Mennesker som er fattige/får hjelp på sosialkontoret osv..

[Gjest Litt sånn småbitter..?]

Jeg må med respekt meddele at jeg ikke har fullstendig oversikt over folks fulle privatøkonomi.

MEN:

Jeg synes folk syter og klager så mye..og mottar hjelp både herfra og derfra, og likevel så har de råd til mer enn meg!

Det er nesten så jeg får inntrykk av at det ikke lønner seg å stå på/jobbe/slite ræva av seg.

Møtte f.eks. nabofamilien på butikken..de er på trygd alle mann, og "klager" over hvor fattige de er.. Handlekurven var full av grillede kyllinglår, snop, mannen spilte lotto i tippekassa mens kona kjøpte sigaretter! I morgen skulle de på fest, kunne de fortelle.

Selv skal jeg ikke på fest i morgen, fordi jeg er helt utslitt etter ei hard uke på jobb, og bør innta senga fram til mandags morgen. Røykte gjorde jeg også selv i mine ungdomsår, men måtte tvinge meg til å slutte da jeg så at studielånet omtrent betalte seg selv for den summen.

Jeg kommer meg opp kl. 6 hver morgen, og drar på jobb, omså hel**** står i brann.

Og selvsagt har jeg hatt jævlige perioder i mitt liv, det har vi alle. Men jeg har fortsatt ikke fravær fra noe som helst, selv om jeg enkelte dager et så sliten at jeg griner på vei hjem igjen.

Jeg er pent nødt til å leve nøkternt så jeg kan spare noe penger til engang i framtiden kanskje kunne kjøpe meg et hus.

Og så har vi alle de man kjenner.. som er på omskolering osv. uten studielån, som sykemelder seg over en lav sko.. (samme dag kan de annonsere på facebook at de skal på tidenes fest).. som reiser til syden på nav sine penger...

Jeg har ikke hatt ferie på år og dager.... og har vært i syden en gang i mitt liv.

Jeg blir sur og bitter når jeg ser slikt...fordi jeg ofrer så mye, og står på.

Kanskje jeg også en dag sørger for omskolering, sykemelding og sydenferie fra nav.

Så ei her på forumet som ville ha hus fra nav - det kunne jeg også tenke meg! Sånn at jeg kan ta hull på BSU'en og dra på shopping.

[Gjest Gjest]

Stå på, det er folk som deg som klarer seg i lengden.

Jeg er forresten helt enig i det du skriver, men forsøk å ikke ofre de snylterne for mye oppmerksomhet, det trekker bare energi ut av deg.

[Gjest Gjest_Snella_*]

Jeg skjønner deg godt jeg. Er helt enig på ett vis. Kjenner ei som ikke jobber for hun må ta to busser til jobb, og det er så tungvint...

Men vi må også ha i bakhodet at det gjelder ikke alle som mottar en eller annen form for stønader fra NAV. Jeg velger å tro at de fleste ønsker å gjøre en innsats for fellesskapet.

[Telys]

Jeg fostår akkurat hva du mener!!

Jeg har en venninne som er et år eldre enn meg. Hun fikk et barn for 3år siden. Hun har ikke hatt jobb verken før eller etter barnet kom. Og det er absolutt ingen grunn til at hun ikke kan jobbe nå.

Hun får jo støtte fra kommunen og litt fra barnefar. Fortsatt virker det som om hun har MASSE penger. (jeg vet hun ikke har fått arv eller noe penger andre plasser) Hun har egen leilighet. Egen bil.

I år har hun altså hatt 4 sydenturer,1 tur til Danmark, kjøpt masse nye møbler,kjøper masse klær,osv..

Jeg og sambo jobber som helter hver dag,men fortsatt sliter vi hver måned. Vi har såvidt råd til en Danmarkstur på en uke til sommeren.. Det er så urettferdig!!

Er slitsomt når man føler at man gir alt for å tjene penger,så kommer de som ikke jobber bedre ut når det kommer til fyll i lommeboka.

[Gjest Gjest]

Noen som er misunnelige her?

Tror de aller fleste som er psykisk/fysisk syke ville ha byttet med nærmest hvem som helst for å slippe å ha sykdommen og all belastningen den medfører.

Det kunne like gjerne vært dere selv som ble rammet, tenk litt på det!

[Gjest Gjest_my_*]

Ville du virkelig ha byttet? Jeg fatter ikke at du gidder å henge deg opp i hva de har i handlekurven sin! Hva så om du kan betale avdrag på studielånet ditt for hva du pleide å røyke for. Også mennesker som ikke har arbeid eller ikke kan arbeide har rett på ett verdig liv! Synes ikke du?

[Telys]

Tror ikke dette var ment som et angrep på dem som ikke kan jobbe pga sykdom og diverse. Ihvertfall ikke ment sånn ifra meg. Jeg bare forstår hva TS mener.

Det er litt slitsomt å jobbe og jobbe og jobbe og fortsatt slite med for lite penger. Når det virker som de som går på trygd kan unne seg både ditt og datt uten problemer me økonomi.

Men det har nok med prioritering å gjøre. Noen av de som går på trygd føler kanskje for å bruke penger på "synlige" ting,slik at det virker som de har mer penger? Forstår at noen av dem ikke føler seg så bra når de ikke kan jobbe..

Men som i mitt eksempel ovenfor,når det gjelder en venninne av meg på 22år,som aldri har hatt jobb,og ikke har noen grunn til det i det heletatt,så synes jeg dette blir litt teit rett og slett. Hun burde sette et godt eksempel for sønnen sin om at man må jobbe for å få penger,for å så kunne kjøpe ting. At man ikke bare kan sitte hjemme å motta penger "gratis" for å så reise til syden å feste.

[Haris Pilton]

Jeg regner med at du TS nå snakker om de som kunne ha jobbet hvis de gadd og ikke de som er oppriktig syke og virkelig trenger økonomisk hjelp? Eller?

Uansett vil jeg påpeke at jeg når som helst ville grått på vei hjem fra jobb av utmattelse, enn å gråte av utmattelse uten å ha (hatt mulighet til å) gjort noe konstruktivt den dagen og være noen kyllinglår og sigaretter rikere.

Så ikke vær misunnelig på livene til de syke med stor handlekurv, det er ingenting å skrive hjem om.

Forøvrig forstår jeg ikke hvordan folk kan leve så godt på trygd, det er jo ikke akkurat store summene man får av NAV.

Hvor mye tjener du i måneden, du som jobber? Hvor mye har du i faste utgifter, og hvor mye har du igjen etterpå?

Endret 7. mars 2009 av Haris Pilton

[Gjest Litt sånn småbitter..?]

Noen som er misunnelige her?

Tror de aller fleste som er psykisk/fysisk syke ville ha byttet med nærmest hvem som helst for å slippe å ha sykdommen og all belastningen den medfører.

Det kunne like gjerne vært dere selv som ble rammet, tenk litt på det!

Kunne like gjerne vært meg selv som ble rammet av hva? Snylteri?

Jeg snakker selvsagt ikke om de som sårt trenger disse pengene.

Men det får meg til å gremmes når jeg ser minstepensjonister som kjøper kneipbrød gått ut på dato...samtidig som jeg ser mine "uføre" naboer røyke, drikke, spille lotto, og spise "restaurantbesøk"-mat for våre skattepenger.

Siden du ikke lar deg provosere, så er du kanskje heller ikke lønnsmottaker/lever av egentjente penger?

Ja hadde det enda vært så "vel" at alle de som mottar disse ytelsene er psyksik/fysisk syke. I lille Norge i dag er det 336 334 personer bare med en uføreytelse, noe som utgjør over 12 % av arbeidsstokken mellom 18 og 65 år. Dette ligger visstnok langt over tallene til andre nordiske land. Og vi har et av verdens beste helsesystem. Dette her henger bare ikke på greip.

Ingenting skal få meg til å tro at ingen av disse flere hundre tusen ikke er i stand til å gjøre noe produktivt i løpet av en dag. De er jo i stand til å gjøre så mye som deres hjerter begjærer.

Og mange av de er ikke minst i stand til å spe på ytelsene med å jobbe litt svart.

De er i stand til å gjøre alt de vil. Men jobbe er jo ikke noe de vil, så selvsagt klarer de ikke det.

Du skriver at du tror alle ville byttet med meg... Jeg VET at f.eks. mange av de uføre slett ikke ville byttet. Jeg VET at de som får betalt omskolering, slett ikke ville byttet for å få mitt studielån.

Nei, jeg er ikke misunnelig, men jeg er småbitter.

[Gjest Litt sånn småbitter..?]

Jeg regner med at du TS nå snakker om de som kunne ha jobbet hvis de gadd og ikke de som er oppriktig syke og virkelig trenger økonomisk hjelp? Eller?

Uansett vil jeg påpeke at jeg når som helst ville grått på vei hjem fra jobb av utmattelse, enn å gråte av utmattelse uten å ha (hatt mulighet til å) gjort noe konstruktivt den dagen og være noen kyllinglår og sigaretter rikere.

Så ikke vær misunnelig på livene til de syke med stor handlekurv, det er ingenting å skrive hjem om.

Forøvrig forstår jeg ikke hvordan folk kan leve så godt på trygd, det er jo ikke akkurat store summene man får av NAV.

Hvor mye tjener du i måneden, du som jobber? Hvor mye har du i faste utgifter, og hvor mye har du igjen etterpå?

Nei, jeg snakker ikke om de som er opprikitg medisinsk ufør..jeg snakker om de som er litt småsyk i viljen.

Hvorfor har ikke du mulighet til å gjøre noe konstruktivt? Jeg må bare spørre.

Jeg tjener alminnelig ok i forhold til den utdannelsen jeg har tatt/betalt for av egen lomme.

Hvor mye, og hva jeg betaler i løpet av en mnd. er ikke relevant her,

for det er ikke rimelig uansett å sammenlikne dette med uføretrygd f.eks.

(Fordi jeg vitterlig håper, at det ikke er meningen at disse skal være "sammenlignbare".

På den måten at hvis jeg har to tusenlapper mer enn en uføretrygdet i løpet av en mnd, så er det høyst "fortjent" - og ikke basis for sammenlikning av typen "Ja, se der, hvor forferdelig lite vi får.")

Har lyst til å tilføye at jeg betaler mye for både trening og massasje for stive skuldrer osv., for å gjøre det beste ut av den kroppen jeg har - og for å forhindre eventuell sykemelding osv.

[Gjest Litt sånn småbitter..?]

Ville du virkelig ha byttet? Jeg fatter ikke at du gidder å henge deg opp i hva de har i handlekurven sin! Hva så om du kan betale avdrag på studielånet ditt for hva du pleide å røyke for. Også mennesker som ikke har arbeid eller ikke kan arbeide har rett på ett verdig liv! Synes ikke du?

Ja men det er det som er litt av "kjernen" her - hvis all slags luksus er betegnelsen på "et verdig liv", så er jeg i manko på et sådan, og vil gjerne ha et jeg også. Jeg har ikke mulighet til å spille lotto, feste, drikke og spise grillede kyllinglår. Og jeg vet at f.eks. den uføretrygdede mannen ikke er så syk at han ikke jobber svart!

Snart lar jeg naboskap være naboskap, og anmelder de for trygdesvindel.

Og det som selvsagt er den store kjernen her er holdningene rundt dette.

Sånn som din. Hva så om jeg tar ansvar, og slutter å røyke..? Hva så om jeg holder meg frisk, og hjemme i helgene, for å kunne gå frisk og opplagt på jobb, for å betale

for alle snyltere, med skatten jeg betaler?

Mener du at dette er likegyldig og et hva så ?

I så fall skylder du meg en unnskyldning.

Jeg er blandt de som er med på å holde hele systemet bærekraftig. Noe det neppe vil kunne være stort lenger inn i framtiden, slik det praktiseres i dag.

[Haris Pilton]

Kunne like gjerne vært meg selv som ble rammet av hva? Snylteri?

Jeg snakker selvsagt ikke om de som sårt trenger disse pengene.

Men det får meg til å gremmes når jeg ser minstepensjonister som kjøper kneipbrød gått ut på dato...samtidig som jeg ser mine "uføre" naboer røyke, drikke, spille lotto, og spise "restaurantbesøk"-mat for våre skattepenger.

Siden du ikke lar deg provosere, så er du kanskje heller ikke lønnsmottaker/lever av egentjente penger?

Ja hadde det enda vært så "vel" at alle de som mottar disse ytelsene er psyksik/fysisk syke. I lille Norge i dag er det 336 334 personer bare med en uføreytelse, noe som utgjør over 12 % av arbeidsstokken mellom 18 og 65 år. Dette ligger visstnok langt over tallene til andre nordiske land. Og vi har et av verdens beste helsesystem. Dette her henger bare ikke på greip.

Ingenting skal få meg til å tro at ingen av disse flere hundre tusen ikke er i stand til å gjøre noe produktivt i løpet av en dag. De er jo i stand til å gjøre så mye som deres hjerter begjærer.

Og mange av de er ikke minst i stand til å spe på ytelsene med å jobbe litt svart.

De er i stand til å gjøre alt de vil. Men jobbe er jo ikke noe de vil, så selvsagt klarer de ikke det.

Du skriver at du tror alle ville byttet med meg... Jeg VET at f.eks. mange av de uføre slett ikke ville byttet. Jeg VET at de som får betalt omskolering, slett ikke ville byttet for å få mitt studielån.

Nei, jeg er ikke misunnelig, men jeg er småbitter.

Jeg skjønner godt hva du mener, og tror ingen i landet her, bortsett fra dem som driver med det selv, synes at snylting er noe greit. Og jeg tror sinne mot snyltere forveksles med sinne mot syke her inne.

Men samtidig, jeg går på trygd og det hender at jeg handler godterier og ukeblader. Mange som ser meg tusle i byen en formiddag og handle nye klær tenker kanskje "hun er ikke mye syk som orker å gå i byen, da kunne hun liksågodt ha jobbet!" eller "jeg har ikke råd til klær, så hvorfor skal hun ha det?".

Det de ikke vet er at jeg gjerne har vært sengeliggende en uke før akkurat den dagen, og så vidt har sett sollys. De vet heller ikke at jeg gjerne kommer til å kjøpe kneippbrød gått ut på dato hele neste uke fordi jeg måtte eller ville prioritere klær den dagen. Det eneste de ser er en tilsynelatende frisk jente på en tirsdags formiddag som smiler fra øre til øre (fordi jeg er overlykkelig for å være ute, noe de ikke vet) og står med handleposer i hånda mens de fleste andre sitter på skolebenken eller jobber.

Og jeg tror det er mange som meg der ute, og derfor like mange mistenksomme rundt dem.

Jeg tror også det er mange med psykiske lidelser som vi ikke er klar over. Så vi må ikke være for mistenksomme heller. Men det er lettere sagt enn gjort, jeg vet det. Jeg har et par venner og bekjente som jeg må innrømme at jeg mistenker litt selv også, men jeg blir ikke sint på dem for jeg aner jo ikke hva som skjer bak lukkede dører hos dem med mindre de forteller meg det. Og jeg synes ikke alle skal måtte forklare seg for alle til enhver tid.

Men ja... jeg skjønner godt frustrasjonen over snyltere. Selvfølgelig gjør jeg det. Og du har lov til å være sint på dem, så lenge du vet at de snylter

[Haris Pilton]

Nei, jeg snakker ikke om de som er opprikitg medisinsk ufør..jeg snakker om de som er litt småsyk i viljen.

Hvorfor har ikke du mulighet til å gjøre noe konstruktivt? Jeg må bare spørre.

Jeg tjener alminnelig ok i forhold til den utdannelsen jeg har tatt/betalt for av egen lomme.

Hvor mye, og hva jeg betaler i løpet av en mnd. er ikke relevant her,

for det er ikke rimelig uansett å sammenlikne dette med uføretrygd f.eks.

(Fordi jeg vitterlig håper, at det ikke er meningen at disse skal være "sammenlignbare".

På den måten at hvis jeg har to tusenlapper mer enn en uføretrygdet i løpet av en mnd, så er det høyst "fortjent" - og ikke basis for sammenlikning av typen "Ja, se der, hvor forferdelig lite vi får.")

Har lyst til å tilføye at jeg betaler mye for både trening og massasje for stive skuldrer osv., for å gjøre det beste ut av den kroppen jeg har - og for å forhindre eventuell sykemelding osv.

Jeg synes det er relevant i og med at du mener de har råd til mer enn deg Da er det jo relevant om de faktisk har det eller ikke, og for å vite det må vi jo sammenlikne.

Hvis du har to tusenlapper mer enn en uføretrygdet så har jo ikke de mer enn deg, enten du har fortjent det mer eller ikke.

[Gjest Litt sånn småbitter..?]

Jeg fostår akkurat hva du mener!!

Jeg har en venninne som er et år eldre enn meg. Hun fikk et barn for 3år siden. Hun har ikke hatt jobb verken før eller etter barnet kom. Og det er absolutt ingen grunn til at hun ikke kan jobbe nå.

Hun får jo støtte fra kommunen og litt fra barnefar. Fortsatt virker det som om hun har MASSE penger. (jeg vet hun ikke har fått arv eller noe penger andre plasser) Hun har egen leilighet. Egen bil.

I år har hun altså hatt 4 sydenturer,1 tur til Danmark, kjøpt masse nye møbler,kjøper masse klær,osv..

Jeg og sambo jobber som helter hver dag,men fortsatt sliter vi hver måned. Vi har såvidt råd til en Danmarkstur på en uke til sommeren.. Det er så urettferdig!!

Er slitsomt når man føler at man gir alt for å tjene penger,så kommer de som ikke jobber bedre ut når det kommer til fyll i lommeboka.

Det er akkurat slike jeg snakker om.. Jeg vet av veldig mange av denne typen, og det kjennes bare så urettferdig.

Og det er så merkelig, så merkelig...hvordan flere gamle kjenninger overhodet ikke er "i stand" til å jobbe.. Men de er i stand til å få barn, etter barn, etter barn. Noe som man skulle tro var en stor belastning på en "syk kropp", og en dårlig økonomi.

Det som plager meg rundt dette er holdningene rundt meg.

Jeg melder meg frivillig til å holde en liten innføring i samfunnsøkonomi til alskens snyltere. Jeg tror de fleste tror at pengene blir sendt ned fra Jesus.

[Haris Pilton]

Jeg fostår akkurat hva du mener!!

Jeg har en venninne som er et år eldre enn meg. Hun fikk et barn for 3år siden. Hun har ikke hatt jobb verken før eller etter barnet kom. Og det er absolutt ingen grunn til at hun ikke kan jobbe nå.

Hun får jo støtte fra kommunen og litt fra barnefar. Fortsatt virker det som om hun har MASSE penger. (jeg vet hun ikke har fått arv eller noe penger andre plasser) Hun har egen leilighet. Egen bil.

I år har hun altså hatt 4 sydenturer,1 tur til Danmark, kjøpt masse nye møbler,kjøper masse klær,osv..

Jeg og sambo jobber som helter hver dag,men fortsatt sliter vi hver måned. Vi har såvidt råd til en Danmarkstur på en uke til sommeren.. Det er så urettferdig!!

Er slitsomt når man føler at man gir alt for å tjene penger,så kommer de som ikke jobber bedre ut når det kommer til fyll i lommeboka.

Hoho, hvordan klarer hun å gå på trygd og ha råd til 4 sydenturer, 1 tur til Danmark i tillegg til masse møbler og klær? :klø:

En sydentur tilsvarer jo en måneds trygd for de aller fleste...? Jeg skjønner ingenting.

[Gjest Litt sånn småbitter..?]

Jeg synes det er relevant i og med at du mener de har råd til mer enn deg Da er det jo relevant om de faktisk har det eller ikke, og for å vite det må vi jo sammenlikne.

Hvis du har to tusenlapper mer enn en uføretrygdet så har jo ikke de mer enn deg, enten du har fortjent det mer eller ikke.

Nei, det er ikke relevant, blandt annet fordi;

Der jeg setter 2000,- til BSU, så trenger ikke en som har fått bolig dekket av nav å gjøre dette.

Der jeg betaler 3000,- hos tannlegen, vil en av de kunne få dekket/ettergitt dette av nav trygd.

Der jeg betaler 7000.- i bolig, vil ikke en som har dekket bolig bruke like mye penger i å bo.

Der jeg betaler 2000,- på studielånet, har en som er ufør fått slettet sitt lån (hvis han/hun i utg.punktet hadde et slikt.)

Jeg har også utgifter for å komme meg til og fra jobb, noe en uføretrygdet ikke alltid har de helt store utgifter til, naturlig nok.

Mener du fortsatt at det er relevant å sammenlikne?

[Telys]

Hoho, hvordan klarer hun å gå på trygd og ha råd til 4 sydenturer, 1 tur til Danmark i tillegg til masse møbler og klær? :klø:

En sydentur tilsvarer jo en måneds trygd for de aller fleste...? Jeg skjønner ingenting.

Klør meg i hode jeg også :klø: Jeg forstår ikke hvordan hun klarer det! Hun jobber som sagt ikke,har aldri hatt jobb,hun er alenemor,har leilighet og bil.

Hun har ikke fått noe arv. Kun trygd,og bidrag fra barnefar. Jeg har spurt henne hvordan hun får råd,så sier hun "jeg bare har det".. Rart. Det må jo være noe jeg ikke vet om. Men dette er en ganske nær venninne,så det er rart at hun ikke sier noe isåfall.

[Gjest Snylter]

Jeg må med respekt meddele at jeg ikke har fullstendig oversikt over folks fulle privatøkonomi.

MEN:

Jeg synes folk syter og klager så mye..og mottar hjelp både herfra og derfra, og likevel så har de råd til mer enn meg!

Det er nesten så jeg får inntrykk av at det ikke lønner seg å stå på/jobbe/slite ræva av seg.

Møtte f.eks. nabofamilien på butikken..de er på trygd alle mann, og "klager" over hvor fattige de er.. Handlekurven var full av grillede kyllinglår, snop, mannen spilte lotto i tippekassa mens kona kjøpte sigaretter! I morgen skulle de på fest, kunne de fortelle.

Selv skal jeg ikke på fest i morgen, fordi jeg er helt utslitt etter ei hard uke på jobb, og bør innta senga fram til mandags morgen. Røykte gjorde jeg også selv i mine ungdomsår, men måtte tvinge meg til å slutte da jeg så at studielånet omtrent betalte seg selv for den summen.

Jeg kommer meg opp kl. 6 hver morgen, og drar på jobb, omså hel**** står i brann.

Og selvsagt har jeg hatt jævlige perioder i mitt liv, det har vi alle. Men jeg har fortsatt ikke fravær fra noe som helst, selv om jeg enkelte dager et så sliten at jeg griner på vei hjem igjen.

Jeg er pent nødt til å leve nøkternt så jeg kan spare noe penger til engang i framtiden kanskje kunne kjøpe meg et hus.

Og så har vi alle de man kjenner.. som er på omskolering osv. uten studielån, som sykemelder seg over en lav sko.. (samme dag kan de annonsere på facebook at de skal på tidenes fest).. som reiser til syden på nav sine penger...

Jeg har ikke hatt ferie på år og dager.... og har vært i syden en gang i mitt liv.

Jeg blir sur og bitter når jeg ser slikt...fordi jeg ofrer så mye, og står på.

Kanskje jeg også en dag sørger for omskolering, sykemelding og sydenferie fra nav.

Så ei her på forumet som ville ha hus fra nav - det kunne jeg også tenke meg! Sånn at jeg kan ta hull på BSU'en og dra på shopping.

Jeg synes du burde holde kjeft og stemme rødgrønt slik at vi snyltere kan forsette å være likeverdige med dere som ikke er født med den egenskapen av å være giddalaus.

[Gjest StockDama]

Fikk sosialstønad fra Nav for ikke så langt tilbake. Og det var ikke mye luksus. Det var husleie og helt basisk mat. Vi kunne gå helt crazy og kjøpe pasta en dag om vi følte at det fløt over med penger =p

Nå jobber jeg hele 2 dager i uka (butikkjobb vel og merke, snakk om 128kr timen, 8 timers dager), og jeg syns jeg er rik iforhold. Jeg har råd til å kjøpe mat som jeg vil ha, jeg får betalt egen husleie og strøm. Har til og med fått kjæledyr og akvarium. Noe jeg har ønsket meg i 2 år. Som jeg aldri i verden ville hatt råd til før.

Jeg elsket jobben min før, men av diverse grunner så misliker jeg den nå veldig veldig sterkt. Selv om jeg hater hvert minutt i den jobben, så vil jeg heller dra dit enn å gå tilbake på sosialstønad. Hadde det vært 5 dager i uka, ville jeg også grått på vei hjem fra jobb. Jeg får heller droppe slike fancy utenlandsturer, heller holde meg hjemme.

Uhm...poenget var vel her at ikke alle vil være på stønad fra NAV....hvertfall ikke jeg...

Endret 7. mars 2009 av StockDama

[Gjest Cupla]

Jeg klarer ikke å skjønne at noen som er uføretrygdet kan ha råd til sydenture og slikt? Det MÅ da være noe annen inntekt i bildet? Det er rett og slett ikke mulig...

Og jeg syns du skal innrapportere de for svindel, absolutt. Det syns jeg du skulle ha gjort med en gang, naboskap eller ikke. De er svindlere, de burde straffes.

Samtidig så kjenner jeg at det stikker litt, for jeg er ufør og det er helt klart at en del folk syns at jeg er en snylter.

"Heldigvis" så bor jeg i et hus (som jeg arvet av min bestemor, noe som var ganske dyrt i seg selv, og nei jeg får ingen støtte til å dekke dette... jeg får ingenting annet enn midlertidig uførestønad) som er såpass forfallent at det syns, og jeg er kun utendør en eller to ganger i uken. "Heldigvis" har jeg svært lite med folk å gjøre så jeg får ikke slikt opp i ansiktet, men det finnes mennesker som ikke har noen problemer med å fortelle mine foreldre om problemene de føler de har med meg.

Jeg får ingen store summer, langt derifra, jeg har ikke råd til noe annet enn å leve. Og det er jeg så UTROLIG takknemlig for. Jeg takker guder jeg ikke engang tror på for at jeg lever i Norge, og at jeg har muligheten til å overleve. Jeg antar at at folk ser ned på meg og syns jeg er en giddalaus, unyttig snylter bare er betalingen for det. Ingenting er gratis, er det ikke det man sier?

Hvis jeg kunne ha byttet med deg så hadde jeg gjort det. Herregud, når som helst. Hvis det finnes en måte vær så snill å si ifra. Jeg bytter mer enn gjerne.