Tabutanker

[Ciara]

Kanskje det? Jeg er ikke overstrømmende hyggelig hvis jeg ikke mener det.

[Gjest Gjest]

Kanskje det? Jeg er ikke overstrømmende hyggelig hvis jeg ikke mener det.

Jeg vet ikke helt hvem du kommenterer nå, men det er jo ikke nødvendigvis snakk om at man ikke mener det hvis man er overstrømmende. Der og da mener man det, men man mener det også om neste lille sjarmtroll man treffer. Akkurat som når man er forelsket: Han er jo alltid den flotteste og beste mannen man har møtt! Inntil forelskelsen eventuelt falmer og man møter en annen som er flottest og best.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Ikke egentlig.

Men jeg er redd for at babyen min skal få rødt hår. Mannen min har det, og både han og alle jeg kjenner med rødt hår har blitt mobbet på barneskolen. Vil ikke at mitt barn skal gå igjenom det.

Er også redd for at barnet mitt kommer til å se dårlig. Noe som mest sansynelig kommer til å skje. Jeg er nærsynt, har -5 og - 6, + litt skjeve hornhinner, og mannen min er langsynt og har +3.

Men egentlig er jeg mest redd for at jeg får et barn med sykdom, fysisk eller psykiske.

Er også redd for å få tvillinger, ettersom at jeg ikke tror jeg hadde taklet det.

[Gjest Gjest]

Noen inne her som har lurt på om hvis/når de får unger om de kommer til å bli pene? Hvis du mener du selv eller partneren ikke er så heldig med utseende som barn, men har tatt seg opp etterhvert, har du da vært redd for at barnet skal være uheldig med utseende...?

Og du er 19? deromkring?

[Gjest Lenalina]

Jeg er ikke bekymret for mine egne følelser i forhold til et fremtidig barn- samme hvordan det måtte se ut. (Jeg kan ikke annet enn å håpe og tro at det ikke skal ha noe å si for morskjærligheten).

Jeg er imidlertid bekymret for hvordan et barn som i andres øyne er "mindre pent" vil bli behandlet i skolesammenheng og ellers. Jeg ble selv grovt mobbet gjennom hele grunnskolen fordi jeg ble ansett som stygg. Jeg hadde svært utstående tenner, og ikke spesielt søte trekk... Jeg er livredd for at mine barn må gå gjennom noe av det samme som jeg måtte. Jeg vokste av meg mitt rare utseende, men ettervirkningene etter mobbingen har tatt lang tid å bli kvitt...

[LadyB]

Nå synes ikke jeg babyer er så søte, de blir først søte i 2-års-alderen, men min egen baby kommer jeg sikkert til å synes er fantastisk skjønn uansett... har jo hørt av mange at man nesten blir litt forelska i babyen sin!

[Gjest Gjest jente]

Noen inne her som har lurt på om hvis/når de får unger om de kommer til å bli pene? Hvis du mener du selv eller partneren ikke er så heldig med utseende som barn, men har tatt seg opp etterhvert, har du da vært redd for at barnet skal være uheldig med utseende...?

Hehe..

Jeg må si jeg bekymrer mer over hvordan jeg selv (kroppen) kommer til å se ut etter å ha fått et barn

Ungen kommer jeg nok til å synes er skjønn uansett

[Gjest halvpen]

Jeg tror jeg ønsker meg en mellomting, da jeg tror at også for pene barn vil kunne utvikle "uønskede" personlige trekk.

Jeg selv var veldig søt som barn, men det fantes de som helt klart var søtere. De var vant til at de var "blandt de bedre", og at verden kretset rundt deres akse. Jeg tror for pene barn blir usympatiske og bortskjemte.

Noe midt i mellom takk - for meg er det uansett viktigere at ungen er snill, og ikke ond.

[MrsC]

Utseende har jeg ikke tenkt på, men siden det går mye rart av allergier og sykdom på svigerfamiliesiden hadde jeg mange tanker før fødselen om ungen ville ta etter meg eller faren. Jeg reagerer aldri på noe og har en veldig sterk kropp og fysikk som takler det meste selv.

Tror det er mange som tenker på mye rart og forskjellig når det kommer til sine barn, men som aldri ville si tingene høyt, eller innrømme det overfor andre

[Kiyo]

Må innrømme at jeg tenker en del på om eventuelle barn jeg får vil være pene. Fra en skala fra 1-10 så håper jeg barna mine blir 4+ siden det ville vært mest gunstigt for h*n

Sambo hadde ett litt "spesielt" utseende som barn men han vokste seg inn i det i tenårene, mitt tilfelle var ikke like ille dog jeg arvet den "berykta" oppstoppernesen som går igjen på farssiden min. Men det ser bare søt ut nå heldigvis Så begge av oss ligger bra an når det kommer til utseende nå.

Bare vi ikke får en jente som arver sambos høyde så går nok alt bra tilslutt (han er 1.96m) eventuell sønn kan gjerne arve den derimot.

Tror ikke at det er ille å tenke på denne måten, det er jo naturlig at man ønsker barnet sitt det beste, også utseendemessig.

[Gjest Liss]

Å bekymre seg for å få et barn som er mindre vakkert, eller som vokser opp til å bli mindre vakker, tror jeg ikke har så mye å gjøre med at vi (foreldrene) vil elske de mindre. Men heller det at vi er redde for at barna skal få det tøft gjennom oppveksten og senere i livet. Det er ingen hemmelighet at mindre pene mennesker ofte må jobbe litt ekstra for å nå fram enn hva pene mennesker må. For å sette det litt på spissen kan man jo påstå at det å være "stygg" er på linje med enkelte funksjonshemminger i mange sammenhenger.

Og for å svare på spørsmålet, ja, det er noe jeg også har tenkt på. Jeg synes ikke jeg selv er spesielt vakker, men ikkestygg heller. Det ligger en del mindre pene trekk i familien som jeg helst ser at barnet ikke får. Heldigvis ligner jeg mest på faren min, og han er en pen mann om jeg får si det selv. Så jeg håper barnet vårt arver trekk fra farsiden min, hvis han/hun ikke blir å likne mest på samboeren min.