Avholds, og samboer respekterer det ikke

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med å få samboeren min til å respektere at jeg ikke drikker. Vi har et tungt tilfelle av alkoholisme i slekta som har ødelagt mye for familien min (vold, økonomiske problemer, etc), og derfor har jeg alltid vært skeptisk og redd blant veldig fulle folk. Jeg sluttet helt å drikke selv for et års tid siden, og det medfører at jeg aldri får være med på sosiale ting sammen med samboeren min og vennene hans fordi jeg er så kjedelig og ikke vil drikke. For meg er det ikke noe problem å være med ut og bare drikke brus - men det virker nesten som han skjemmes litt over det. Har skjedd flere ganger at vi begge har vært invitert på arrangementer, men at han har løyet til meg og sagt han ikke skal dit og deretter dratt likevel. Og hvis jeg prøver å konfrontere ham med det, får jeg bare til svar "du drikker jo ikke, hva er vitsen da?"

Vi har det veldig fint ellers, men dette plager meg veldig. Han forstår ikke at det er sårt for meg, og han forstår hvertfall ikke at jeg kan bli oppgitt når han kommer hjem fra byen og er så sørpefull at han ikke kan stå på beina. Da er jeg bare sur og vanskelig, mener han.

Noen innspill? Dette sliter veldig på meg Jeg orker ikke å begynne å drikke igjen bare for hans skyld - det må jo kunne være mitt eget valg, synes jeg.

[Guinevere]

Selvsagt skal du ikke trenge å drikke bare for hans skyld, når du ikke vil det selv!

[angeleyes]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Selvfølgelig er det ditt valg om du vil drikke eller ikke. Har du prøvd å ta det opp med ham når han er edru og det ikke er i forbindelse med ett eller annet dere er invitert på? Synes han burde respektere avgjørelsen din med den bakgrunnen du har (og ellers også, men i alle fall da)

[Gjest Gjest]

Huff da.. han kan ikke være så fryktelig moden var det første som slo meg.

Jeg har ikke noe alkoholproblem i familien eller noe sånt.. men ble rett og slett fryktelig fyllesyk etter å ha fått barn. Så jeg sluttet å drikke alkohol for 5 år siden selv. Jeg har det kjempefint uten alkohol og tør å dumme meg ut i edru tilstand. Er da ikke noe festbrems.

Joda jeg fikk litt spørsmål de første par årene av venninner om jeg ikke skulle prøve bare ett glass vin.. men nei jeg savner det ikke. Min mann støtter meg selvsagt i mitt valg og jeg får da være med på festene som før.

Klart de lurte når jeg bare plutselig sluttet å drikke.. men jeg forklarte det greit med at jeg ble fyllesyk og giddet ikke å kaste bort dagenderpå med å ligge over do. Og dessuten har jeg det like moro uten.

Jeg synes du skal være stolt over deg selv jeg Du har tatt et valg og står for det.

Man kan da begynne å lure på folka rundt når du blir utelatt fordi du er tøff nok til å slutte å drikke. Holdt deg til det du har bestemt deg for å ikke la han få deg til å drikke mot din vilje.

Det er du som er den voksne i forholdet sånn som jeg ser det!

[Hilde Christina]

Dette synes jeg hørtes rart ut.. Hvorfor i all verden skal det spille noen rolle?? MÅ man drikke om man skal ut på noe?

Ta en prat med ham og fortell ham akkurat hva du mener, ikke finn deg i å bli kalt kjedelig bare fordi du ikke liker alkohol

[Gjest hopeful]

Om du drikker eller ikke, skulle jo ikke ha noen betydning for han. Merkelig ting å skamme seg over iallefall! Forstår godt valget du har gjort med tanke på familiehistorien din. Det burde han også fortsått, eller iallefall respektert!