Mistrives sørpå

[Gjest Nordlending.]

Jeg er oppvokst i en knøttliten fjordbygd i Troms fylke. Flyttet inn til "storbyen" vår, Tromsø, for å gå videregående, og videre gikk utdanningsveien min sørover, og til Oslo, det eneste universitet som tilbød studieretninga jeg ønsket.

Det gikk greit. Det første året var litt trått, mye nytt. Bestemte meg da for at jeg skulle nordover straks jeg var ferdig å studere. Ting gled lettere etter at jeg ble kjent med folk, og jeg traff en fantastisk fyr, en ekte Oslo-gutt.

Nå, fem år senere, er vi lykkelig gift. Jeg ble ferdigstudert i fjor vår, og har jobbet siden. Trives godt i jobben, og siden min bedre halvdel har en god jobb i Oslo, har vi blitt boende her.

Men jeg lengter nordover igjen Savner lyset, lufta, fjellene, vennene, den nære familien, sommernettene, dialektene, maten, menneskene, humoren. Savner sågar de dårlige veiene, de forbanna issvullene i veien, mørketida, været, sutringa i lokalavisa. Er noen uker nordpå hver sommer + til påske og jul, og har min kjære med. Jeg viser ham stolt alt hjemplassen min har å by på, og han synes det er storslott, men allerede etter 10 dager får han caffe latte-, sushi- og 7eleven-abstinenser. Men jeg drar alltid med et tungt hjerte. Som oftest synes jeg Oslo er altfor trangt, skittent og stort. Det tar lengre tid å bli kjent med folk, og alle har det travelt. Og når jeg går i klesbutikker og ekspeditrisen spør om jeg trenger hjelp, går jo stemmen hennes nærmest i fistel.

Jeg vet ikke. Jeg elsker min mann, men han vil ikke nordover. Jeg føler at jeg ikke kommer noen vei, egentlig

[/whining]

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er oppvokst i en knøttliten fjordbygd i Troms fylke. Flyttet inn til "storbyen" vår, Tromsø, for å gå videregående, og videre gikk utdanningsveien min sørover, og til Oslo, det eneste universitet som tilbød studieretninga jeg ønsket.

Det gikk greit. Det første året var litt trått, mye nytt. Bestemte meg da for at jeg skulle nordover straks jeg var ferdig å studere. Ting gled lettere etter at jeg ble kjent med folk, og jeg traff en fantastisk fyr, en ekte Oslo-gutt.

Nå, fem år senere, er vi lykkelig gift. Jeg ble ferdigstudert i fjor vår, og har jobbet siden. Trives godt i jobben, og siden min bedre halvdel har en god jobb i Oslo, har vi blitt boende her.

Men jeg lengter nordover igjen Savner lyset, lufta, fjellene, vennene, den nære familien, sommernettene, dialektene, maten, menneskene, humoren. Savner sågar de dårlige veiene, de forbanna issvullene i veien, mørketida, været, sutringa i lokalavisa. Er noen uker nordpå hver sommer + til påske og jul, og har min kjære med. Jeg viser ham stolt alt hjemplassen min har å by på, og han synes det er storslott, men allerede etter 10 dager får han caffe latte-, sushi- og 7eleven-abstinenser. Men jeg drar alltid med et tungt hjerte. Som oftest synes jeg Oslo er altfor trangt, skittent og stort. Det tar lengre tid å bli kjent med folk, og alle har det travelt. Og når jeg går i klesbutikker og ekspeditrisen spør om jeg trenger hjelp, går jo stemmen hennes nærmest i fistel.

Jeg vet ikke. Jeg elsker min mann, men han vil ikke nordover. Jeg føler at jeg ikke kommer noen vei, egentlig

[/whining]

Er også nordlending . Bodde også sørpå en stund - men ville raskt hjem igjen .Traff også sør norske gutter som prøvde seg på meg - men var bevisst på at jeg ikke ville bosette meg sørpå - så holdt avstand til dem .Rett og slett forde jeg hele tiden visste at jeg skulle dra hjem igjen .

Jeg tror du alltid vil savne hjemplassen din og lengte tilbake -det kommer til å tære på deg , han og forholdet til slutt .At du ikke tenkte på det før du gifte deg med en sørlending ...

Min far og mor var nordlending og sørlending - var alltid drakamp om hvor de skulle bo - forfulgte dem hele ekteskapet som et problem faktisk . Begge endte opp nordpå til slutt ! Så nord norge vant !

Vi har det fint her i nord ! Vi har noe sør norge ikke har - helt enig . Folket er fryktelig stive og litt mer snobbete i sør - litt trist at de er sånn . En kan føle seg ganske så alene og malplassert der om man ikke kjenner folk der fra før . Vanskelig å få ekte venner der . Alle er så overfladiske , stive og mer falske der .Det er mega store kultur forskjeller på nordlendinger og sørlendinger syns jeg . Og har et inntrykk av at søringer generelt ser ned på allt av nordlendinger og nord norge . Er jo ikke så rart - nord norge er jo litt utkanten .Men nord norge er utrolig trivlig plass å bo , trygt og godt her og lite vold og kriminalitet osv . Kom hjem du ? Vil du virkelig la dine fremtidige barn vokse opp i skitne og forurensede Oslo , kriminelle , store , utrygge , stressende Oslo ? Er ikke no plass for barn å vokse opp i hvertfall .

Jeg spår deg en ting .Staks du får barn eller blir gravid - du kommer til å dra nordover da eller ta et valg da - da greier du ikke være i Oslo mye lenger .Og en ting er sikkert . Mannen din kommer etter deg - om du drar da .

[Gjest StockDama]

Jeg klarer ikke helt å skjønne om innlegget over er tull eller ikke...

Uansett, skjønner godt du lengter nordover, nord og sør kan ikke sammenlignes på noen måter. Menneskene er forskjellige, humoren, naturen... Jeg lengter nordover jeg også til tider. Er vel mest nostalgisk, og vet ikke om jeg hadde klart å bo der over lengre tid igjen. Men når det er vanskelig å få med seg samboeren bare med på en svipptur oppover, så begynner man jo å lure litt. Vært sammen 3 år og han har enda ikke blitt med en kjapp tur oppover =Þ

Nå vet jeg ikke hva mannen din jobber med, men om det er mulig å få samme jobb i nord, ville han vært villig å prøve ett år? Kanskje to? Nå er det hans tur å følge deg, selv om han ikke har holdt deg i Oslo med tvang (håper jeg da hvertfall), så syns jeg hvertfall han kan gi det et forsøk?

Hvem bryr seg om 7-eleven uansett, man klarer seg fint uten. Hvis det er unnskyldningen hans, så er det litt vell tynn.

[Gjest Gjest]

Du får nok nøye deg med å feriere nordover.

Det er rart hvordan kulturforskjellene er så store innad i Norge at man kan savne alle de tingene tu beskriver TS. Men det er jo faktisk slik at det er ganske mange kulturforskjeller fra de forskjellige landsdelene, noe som gjør at jeg selv aldri kommer til å flytte langt fra hjemmbyen. Jeg kjenner østlendinger som holder på å bli gale her på vestlandet, særlig om vinteren. Når det kommer til tradisjoner rundt jul, bryllup, dåp etc. blir det også en del konlikter i forholdet som er mellom en østlending og en velstlending fordi de har veldig forskjellige tradisjoner her (du vet oss vestlendinger og bibelbelet, haha)

Mamma kommer også noe mer nord i fra og hun savner også hjem, særlig fjellene og dialekten. Hun må periodevis dra på ekstra turer hjem over når savnet blir for stort. I dag kunne hun ikke ha tenkt seg å flytte, men elsker likevel disse turene hun har hjemover. Jeg tenker at hun kanskje setter mye mer pris på alle de tingene som du beskriver at du savner, nettopp fordi hun får se det så skjelden. Dersom hun bodde der og hadde det hele tiden, ville hun kanskje tatt det forgitt etter hvert og ikke lenger satt pris på det på samme måte. Ved å ha hppige turer hjemover kan du bedre minnes og ivareta akkurat disse særegenhetene ved nord som en del der oppe kanskje selv gremmes over til tider.

[Gjest TS-nordlending.]

Takk for gode svar, dere ! Var deilig å få øst litt av seg, godt at det er flere enn meg som lengter littegrann hjem... Får holde meg til turer nordover framover, så får vi se videre. Kanskje, kanskje gubben faller pladask en dag... *sukk*

[Gjest x-trønder]

Er også nordlending . Bodde også sørpå en stund - men ville raskt hjem igjen .Traff også sør norske gutter som prøvde seg på meg - men var bevisst på at jeg ikke ville bosette meg sørpå - så holdt avstand til dem .Rett og slett forde jeg hele tiden visste at jeg skulle dra hjem igjen .

Jeg tror du alltid vil savne hjemplassen din og lengte tilbake -det kommer til å tære på deg , han og forholdet til slutt .At du ikke tenkte på det før du gifte deg med en sørlending ...

Min far og mor var nordlending og sørlending - var alltid drakamp om hvor de skulle bo - forfulgte dem hele ekteskapet som et problem faktisk . Begge endte opp nordpå til slutt ! Så nord norge vant !

Vi har det fint her i nord ! Vi har noe sør norge ikke har - helt enig . Folket er fryktelig stive og litt mer snobbete i sør - litt trist at de er sånn . En kan føle seg ganske så alene og malplassert der om man ikke kjenner folk der fra før . Vanskelig å få ekte venner der . Alle er så overfladiske , stive og mer falske der .Det er mega store kultur forskjeller på nordlendinger og sørlendinger syns jeg . Og har et inntrykk av at søringer generelt ser ned på allt av nordlendinger og nord norge . Er jo ikke så rart - nord norge er jo litt utkanten .Men nord norge er utrolig trivlig plass å bo , trygt og godt her og lite vold og kriminalitet osv . Kom hjem du ? Vil du virkelig la dine fremtidige barn vokse opp i skitne og forurensede Oslo , kriminelle , store , utrygge , stressende Oslo ? Er ikke no plass for barn å vokse opp i hvertfall .

Jeg spår deg en ting .Staks du får barn eller blir gravid - du kommer til å dra nordover da eller ta et valg da - da greier du ikke være i Oslo mye lenger .Og en ting er sikkert . Mannen din kommer etter deg - om du drar da .

Innlegget ditt er fullt av fordommer mot søringer, bare sånn til orientering...

Jeg er trønder og har bodd her nede i maaange år, har aldri hatt problemer med å få venner og har alltid hatt kontakt med naboer. Har aldri følt meg uttrygg i Oslo, men det er meg.

Jeg tror ting blir hva man gjør det til selv, men så klart - det vil alltid være noen som heller vil bo på hjemplassen sin og da er det ikke så lett hvis ektefellen ikke vil være med. Jeg syns man skal være forsiktig med å rakke ned på sin kjæres bosted, selv om det er Oslo for det er godt mulig at den kjære har hatt en veldig fin oppvekst der med mange minner, akkurat som den som er fra et annet sted.

Før man rakker ned på andres fordommer så får man kanskje prøve å unngå å snuble i sine egne.......

Jeg håper både du og TS finner et sted dere trives bedre med, mange fine steder utenfor Oslo også som dere kanskje vil trives bedre i.

[Guinevere]

Synes det er direkte komisk å lese alle fordommene nordlendinger har mot Oslo, den ene er jo verre enn den andre. Selv har jeg bodd i Nord-Norge og mistrivdes minst like mye der som TS gjør i Oslo, jeg tror ikke det finnes en kjæreste i verden som kunne lokket meg nordover igjen. Så selv om jeg ser saken fra en helt annen side enn deg, TS, forstår jeg hovedproblemet, og det er at du ikke trives der du er nå, og det er en ærlig sak. Men som du sier, du har kjæreste i Oslo og han vil ikke nordover, så jeg vil råde deg til å kjenne litt på hvor mye du mistrives og i hvilken grad hjemlengselen påvirker tilværelsen din. Når du er nordpå, er det slik at du regelrett gruer deg til å dra sørover igjen? Er du trist og nedstemt når du er i Oslo fordi du heller ville vært nordpå? Er det mulighet for at et eventuelt liv nordpå ville gitt deg de samme karrieremulighetene og det samme nettverket? Det ER ikke det samme å feriere på et sted om sommeren som å bo der permanent. Alvorlig mistrivsel skal man ta på alvor, men litt hjemlengsel fra tid til annen må man ofte bare leve med, så du bør iallfall først finne ut hvor ille det er for deg, før du tar et valg om å bli eller å dra.

(Og du, østlendinger er faktisk ganske hyggelige selv om vi går litt opp i fistel av og til, dessuten shopper du vel ikke SÅ mye at det spiller noen rolle hvordan de ansatte i butikkene snakker? )

[juliane]

Dere har ikke tenkt på å flytte til et mindre sted litt utenfor Oslo da? Det er ikke Nord-Norge, men jeg har på følelsen at du ikke trives så godt med å bo i byen. Kanskje det beste for dere hadde vært å bo i på et mindre sted på Østlandet, et sted med mindre bråk og stress, der man møter kjentfolk på butikken og ekspeditørene har bedre tid til deg?

Eventuelt gjøre det helt motsatt, flytte til Tromsø? Da er du ikke langt unna hjembygda di, og mannen din kan få både kaffe latte og sushi.

[Gjest Gjest]

Jeg er oppvokst i en knøttliten fjordbygd i Troms fylke. Flyttet inn til "storbyen" vår, Tromsø, for å gå videregående, og videre gikk utdanningsveien min sørover, og til Oslo, det eneste universitet som tilbød studieretninga jeg ønsket.

Det gikk greit. Det første året var litt trått, mye nytt. Bestemte meg da for at jeg skulle nordover straks jeg var ferdig å studere. Ting gled lettere etter at jeg ble kjent med folk, og jeg traff en fantastisk fyr, en ekte Oslo-gutt.

Nå, fem år senere, er vi lykkelig gift. Jeg ble ferdigstudert i fjor vår, og har jobbet siden. Trives godt i jobben, og siden min bedre halvdel har en god jobb i Oslo, har vi blitt boende her.

Men jeg lengter nordover igjen Savner lyset, lufta, fjellene, vennene, den nære familien, sommernettene, dialektene, maten, menneskene, humoren. Savner sågar de dårlige veiene, de forbanna issvullene i veien, mørketida, været, sutringa i lokalavisa. Er noen uker nordpå hver sommer + til påske og jul, og har min kjære med. Jeg viser ham stolt alt hjemplassen min har å by på, og han synes det er storslott, men allerede etter 10 dager får han caffe latte-, sushi- og 7eleven-abstinenser. Men jeg drar alltid med et tungt hjerte. Som oftest synes jeg Oslo er altfor trangt, skittent og stort. Det tar lengre tid å bli kjent med folk, og alle har det travelt. Og når jeg går i klesbutikker og ekspeditrisen spør om jeg trenger hjelp, går jo stemmen hennes nærmest i fistel.

Jeg vet ikke. Jeg elsker min mann, men han vil ikke nordover. Jeg føler at jeg ikke kommer noen vei, egentlig

[/whining]

Kjenner meg igjen. Boddde sørpå, og lengtet til havet hver dag. Nå kom jeg fra en mindre by ved kysten,men borte bra,men hjemme best.

Jeg forstår jo han som er fra Oslo da.......Har dere barn? hvor ofte kan man drive med kaffe-latte,sushi osv med barn?

Hva om dere flyttet til mindre kommune?

En ting er sikkert, det er mere tungvindt med barn i storby. Lange avstander,frakting, støy,støv og trafikk enn hva det er der jeg bor nå.

En skillsmisse gjorde det slik at jeg kunne flytte. Ikke at det er å anbefale,men min mann ville flytte til min hjemplass den gang vi var gift.

[Gjest Gjest]

Haha! Nå har jeg sett det også en NORDLENDING som klager over OSLO! HAHA!

Jeg skjønner jo at savnet av den ene matvarebutikken i mils omkrets, og mangel på menneskelig liv gjør at du vil ut av Oslo.

For hva er vel ikke bedre enn å bo i en død bygd hvor du aldri hører andre lyder dine egne, og nærmeste kjøpesenter er en to-timers flytur unna?

At folk har det travelt forekommer, men det er gjerne i rushtiden når folk vil hjem. Det finnes jo ikke rushtid i den jævla bygda di som er 10 ganger større enn Oslo men har 1% av befolkningen, så sånt må du belage deg på, særlig med tanke på at de beste jobbene er her, alle butikkene er her, kjøpesentrene, de beste sykehusene og legevaktene osv.

Du får kose deg i bygda, la oss nå håpe du ikke blir alvorlig sjuk og må bli hentet av et helikopter som kommer flere timer på overtid.

Innlegget er redigert. Se reglene.

Strix - mod-

Endret 9. mars 2009 av Strix

[Gjest dioxide]

^ du, gjest rett over meg. Voks opp og slutt å vær nedlatende.

[Gjest Gjest]

å, jeg misunner dere som har vokst opp i Nord Norge. Selv er jeg født og oppvokst på østlandet, men har lange familierøtter fra Troms. Har alltid trivdes her nede i sørøst, men har alltid manglet noe jeg ikke har kunnet sette fingeren på. Så for tre år siden tok jeg endelig turen nordover til øya morfaren min vokste opp. DA følte jeg meg endelig hel! Havet, åpenheten rundt meg, lyden av måsene hele døgnet, lufta, menneskene og humoren, alle sauene som sover midt i veien, den trange tunnelen til fergekaia, den ene eldgamle lokalbutikken med skyhøye priser (det lille negative har tross alt sin sjarm da;)).... der følte jeg meg mer hjemme enn jeg gjør noe annet sted. Etter det har jeg reist tilbake hver sommer, men har fortsatt tilgode å oppleve en ekte nordnorsk vinter.

Men heldige som har fått vokse der oppe

[Gjest Gjest]

Om dere får barn håper jeg virkelig at barna vokser opp i Oslo. Nord er for samer.

[Gjest StockDama]

Om dere får barn håper jeg virkelig at barna vokser opp i Oslo. Nord er for samer.

Og Oslo er fullt av samer det også

You just cant run away from them !

[feuerstein]

Forøvrig er det langt flere vanlige nordmenn enn samer i Troms og Finnmark. Samer er ikke i majoritet i noe norsk fylke.

[Gjest x-trønder]

... og Oslo er full av folk fra alle andre steder enn Oslo...

Mine venner er fra Troms, Finnmark, Nordland, Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Oppland og Østlandet.. og alle utenom noen trøndere ble jeg kjent med her i Oslo.

Det er vanskelig når man ikke trives et sted og da kan man kanskje prøve å flytte hjem igjen for en stund, problemet er jo når ektefellen ikke har lyst til å flytte. Jeg er fra Trøndelag og kunne ikke tenke meg å flytte tilbake, men mannen min kunne godt tenke seg å prøve å bo der oppe. Min mann har aldri bodd annet sted enn i Oslo, mens jeg har flyttet mer enn jeg orker tenke på og vil gjerne bo i ro her hvor jeg trives så godt. Men det er ikke noe stort diskusjonstema så vi blir nok her.

[Gjest Gjest]

Dette handler da om hjemlengsel, ikke egentlig forskjellen på nord og sør.

Jeg kjenner godt til det der med hjemlengsel. Jeg lengtet såååå hjem etter at jeg flyttet til en større by. Etter to-tre år ga jeg etter for lengselen og flyttet hjem. Det var så deilig i starten, men ganske snart oppdaget jeg at alle de tingene jeg lengtet etter bare var nostalgiske drømmer. Ting var ikke lenger som før. Det var fint å komme "hjem" på ferie, men å bo der var ikke det helt store. Jeg begynte fort å lengte tilbake til byen jeg hadde flyttet til, og etter et halvt år "hjemme" orket jeg ikke mer. Jeg flyttet tilbake til min nye hjemby. Siden har jeg bodd her og orker ikke tanken på å flytte tilbake til min barndoms hjemby igjen.

Jeg vet ikke om det kan være sånn for deg også ts, men det er verdt å tenke på om savnet bunner i nostalgiske minner eller et ektefølt behov for å flytte på deg.

[Gjest Gjest]

Temaet er hjemlengsel, ikke om å rakke ned på de forskjellige landsdelene.

Det er dessuten ikke så mange samer i Troms, de fleste samene befinner seg faktisk i Oslo, da det er bare en liten prosent av samene som driver med rein.

Det finnes dessuten7-elleven i nord-norge, ja å caffe latte, å klesbutikker, hoho.

Nord-Norge er ikke ei ensom bygd i seg selv, det er slik som i sør-norge, bygder og byer der også, ikke så store byer som Oslo, men jammen så man kan klare seg å få til det man kunne trenge alikevel.

Hilsen nordlending som bor sørpå.