytte jobb. Er det noen som har opplevd det samme?

[Malum]

Jeg har opplevd det fra den andre siden; jeg har vært den som en kollega forelsket seg i.

Han var ikke bare en kollega, han var min nærmeste overordnede på avdelingen, og en fyr det var veldig ok å samarbeide med. Helt til han ba meg komme opp på kontoret i et ærend som viste seg å bare være et alibi.

Han valgte å fortelle meg hvordan det lå an, og jeg var rett og slett lamslått. Til da hadde jeg ansett oss for å være gode kolleger med en fin og kameratslig tone oss i mellom. På to minutter ble alt snudd på hodet, og jeg gikk fra kontoret hans med en innmari ugrei følelse i magen og fullstendig kaos i topplokket. Ikke bare var jeg gift og hadde småbarn - jeg var totalt uinteressert i ham som noe annet enn en god kollega. Og hvordan skulle det bli å ha et profesjonelt - og kameratslig - forhold til denne fyren etter dette?

Jeg hadde inntil da hatt det veldig bra på arbeidsplassen min. Jeg trivdes både med arbeidsoppgaver og kolleger. Nå følte jeg at han ga meg et problem, og det kjentes på en måte så veldig urettferdig. Alt hadde vært helt topp inntil da. Han kunne holdt kjeft.

Det ble etter hvert for vanskelig for meg å samarbeide med ham, og det endte med at jeg sa opp jobben min.

Tenkte det kunne være greit for deg å få et innblikk i hvordan det kan føles å være på den andre siden?

Hun er mest sannsynlig ikke ute etter noe annet enn å være kollega og venn. Blir det et for stort problem for deg å omgås henne bør du kanskje heller skaffe deg en annen jobb. Dette er ikke hennes problem, og skal heller ikke være det.

Endret 7. mars 2009 av Bodillen

[Cata]

Jeg får bidra med en tredje variant da. Jeg har nemlig også klart "kunststykket" å forelske meg i en kollega på en tidligere arbeidsplass. Vedkommende var ikke gift, men siden jeg er skeptisk til "kollegaforhold" i utgangspunktet så valgte jeg å holde munn. Og jeg tok på meg den aller mest kollegiale masken jeg kunne finne.

Så mitt råd er "ignorer forelskelsen". Så lenge det ikke er gjengjeldt så vil den før eller senere dø hen av mangel på næring. I mitt tilfelle tok det ca. 2 år før de ikke-kollegiale følelsene var døde og begravet, men da var de også ettertrykkelig borte.

Har senere byttet jobb, men det var av helt vanlige grunner . Eks-kollega er nå lykkelig samboende på ørtende året og jeg kjente ikke det minste stikk av misunnelse da jeg fikk høre det.