Du som ikke lar deg irritere

[Gjest Kråkaa]

Vi vet de finnes uten at man må refere;

"Jeg holder meg for god til å irritere meg over hva folk skriver i status-feltet sitt på Fb"

"Hvorfor skifter du ikke kanal om den reklamen er så irriterende?Orker ikke bruke krefter på å irritere meg over det"

"La nå naboen spille høy musikk,det plager iallefall ikke meg"

"Slutt å vær så pirkete,hos meg får gjestene slenge føttene på bordet om de vil uten at jeg irriterer meg over det"

Osv..

Dere som svarer slikt,mener dere det? Blir dere aldri irritert over noe? For det kan til tider virke som om den tanken om å "jeg har bedre ting å bruke krefter på" gjelder alt som andre kan irritere seg over.

Og om dere blir irritert over noe,da burde dere vel bare drikke litt av vidunderkuren dere gir til andre?

Bare lurer..

[Gjest Gjest]

Det morsomme med disse "jeg gidder ikke bruke tid til å irritere meg over noe"-personene later til å irritere seg fryktelig over at andre lar seg irritere over "småting"

[Gjest Gjest]

jeg er vel litt sånn ja..at jeg ikke gidder og bruke energi på og være sint.

kun du som blir sliten av og gå og irritere deg over ting da.

gjort er gjort og man får ofte ikke gjort noe med det.

selfølgelig kan jeg bli irritert jeg også.

men for meg er som regel en spade en spade.

jeg forteller evn vedkommende på en pen måte hva jeg mener om hva den personen har gjort eller sagt.

da er jo saken ute av verden og man kan konsentrere seg om andre og bedre ting i livet.

dem som irriterer seg over lite tror jeg har det ganske godt i livet sitt generellt da.kansje derfor vi klarer det?

[Gjest Wind]

Det morsomme med disse "jeg gidder ikke bruke tid til å irritere meg over noe"-personene later til å irritere seg fryktelig over at andre lar seg irritere over "småting"

Det var akkurat det jeg også tekte.

[Gjest Elastica]

Jeg tror de fleste blir litt irritert over noe, av og til.

Selv kjenner jeg at jeg blir ørlite irritert av å lese en tekst med konsekvent bruk av små bokstaver etter punktum, men har det nok ganske bra i livet mitt likevel.

Statusfeltet på fjesboka, for eksempel, bryr jeg meg ikke noe om.

[Gjest lavt til middels nivå]

Jeg irriterer meg over noe men ikke over alle ting, og så kan det godt hende at jeg irriterer meg over noe som naboen ikke gidder å irritere seg over og omvendt.

Jeg irriterer meg ikke over hva andre skriver i statusfeltet på Facebook men kan forundres over noen. Jeg irriterer meg over naboen min som inngår avtaler om henting som hun ikke overholder.... enda det er hun selv som tar initiativet i ordningen

Jeg velger mine irritasjoner med omhu..

[The Kitten]

Jeg kan irritere meg over ganske mye, men prøver å minne meg selv på at det ikke hjelper.

[Noli]

Jeg har verdens lengst tålmodighet og kan ikke huske sist jeg var irritert for noe. Men når det først "bikker over" blir jeg sint, så kanskje jeg heller burde bli mer irritert.

Jeg irriterer meg heller ikke over at folk irriterer seg, så jeg kommenterer sjelden sånne tråder.

[Norbertine]

Jeg merker jeg irriterer meg litt over folk som irriterer seg over veldig mye.

Som Hanna Kvanmo sa, "Man skal prioritere nøye hva man velger å la seg irritere over". Det er som regel ganske bortkastet.

Men alle irriterer seg vel over noe, jeg irriterer meg selv over f.eks at folk sitter og fikler med ting, høy lyd på tv, lyder og lys når jeg skal sove, skrivefeil, i tillegg til folk som irriterer seg over alt. Men sistnevnte gjelder da bare folk som død og liv skal klage høylytt over det de irriterer seg over, så lenge det er i tråd på KG plager det meg fint lite, og jeg kommenterer det heller ikke.

[Gjest Marie72]

Jeg irriterer meg aldri over andre, men blir ofte ganske irritert på meg selv...

[Pjukset]

Jeg irriterer meg over så mangt, det kan være et orkester av fugler altfor tidlig om morgenen, folk som nyser uten å holde seg for kjeften, folk som snakker for høyt på tbanen, blablabla. Lista kunne blitt lang.

MEN, som med alt annet så har man et valg. Man kan fortsette å fokusere på det som skapte irritasjon, eller fokusere på noe annet og bruke energien på noe mer positivt istedet.

Så da lukker jeg heller vinduet eller putter i en sov-i-ro når fugleorkesteret starter, eller sørger for å ha med ipod på tbanen så jeg slipper å høre folk snakke for høyt.

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg over så mangt, det kan være et orkester av fugler altfor tidlig om morgenen, folk som nyser uten å holde seg for kjeften, folk som snakker for høyt på tbanen, blablabla. Lista kunne blitt lang.

MEN, som med alt annet så har man et valg. Man kan fortsette å fokusere på det som skapte irritasjon, eller fokusere på noe annet og bruke energien på noe mer positivt istedet.

Så da lukker jeg heller vinduet eller putter i en sov-i-ro når fugleorkesteret starter, eller sørger for å ha med ipod på tbanen så jeg slipper å høre folk snakke for høyt.

Hi hi, jeg tar igjen på dem som snakker høyt! Istedenfor å la andre overdøve meg og mine venner begynner jeg bare å snakke like høyt eller høyere enn dem, og da skjønner de hvor irriterende det er... Det verste var da jeg satt på en pizzarestaurant med litt gjallende akustikk med en svær gjeng med amerikanere like ved. De snakka så høyt at vi som satt ved samme bord ikke hørte hva vi sa til hverandre. Det bedra seg betraktelig da jeg en stund snakka kjempehøyt på norsk. :-) De er ikke slemme, de har bare en annen kultur. Og det er kjempegøy å snakke så høyt, det er liksom ikke "lov" ellers. ;-)

[Fortunatus]

Men til en viss grad hjelper det i allefall meg når det er noe som irriterer meg, så gjør det ikke tilbake.

Når folk stiller seg øverst i rulletrappa for å sladre sladder, så vet jeg til neste gang at det var fryktelig irriterende for folk som skulle opp rulletrappa!

Hvis man aldri blir irritert av noe, må man jo ofte være en som driver og irriterer folk.

[NoN@me]

Hvor høy terskel man har for å la seg irritere kan man i stor grad påvirke selv med litt egeninnsats.

Det går faktisk an å snu fokuset på irritasjoner over bagateller som i bunn og grunn er meningsløse (som f.eks statusfeltet på facebook...) til å heller fokusere på noe annet, mer positivt.

Og hvis man nå må irritere seg, så kan man jo bare hoppe over å sen den tv-serien, lese det bladet eller gå inn på den nettsiden, det er ikke verre enn det.

[Norbertine]

Hmm, jeg irriterer meg litt over folk som bruker "fancy" farger og skrift i forumet som gjør at det blir vanskeligere å lese.

[Suzy]

Det morsomme med disse "jeg gidder ikke bruke tid til å irritere meg over noe"-personene later til å irritere seg fryktelig over at andre lar seg irritere over "småting"

Vi har vel alle vårt, tenker jeg

[Pjukset]

Hmm, jeg irriterer meg litt over folk som bruker "fancy" farger og skrift i forumet som gjør at det blir vanskeligere å lese.

[Gjest irritert]

Jeg irriterer meg over folk som skal kritisere ting de ikke gidder å sjekke ut hva er. De har bare bestemt seg for at det er idiotisk.

[Gjest Langsyne]

Dere som svarer slikt,mener dere det? Blir dere aldri irritert over noe? For det kan til tider virke som om den tanken om å "jeg har bedre ting å bruke krefter på" gjelder alt som andre kan irritere seg over.

Og om dere blir irritert over noe,da burde dere vel bare drikke litt av vidunderkuren dere gir til andre?

Bare lurer..

Jeg blir irritert for mye, jeg. Dyremisshandling, folk som har ekle holdninger og lar det gå ut over andre, folk som skaper mer problem ut av noe enn det egentlig er, folk som tåler mer av andre enn de tåler for sitt eget vedkommende, folk som ikke eier ydmykhet eller kritisk sans, osv. Men hva folk skriver i facebook statusfeltet sitt velger jeg rett og slett å ikke irritere meg over. Jeg kan faktisk synes at ting er koselig, "offentlig synliggjøring av et humør eller hva man har gjort idag for alle vennene sine på fb", oj jeg merker bare ikke at det irriterer meg langt inn i hjernebarken.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er en av de som ikke irriterer meg så mye for småting, men det betyr ikke at jeg ikke irriterer meg. Dette irriterer meg:

- Folk som bryter eller glemmer avtaler

- Når internett ikke virker blir jeg irritert

- Når folk prøver å ta kontakt med meg etter jeg har sovnet i sofaen (folk må gjerne bråke rundt meg, så lenge de ikke forventer noen respons)

Ellers vil jeg si jeg irriterer meg veldig lite, men jeg synes det er trist at mange irriterer seg så mye over småting, når de egentlig har veldig mye å være glad for.